Gå til sidens hovedinnhold

Ministeren slår kraftig tilbake mot «Arkitekturopprøret Norge»: – I beste fall et sidespor i debatten

Bevegelsen får stadig flere støttespillere, men Høyre-politikeren mener debatten er noe unyansert.

Tirsdag omtalte Nettavisen Instagram-gruppen Arkitektopprøret Norge, som tar for seg det de mener er en kritikkverdig utvikling i arkitekturen i landet - og spesielt hvordan nybygg utformes i Oslo.

På kort tid hadde kontoen fått over 11.000 følgere, og mennene bak gruppen, Erik Holm og Saher Sourouri, forteller til Nettavisen at de har mottatt mange støttemeldinger og fått ytterligere flere tusen følgere etter at saken ble omtalt i media.

En av dem som uttalte seg i saken, og som heier på duoen, er byråd for byutvikling i Oslo, Rasmus Reinvang (MDG). Han sa til Nettavisen at noe av problemet i dag er at kommunen ikke kan stille krav som går på farger eller estetikk i reguleringssaker. Lovverket her er det Kommunal- og moderniseringsdepartementet med Høyres Nikolai Astrup i spissen som råder over, ifølge Reinvang.

Kritiserer debatten

Nettavisen har i ettertid konfrontert kommunal- og moderniseringsminister Astrup (H) med kritikken. Han mener det er fint med debatt, men er også klar på at diskusjonen om «pen» og «stygg» arkitektur i beste fall er et sidespor i debatten.

– Jeg synes det er positivt med debatt og engasjement rundt arkitektur og boligbygging. Selv mener jeg at det er viktig å bygge på en bærekraftig måte, som fungerer både økonomisk, miljømessig og sosialt. Hvis vi skal bygge for fremtiden, må vi bygge boliger med høy kvalitet i inkluderende nabolag med menneskevennlig og variert arkitektur. Det er gode grunner til at vi har revet og bygget nytt gjennom tidene, så debatten blir litt unyansert hvis man tar utgangspunkt i at alt var bedre før, sier Astrup til Nettavisen.

Les også: Er Obos blitt til Oslos boligspekulant?

– Hvorfor får ikke kommunene lov til å stille krav til farger og estetikk, slik Reinvang påstår?

– Kommunene har stor frihet til å stille krav, både når det gjelder valg av farger, materialer og utforming av bygg. Det kommer klart frem av plan- og bygningsloven. Men det kan virke som kommunene ikke er så flinke til å ta i bruk denne handlefriheten, sier Astrup.

Håper ministeren lytter

Holm og Sourouri reagerer på uttalelsene om bærekraftig bygging:

– Det er selvsagt ingenting i veien med å ta i bruk moderne teknologi som sikrer klimavennligere løsninger når man bygger i klassisk stil i dag. Opplevelse av skjønnhet er et grunnleggende menneskelig behov og underskudd på sådan forårsaker mistrivsel og uhelseog offentlige rom som myndighetene skaper. Dette er kjernen i saken. Vi håper at ministeren lytter til budskapet og tar det på alvor, sier Holm til Nettavisen.

Skaperne av bevegelsen peker også på Storbritannia, der store endringer i stedsutviklingspolitikken i favør økt brukerpåvirkning er nylig blitt politisk vedtatt.

– Det er hyggelig å lese at ministeren ønsker debatten velkommen. Vi deler hans ønske om et menneskevennlig og bærekraftig stedsutvikling. Men vi opplever imidlertid at ministeren skjuler seg bak vage og generelle formuleringer. Problemet er at stedsutvikling er et område med stor manglende politisk styring.

Utbyggere åpner opp

Nettavisen har også vært i kontakt med utbyggere og ingeniører som støtter arkitekturopprøret. Flere med kjennskap til prosessene forteller at det «er mange kameler som må svelges» for å få sikret seg kontraktene til større byggeprosjekter.

– Utbyggere har stor frihet til å bruke det som er fellesskapets anliggende som sin private melkeku ved å lage bygninger hvor maksimering av inntjening er det eneste som betyr noe. Resultatet er at både arkitekter og befolkning har minimal påvirkning på hvordan våre byer utvikles. Dette mener vi er et stort demokratisk problem. Vi ønsker oss en mer kunnskapsbasert politikk der det bygges med utgangspunkt i befolkningens ønske, og ikke på utbyggere og smaksdommernes premisser, raser Holm.

Tema i Høyre

Stortingsrepresentant i Høyre, Stefan Heggelund, støtter arkitekturopprøret. I samtale med Nettavisen ble det klart at politikeren ikke hadde en klar løsning på utfordringen, men at han forventet at noe måtte skje.

– Helt ærlig så tror jeg både jeg og disse kontoene på sosiale medier traff en stemning. Folk begynner å få nok av hvordan deres egne tettsteder eller byer enrettes så fullstendig, sa Heggelund da.

Les også: Alt du må vite om korona-vaksinene: Bivirkninger, effektivitet, doser - og hvilken får du?

Han får nå støtte av Astrup.

– Jeg er enig med Heggelund i at det er et mål å bygge mer variert, mer sosialt bærekraftig og mer inkluderende og menneskevennlig. Bare da kan vi bygge boliger og bygg som kan stå i mange generasjoner fremover, svarer Astrup sin partikollega.

«Pent» og «stygt»

Han er likevel klar på en ting: Det blir for enkelt å si at noe er objektivt pent og noe objektivt stygt:

– Det vil alltid være ulike syn på arkitektur og hva slags bygg som er pene og hvilke boliger vi vil bo i. Jeg mener derfor at en debatt om «pent» og «stygt» er et sidespor. Det er også viktig å huske at det er mange grunner til at vi ikke bygger på samme måte i 2021 som vi gjorde for 200 år siden. Det handler blant annet om å bygge bygg som folk trives i, som folk har råd til å kjøpe, og som er bra for miljøet. Det finnes også mange gode eksempler på moderne arkitektur som folk trives i. Men en debatt om hvordan vi bygger for fremtiden – med gode, inkluderende nabolag med menneskevennlig og variert arkitektur – ønsker jeg velkommen! sier Astrup.

Holm og Saher mener dog det er tid for mer handling, og mindre ord. Skaperne av bevegelsen anklager ministeren for å ikke vite nok om saken - og viser til det de mener er stor misnøye i befolkningen generelt.

– Det finnes en god dokumentasjon på at det store flertallet av befolkningen foretrekker klassisk arkitektur. Dette er ikke et spørsmål om «før» og «nå» eller 2021 vs 200 år tilbake som Nikolai Astrup sier, men et spørsmål om hvilke arkitektoniske kvaliteter som er trivselsfremmende, sier Holm.

Og legger til:

– Det kan synes som ministeren ikke er kjent med denne typen kunnskap ettersom han hevder at stygt og pent er bare en smakssak. Det finnes mange studier som har dokumentert at opptil 80% av befolkningen foretrekker klassisk arkitektur fremfor de stilartene som har vært dominert i senere tid, likevel bygges det absolutt ingenting av dette.

På spørsmål om departementet har vurdert handling, gjennom endringer i lovverket, svarer Astrup:

– Vi er alltid åpne for innspill til hvordan lovverket kan bli bedre. Men kommunene har allerede en vid adgang til å stille krav, så man kan også spørre seg om de bruker den godt nok.