RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Milliardtap på tog-kaos

Foto: Solum, Stian Lysberg (SCANPIX)
Sist oppdatert:
Bare i Oslo-området koster togforsinkelsene samfunnet rundt 1,2 milliarder kroner i året. Kan ikke politikerne regne?

Norge er kanskje verdens rikeste land. Vi har et oljefond som nærmer seg 3.000 milliarder kroner, og landet har skrikende behov for å ruste opp tog- og veinettet - en oppgave som enkelt kan settes bort til utenlandske entreprenører og som dermed skaper minimalt med press i norsk økonomi.

Likevel investerer Stortinget i vei og tog i en fart som ikke engang holder tritt med den årlige slitasjen. Selv u-land har mer motorvei enn Norge, og NSB har opplevd historiens marerittsperiode.

Det store spørsmålet er hvorfor rikspolitikerne ikke har vilje og evne til å få gjort noe.

Professor Dag Morten Dalen ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI har regnet på hvor store de samfunnsøkonomiske tapene er på forsinkelsene bare i Oslo-området. Hans konklusjon er at tidstapet for de 307.000 passasjersforsinkelsene bare i januar har en samfunnsmesssig kostnad på 100 millioner kroner. Et lignende regnestykke for februar gir et tap på 92 millioner kroner.

Dersom professoren har rett, koster altså togkaoset samfunnet anslagsvis 1,2 milliarder kroner i året - bare i Oslo.

Hvor store tapene er i hele landet, er ukjent. Men bare tidsgevinsten antyder samfunnsmessig nytte på mange titalls milliarder kroner i året dersom togene gikk i rute og atskillig raskere enn i dag - og veinettet ble opprustet tilsvarende.

Dette vet finansminister Sigbjørn Johnsen. Som fylkesmann skrev han et glimrende leserinnlegg om behovet for å investere 400 milliarder kroner i vei og jernbane. Når statsbudsjettet kommer i oktober, får vi se om den jordnære politikerne lar handling følge ord.

Les også Nett på sak:Hva nå, Sigbjørn?

Samfunnsøkonomene er opptatt av kapasiteten i økonomien. I deres modeller hjelper det ikke å bevilge mer penger til jernbanebygging hvis alle som bygger jernbaner allerede er i arbeid (det vil bare presse opp prisen uten å gi mer togspor). Denne logikken ligger bak Oljefondets gigantinvesteringer på verdens børser.

Problemet er bare hvordan de har tenkt å ta pengene hjem igjen. Idéen er å ha penger til å dekke fremtidige behov for trygd og pleie under eldrebølgen. Den store gåten er hvordan man da skal ta hjem pengene uten å skape tidenes press i økonomien. Problemet med eldrebølgen er jo nettopp mangelen på kapasitet eller ledige friske hender!

De aller fleste vil være enige om at vi ikke bør bruke oljeformuen til å betale for løpende driftskostnader. Men det er akkurat hva Stortinget gjør. De skiller ikke mellom penger til lønn og penger til en investering med lang samfunnsøkonomisk nytte.

Det er grunnen til at finansminister Sigbjørn Johnsen ikke vil forstå brevet han selv har sendt.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere