*Nettavisen* Nyheter.

Milliardene det er lett å glemme

Foto: Gunnar Stavrum (Nettavisen)

Papiravis-ledere har lett for å glemme milliarden de får i skjult statsstøtte.

18.11.09 09:31

Fargen er i ferd med å komme tilbake i kinnene blant lederne for norske papiraviser. Både Schibsted og A-pressen (som eier 50 prosent av Nettavisen) har levert brukbare resultater etter omfattende kostnadskutt.

Dette tilslører et viktig faktum: Så godt som alle lønnsomme mediaøkterer i Norge holdes i live ved hjelp av omfattende offentlige støtteordninger. Nettavisene er unntaket, vi får ikke fem øre. I resten av bransjen er det omtrent tre ganger mer pressestøtte per journalist enn det er jordbruksstøtte per norske bonde!

- Papiravisene tjener penger igjen, men det burde vært nettavisene som gjorde det, skriver leder for Etterbørs-redaksjonen i Dagens Næringsliv, Trygve Aas Olsen, i dagens avis.

Han har helt rett. Dessverre gjør han ikke stort for å forklare hvorfor det er sånn.

Og det er kanskje ikke så rart at det er fort gjort å glemme de 1,2 milliarder kronene Dagens Næringsliv og de andre papiravisene årlig får i momsfradrag.

Det kan legges til at avisen Aas Olsen daglig arbeider i årlig fikk store millionbeløp i direkte statsstøtte da avisen slet på midten av 80-tallet. Også det er fort gjort å glemme.

Nettavisen har daglig rundt 320.000 lesere. Det er omtrent like mange som papiravisen Dagens Næringsliv. Vi har 35 journalister, og samtlige er finansiert av annonseinntekter. Ikke fem øre kommer fra staten - verken direkte eller indirekte. Nullsats på moms gir til sammenlikning papiravisen Dagens Næringsliv rundt 75 millioner kroner i indirekte statsstøtte. Selv i et rekordår som 2007 ville DN gått i null uten moms-pressestøtten. I år ville det vært ragnarokk.

Klikk på bildet for å forstørre.

Avisen slipper nemlig å betale merverdiavgift for løssalg og abonnementsinntekter på rundt 300 millioner kroner, men får fradrag for moms for alle egne kostnader (såkalt nullsats på moms). Det er fort gjort å glemme slikt når man sitter i et glasshus.

- Papiravisenes comeback skyldes ikke økte inntekter. Både annonsekjøpere og aviskjøpere kjøper mindre enn før. Det er kostnadskutt som gjør at det nå ser bedre ut på bunnlinjen, skriver Trygve Aas Olsen.

Og det er riktig nok, men det er altså milde gaver fra staten som gjør at det i hele tatt er noen bunnlinje å snakke om. Papiravisen Dagens Næringsliv går for øvrig med underskudd selv etter statsstøtten.

Etterbørs-lederen har rett i at kostnadskutt før eller siden får konsekvenser for kvaliteten. Og til nå har nettavisene trosset naturlover og urimelig konkurranse mot statsstøtte konkurrenter. Med en voldsom leserstøtte i ryggen har nettavisene overtatt det meste av nyhetsjournalistikken. Skjærer man bort kuriosa og trimstoff i Trygve Aas Olsens daglige avis, vil han se at de aller fleste dagsaktuelle nyheter ble fortalt av nettavisene dagen før.

Unntaket er kostbare og store undersøkende prosjekter. Der har papiravisene og fjernsynsredaksjonene fortsatt hegemoniet. Det kan henge sammen med at de får NRK-tilskudd, momsfritak og direkte pressestøtte for nærmere fem milliarder kroner i året.

Dette forstod tidligere kulturminister Trond Giske, som nedsatte et nytt mediestøtteutvalg for å se på alle støtteordningene bortsett fra NRK-lisensen.

Løsningen er nærliggende: I stedet for å støtte produksjon og distribusjon av papir, bør eventuell statsstøtte går til å støtte journalistikk.

Kanskje spesielt der leserne tydeligvis ønsker å få den, nemlig på nett.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.