En kvinne i 60-årene er i Oslo tingrett dømt til ett års fengsel for å ha mishandlet sin datter over en periode på ti år. Kvinnen er også dømt til å betale 170.000 kroner i erstatning til datteren, samt å ikke på noen måte ta kontakt med henne på ubestemt tid.

Av dommen går det fram at jenta ble utsatt for alvorlig fysisk og psykisk mishandling gjennom store deler av barndommen. Moren og datteren bodde på flere steder i og rundt Oslo. Barnevernet mottok bekymringsmeldinger en rekke ganger, men grep aldri inn for å redde jenta ut av mishandlingen. Les hva barnevernet svarer lenger nede i saken.

Moren nekter straffskyld.

- Retten har ikke lagt vekt på tiltaltes forklaring. Tiltalte mener retten har lagt feil faktum til grunn, sier hennes forsvarer, advokat Siri Barfod, til Nettavisen.

- Tiltalte har gitt uttrykk for at hun ønsker å anke saken. Det er 14 dager å bestemme seg på, sier hun.

- Saken har vært en stor påkjenning for fornærmede. Hun er fornøyd med at tiltalte ble domfelt for forholdene, sier datterens bistandsadvokat, Elisabeth Tangen Tørresby, og legger til:

- Jeg er som fornærmedes bistandsadvokat svært kritisk til at barneverntjenesten til tross for en rekke bekymringsmeldinger ikke grep inn og beskyttet fornærmede mot situasjonen i hjemmet, sier hun.

Les også: Barnevernet lot jente overnatte hos overgriper

Fysisk og psykisk vold

Moren er dømt for å ha mishandlet datteren fra 1998 til 2007. Ifølge dommen har overgrepene blant annet bestått i:

• Slag med flat og/eller knyttet hånd mot ansiktet og kroppen.
• Slag med gjenstander som belte og lampe i hodet og/eller mot på kroppen.
• Dratt henne ut av sengen, dratt henne langs gulvet, slengt henne mot veggen.
• Lugget henne og sparket henne i kroppen.
• Kastet gjenstander som askebeger, tallerkener og annet kjøkkenutstyr mot henne.
• Trusler om å drepe henne.
• Jevnlige aggressive og truende verbale utbrudd hvor hun har trampet rundt i boligen og skreket, kastet gjenstander ukontrollert rundt seg.
• Fremsatt en rekke nedsettende uttalelser, som at datteren var stygg og skitten, «du er ikke datteren min lenger» eller lignende.

Fra jentas forklaring

I Oslo tingrett fortalte jenta blant annet at hun en gang hadde bedt moren stoppe å være voldelig. Moren hadde da svart med at hun skulle «vise hva vold var» og slått henne så hardt at hun fryktet at hun hadde fått hjernerystelse.

I forbindelse med en annen voldsepisode, forklarte jenta at hun hadde rømt inn på et rom, låst døra og sagt at hun ville ringe barnevernet. Moren hadde da sagt at hun i så fall ville drepe jenta før barnevernet kom.

Debatt: Barnevernets manglende kompetanse ødelegger liv

Jenta var også redd for konsekvensene, hvis andre skulle oppdage at hun ble slått av moren. Derfor forklarte hun blåmerker laget av moren, med at hun for eksempel hadde falt.

Rømte fra mor

Til slutt rømte jenta fra sin mor. Da hadde hun blitt 16 år gammel, og mishandlingen og truslene var blitt så alvorlige at hun, i følge egen forklaring, «fryktet at hun kom til å bli drept innen kort tid». Hun bodde da først hos annen nær familie, før hun fikk bolig gjennom barneverntjenesten.

I ettertid har datteren utviklet posttraumatisk stresslidelse, tilbakevendende depressiv lidelse og angst. I dag sliter hun med redusert arbeidsevne og fungering i dagliglivet.

- Skjære over strupen

Som en del av bevisføringen i tingretten, ble det lagt fram en rekke bekymringsmeldinger til barnevernet gjennom årene.

De første meldingene som er dokumentert i dommen, stammer fra våren 2003 - altså mer enn fire år før jenta flyktet.

En profesjonell utleier kontaktet sosialtjenesten og fortalte at moren hadde tatt kontakt og bedt dem stoppe et krav om manglende betaling fra å gå til inkasso.

Les også: Barnevernssak blir filmdrama: – Norge får stempel som et inhumant land som stjeler barn

Moren hadde gitt beskjed om at hvis inkassosaken ikke ble stoppet, så ville hun «først skjære over strupen på datteren og deretter på seg selv».

Dette ble videreformidlet til barnevernet.

Sosialtjenesten hadde denne våren også hatt direktekontakter med mor og datter som gjorde dem bekymret for situasjonen. Moren sov gjennom hele dagen mens datteren var alene, og sosialtjenesten trodde at det var snakk om psykiske problemer eller rusproblematikk.

Far sa jenta kunne bo hos ham

Sommeren 2003 mottok barnevernet en anonym bekymringsmelding. Varsleren, som var nabo til den lille familien, fortalte om en rekke urovekkende situasjoner. Jenta hadde dårlige klær og tok mer vare på moren enn omvendt. Ofte så det ut som om jenta hadde grått, samtidig som hun alltid tok moren sterkt i forsvar. Moren fremsto beruset når hun var ute, men naboer turte ikke å si noe fordi hun var aggressiv.

Den sommeren ringte jentas far to ganger til barnevernet. Han sa at moren var psykisk syk og at jenta var sliten. Han sa at jenta kunne bo hos ham, men at han selv ikke turte å snakke med moren av frykt for fysiske angrep fra henne. Han fortalte også at moren hadde gjort hærverk hos ham, fordi han sa nei til å betale en regning for henne.

Politi rykket ut

Sommeren 2004 rykket politiet ut til en krangel mellom jentas mor og far på offentlig sted. Politiet beskrev hvordan moren hadde truet eller forsøkt å slå faren med en gjenstand mens datteren var til stede.

Den samme sommeren skrev sosialtjenesten i kommunen til barnevernet at moren var i mental ubalanse og at dette skapte svært uforutsigbare rammer for barnet.

Varslet av kvinnens familie

Mot slutten av 2005 eskalerte bekymringsmeldingene. Flere ringte og uttrykte sterk bekymring for jentas situasjon, og uttrykte også at moren var flink til å snakke for seg, slik at hun fikk det til å se bedre ut enn hva det egentlig var.

En kveld hadde mor gått «på fylla» mens datteren var hjemme alene.

Les også: Dømt for voldtekt i piratdrosje

Både faren og barnevernet kom hjem til jenta denne kvelden. Barnevernet skriver fra besøket at jenta først ikke ville åpne døren for barnevernet, og sagt at alt var bra. Etter hvert hadde hun begynt å fortelle at hun hadde hatt et vanskelig i mange år, og at hun forsøkte å få moren til psykiatrisk behandling, men at moren ikke ville. Hun fortalte også at moren var utagerende, og datteren viste barnevernet merker på veggene etter ting som moren hadde kastet.

Da moren kom hjem fra «fylla» samme kveld, hadde hun blitt utagerende, politiet ble tilkalt og moren ble innlagt på psykiatrisk sykehus.

- Skjedde ikke noe

Moren var nå til behandling i en lengre periode. I en undersøkelsesrapport fra barneverntjenesten, som ble avsluttet i juni 2006, står det blant annet at moren hadde store rusproblemer, og at dette påførte jenta opplevelser som gjorde henne redd og bekymret, og at hun fikk for mye ansvar hjemme.

Barnevernstjenesten mente likevel at jenta kunne bo hos mor, hvis mor sluttet å ruse seg, og at hun avla jevnlige prøver for å påse at hun ikke brukte rus.

Jenta flyttet altså tilbake til mor, der hun forklarte i retten at mishandlingen av henne fortsatte. Fra hennes forklaring står det: «Selv om barnevernet ble koblet inn, skjedde ikke noe. (Datteren) tenkte da at hun måtte ordne opp i situasjonen selv».

Sommeren 2007 rømte hun fra moren. Selv om jenta nå fortalte at moren var voldelig og svært utagerende overfor henne, forsøkte barnevernet likevel å bedre forholdet mellom henne og moren.

Barnevernet forsøkte å skape dialog mellom mor og datter. Jenta gikk da i samtalemøter med moren, samtidig som moren utenfor møtene ringte datteren og truet henne på livet og skjelte henne ut. Etter hvert opphørte samtalemøtene.

- Vi har aldri alle opplysninger

Barnevernet i Ås kommune, sør for Oslo, var blant de som fikk bekymringsmelding om jenta og hennes mor. Av hensyn til taushetsplikten kan barnevernet ikke kommentere saken spesifikt, da det ikke foreligger samtykke til det. Leder for barnevernet i Ås, Heidi L. Bordi, kommenterer derfor helt generelt hvordan bekymringsmelding vurderes og hvordan familier får hjelp.

Hun sier at barneverntjenesten må gjøre vurderinger ut fra informasjonen de besitter, og at den ofte er begrenset.

- Vi som barnevern må gjøre vurderingen ut fra den informasjonen vi har. Vi vil aldri ha full innsikt i alt. Det vil alltid være barn som ikke ønsker å fortelle hvordan de har det. Barn har i seg en veldig lojalitet til foreldrene sine, selv når de har det vanskelig. Foreldre forteller heller ikke alt, og instanser rundt vet ikke alt som skjer, sier Bordi, og legger til:

- Det er klart at hvis vi i etterkant får vite om hvordan det var den gang, så kan man si at her skulle man gjort det annerledes, men på det tidspunktet var ikke det mulig ut fra den informasjonen vi hadde da.

Bordi sier at barnevernet i utgangspunktet ønsker å hjelpe familien slik at barn kan bo i familien sin. De er avhengig av samarbeid med familiene, fordi alle tiltak barneverntjenesten vedtar, krever samtykke fra familiene.

- Barn skal ha det veldig vanskelig hjemme før vi flytter barn, eller pålegger hjelpetiltak. Den type tvangstiltak er det ikke barnevernstjenesten som vedtar. Hvis barn skal flyttes eller tvangstiltak igangsettes, så fremmer barnevernet sak om dette til fylkesnemnda som tar avgjørelsen om dette, sier Bordi.

- Kan gjøre feil vurderinger

- Denne saken handler om et barn som ble mishandlet i sitt hjem uten at barnevernet flyttet barnet. I andre saker har barnevernet fått kritikk for å ta barna fra foreldrene. Tror du barnevernet generelt er for restriktive med å ta barna fra foreldrene, eller tror du det ikke skjer ofte nok?

- Det er helt umulig å svare på generelt. Jeg tenker at dette er veldig vanskelige vurderinger, og dette er ikke et feilfritt systemet. Noen ganger gjør man feil i sine vurderinger, sier Bordi.

- Barnevernet jobber med noe av det aller vanskeligste i samfunnet. Vi pirker borti hvordan foreldre utøver foreldreskapet overfor barn. Vårt mål vil alltid være å hjelpe barn og familier til å få det bedre sammen, slik at barna kan vokse opp hos foreldrene sine, men noen ganger ser barneverntjenesten at til tross for alle de tiltak som er mulig å sette inn, så kan ikke barna bor hjemme, sier hun.

Les også: Hat, kjærlighet og voldtektsanklager: Frikjent for voldtektsanklagene fra eksen