RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Miniguide til Dubrovnik

Rett utenfor bymurene er det fine strender.
Rett utenfor bymurene er det fine strender. Foto: pipia (Thinkstock)
Sist oppdatert:
Norwegian og SAS starter begge opp direkteruter til Kroatias vakre perle i sommer.

I middelalderen var Dubrovnik den eneste frie bystat i det østlige Adriaterhavet, og den oppnådde siden en bemerkelsesverdig høy status. Dette kan du avlese i den verdenskjente gamlebyens vel bevarte arkitektur. I tillegg til selve byens attraksjoner er Dubrovnik et ypperlig utgangspunkt både for seil- og badeferie.

Fakta om Dubrovnik

Hvor Havneby helt sør i Kroatia, også kalt Adriaterhavets perle.
Når Vår og høst unngår du de største folkemengdene.
Hvorfor Den UNESCO-beskyttede perlen er én av de vakreste og best bevarte byene ved Middelhavet.

Land Kroatia
Innbyggere Ca. 45 000
Tidssone GMT +1
Valuta 1 Kuna (HRK) = ca. 1 kr
Nødnumre Generelt nødnummer (politi, sykehus, brann) 112. Politi direkte 192, ambulanse 94, veihjelp 987
Elektrisitet 220V

Turistinformasjon

Slik kommer du til Dubrovnik

Norwegian starter opp direkte flyvninger 5. mai fra Gardermoen, mens SAS flyr ruten fra 26. juni til 10. august. Charteroperatørene Apollo og Ving arrangerer turer til Dubrovnik-området. Albatros Travel har også Dubrovnik som reisemål.

Kom deg rundt i Dubrovnik

Selve gamlebyen er bilfri, og hele byen er temmelig overkommelig til fots, mens du kan leie bil, moped eller ta taxi for å komme deg rundt til dens umiddelbare nærhet. Kroatia har i tillegg et godt utbygd bussystem. Det er noe billigere å kjøpe bussbilletter fra aviskiosker (tisak) enn hos sjåføren. Det går også en rekke ferger til øyer og andre kystbyer.
> Croatia traveller

Før du drar til Dubrovnik

Les «Dubrovnik: A History» av Robin Harris trekker trådene fra tiden som en ubetydelig bosetning på 600-tallet, via Napoleons erobring til bombardementet i krigsårene på 90-tallet.

Se «Libertas» er en kroatisk-italiensk samproduksjon, som viser hvordan man med diplomatiske midler på 1500-tallet styrte klar av kampen mellom områdets to store imperier – det osmanske og det venetianske.

Hør Gibonni er én av landets mest populære artister og albumene «Unca fibre» og «Mirakul» gode å begynne med. Kroatisk popmusikk er ikke ulik italiensk canzone, med elementer av tradisjonell folkemusikk.

App Dubrovnik In Your Pocket 21 kr (Apple)

Orienter deg i Dubrovnik

Gamlebyen kalles Stari Grad og er relativt liten. Den omsluttes nesten i sin helhet av en gedigen bymur. Hovedutgangspunktet er gågaten Placa, som skjærer gjennom i østvestlig retning. Her kan det bli ufattelig folksomt, så det anbefales å ta noen steg vekk herfra, i alle fall i høysesongen. Særlig sør for Placa er det fint å gå seg bort.

Av Dubrovniks rundt 45 000 innbyggere bor færre enn tusen i gamlebyen Stari Grad.

Få med deg i Dubrovnik

1. Stari Grad

Gamlebyen er Dubrovniks hovedattraksjon. Den er bevart omtrent i sin helhet fra før renessansen, og preges av både venetiansk og bysantisk arkitektur. Byporten fra 1537 er et naturlig stoppested. Det samme er Onofriofontenen, som ligger i begynnelsen av marmorgågaten Placa. Den ble oppført i 1428, som en del av et større vannledningssystem.

2. Seiltur

Mange reiser til Kroatia for å seile ut til og mellom de mange og vakre øyene, og i marinaen nord for byen ligger hundrevis av seilbåter fortøyd. Her finner du også utleiere, men det kan være en fordel å ordne dette på forhånd før du reiser.

> Croatia Yacht Club
> Navigare Consult
> Inspiratour

3. Strendene

Rundt Dubrovnik er vannet krystallklart og strendene lett tilgjengelige. Selv hotellenes «egne» strender er i hovedsak offentlige, med noen få unntak. På den populære Banje-stranda øst for gamlebyen, som blir ganske pakket midt på sommeren, ligger for øvrig herlige Eastwest Beach Club, der også mange av Kroatias rike og berømte samles.

4. Øyhopping

Midt på sommeren blir det veldig hett i denne delen av Middelhavet, og da er det godt å komme ut på havet. Øyene Mljet og Blato er to naturlige stoppesteder om du hopper på én av de mange fergene som trafikkerer øyene. Førstnevnte anses som en av Middelhavets vakreste, uberørt med store skogområder, små kystlandsbyer, og med en nasjonalpark som alene er verdt et besøk. På øya Korcula ligger den godt bevarte middelalderbyen med samme navn, hvor Marco Polo angivelig ble født.

Spis godt i Dubrovnik

Det kroatiske kjøkken er typisk middelhavsmat, med mye olivenolje og polenta. Påvirkningen fra Italia er stor, med betydelige innslag av pasta og risotto, for ikke å snakke om pizza. OBS: Fisk er ofte påfallende dyrt, den lange kysten tatt i betraktning.

Nautika anses som én av landets beste restauranter, med sin utpregete moderne tilnærming til middelhavskjøkkenet.
Brsalje 3

Dubrovacki Kantun har en rustikk sjarm og god meny fylt av spesialiteter fra regionen.
Boskoviceva ulica 5

Sesame ligger bare hundre meter fra gamlebyen og er et godt valg for deg som vil spise i litt mer uformelle omgivelser.
Dante Alighieria-gaten

Bo godt i Dubrovnik

Luksus: Fra Grand Villa Argentina har du en slående vakker utsikt over gamlebyen. Hotellet består av fire villaer samt et spa og velværesenter. Ett av landets flotteste hoteller.

Middels: Nybygde Hotell Adria ligger knapt to kilometer fra gamlebyen. Alle rom har balkong med utsikt over Elafiti-øyene og Lapadbukta.

Budsjett: Like utenfor bymuren i vest står det ofte titalls mennesker som kjemper om å få akkurat deg til å leie rom i deres gjestehus, leilighetshotell eller hostell. Det kan være en god og billig løsning, og Villa Saraca er et fint alternativ blant de som tilbys.

ABONNER PÅ REISER & FERIE digitalt eller på papir

Visste du at den årlige Dubrovnik Sommerfestival strekker seg fra 10. juli til 25. august, og fyller byen med konserter, sportsarrangementer og teater.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere