Gå til sidens hovedinnhold

Monarkiet vårt er en bauta over folkestyret

En av vår tids største misforståelser er når liberalister og sosialdemokrater tror de er ideologisk forpliktet til å være republikanere.

Av Øyvind Søtvik Rekstad, taleskriver og skribent

Dette er en kommentar. Det er skribentens holdning som kommer til uttrykk.

På denne dagen for 115 år siden ble prins Carl av Danmark valgt til konge av Norge. I motsetning til konger flest ble han valgt av folket. I det minste av mennene.

Hele 78,9 prosent av dem som stemte stilte seg bak den blivende kong Haakon VII. I et gjenfødt Norge hvor brystene bevet av demokratiske følelser etter et halvt årtusen uten selvstendighet, var støtten til monarkiet like rungende.

Les også: Kan kongen mene noe om noe som helst?

Rojale Vestfold

Aller mest rojalistiske var borgerne i Vestfold, hvor hele 93,4 prosent stemte på den danske prinsen. «Republikanerne» i skisportens vugge, Telemark, var nede i 58,9 prosent. Gudfryktige Vest-Agder lå på 59,6 prosent.

På mange måter er det lett å forstå at monarkiet skriker mot enhver moderne demokrats sjel. Men det er det vi har. Og det funker.

Mens regjeringen, ledet av republikaneren Christian Michelsen, hadde ønsket å utnevne kongen ved dekret, var det den unge prinsen selv som insisterte på folkeavstemning.

Allerede her brister altså den slitesterke klisjeen hos dagens liberalister, sosialister og sosialdemokrater om at styreformen vår er udemokratisk.

«Prinsipiell motstand» mot monarkiet er blitt et symbolsk fikenblad. I virkeligheten står kongehuset som en bauta over det velfungerende folkestyret vi har bygget opp. En høyst demokratisk bauta.

Etter min mening bunner den feilaktige oppfatningen om monarkiet i misforståelser om hva en statsforfatning egentlig er, og i manglende kunnskap om hvordan en styreform blir til.

Det holder med et ørlite dypdykk i det undervurderte skolefaget historie for å rette på dette.

Les også: En akademikers bekjennelser: Vi som ødelegger verden

Om å rappe klær

Det er ikke godt å si hvorfor så mange sosialdemokrater fortsatt tviholder på klisjéen «jeg er egentlig republikaner, men…». Kanskje er de ideologiske skillelinjene så utvisket at man føler behov for å vifte med en kjepphest for å vise at man fortsatt er til.

Kanskje har konservative og sosialdemokrater rappet så mange klær fra hverandre at de sistnevnte må holde opp et lysrosa lendeklede for å skjule at de ikke har så mange plagg på.

Noen vil fortsatt hevde at monarkiet er en følelsesstyrt, irrasjonell styreform. Men skal man uttale seg om styreformers rasjonalitet, må man først forstå at en statsforfatning er en sammensatt plante som blir til over tid, med sterke forgreininger til samfunnet rundt seg.

De forsøker muligens å bli kvitt stempelet «salongsosialister», men nøler med å ta tak i skjevhetene i bolig- og arbeidsmarkedet fordi det kan forstyrre de delene av maskineriet som tross alt gjør de fleste av oss rike.

På mange måter er det lett å forstå at monarkiet skriker mot enhver moderne demokrats sjel. Men det er det vi har. Og det funker.

Alle som kaster bort tid og energi på å snakke om monarkiets avskaffelse, burde heller kreve innsyn i listen over land som har beholdt monarkiet, og deretter skaffe seg en tilsvarende oversikt over land som ikke har det.

Les også: Kong Harald forteller i ny bok: Hyller Maud Angelica og beskriver følelsen da terroren rammet 22. juli

Fortreffelig selskap

Norge er i et fortreffelig selskap, for å si det mildt. Blant monarkiene finner vi Sverige, Danmark, Storbritannia, Belgia og Nederland. Ikke akkurat en oppramsing av land som har vært rammet av despoti, livegenskap eller økonomisk tilbakeliggenhet.

På den andre listen finner du blant annet Tyskland, Italia, Frankrike, Russland, Finland og Hellas, som alle har vært gjennom opprivende uro og ødeleggende omveltninger.

En forfatning er en levende organisme som bare gradvis bør reformeres. Vi vet aldri om planten vil overleve en dramatisk beskjæring.

Norge er blant de europeiske monarkiene som har beholdt kongehuset fordi de maktet å gjennomføre nødvendige reformer og styre oss inn i den nye, demokratiske og velstående tid uten kaos, revolusjon, borgerkrig og fascisme.

Uten at kongene strittet så hardt imot at det var nødvendig å kappe hodet av monarken og alle i hans nærhet for å få innført demokratiet. Om ikke annet bør kongehuset bevares fordi det er en påminnelse over hvor fornuftig vi taklet den nødvendige overgangen fra fåmannsvelde til frihet og velstand.

Les også: Warholm om det som tok kongen på senga: - Et øyeblikk jeg kommer til å huske resten av livet

Noen vil fortsatt hevde at monarkiet er en følelsesstyrt, irrasjonell styreform. Men skal man uttale seg om styreformers rasjonalitet, må man først forstå at en statsforfatning er en sammensatt plante som blir til over tid, med sterke forgreininger til samfunnet rundt seg.

Endring kan ødelegge

Enhver som har forsøkt å endre en plantes egenskaper, vet at sjansen for å ødelegge den er mye større enn at den skulle trives og vokse enda bedre. En forfatning bør kun skiftes ut når landet vanstyres eller er inne i en så dyp krise at hele statens eksistens trues hvis ingenting gjøres.

En forfatning er en levende organisme som bare gradvis bør reformeres. Vi vet aldri om planten vil overleve en dramatisk beskjæring.

Forståsegpåere som henger seg fast i ordet «monarki» og slår fast at det betyr «enmannsstyre», burde heller dechiffrere ordet «demokrati».

Når kongen åpner Stortinget hver høst, betyr ikke det at han har noe med styret av landet å gjøre. Han er et inventar. Han er lysekronene i stortingssalen. Han er løvene som vokter bygningen.

«Demos» betyr som kjent «folk», og «krati» er gresk for «styre». Siden kongen ikke har noen reell makt, har han ingenting med «krati» å gjøre i det hele tatt.

I Norge er det demos som bestemmer. Kreti og pleti. Det er et kreti- og pletikrati.

Les også: Kongen hylles for rørende tale: – Takk for at du viser sårbarhet

Kongen er et ritual - en uniform

Hva den demokratiske styreformen angår, er kongen uvedkommende. Han er ingen maktfaktor. Han er et ritual. Han er en uniform. I likhet med klesplagg flest, har ikke en uniform evne til å være verken demokratisk eller udemokratisk.

Det var ikke uniformen til Stalin eller den enkle bondedrakten til Mao som var autoritær og despotisk.

Når kongen åpner Stortinget hver høst, betyr ikke det at han har noe med styret av landet å gjøre. Han er et inventar. Han er lysekronene i stortingssalen. Han er løvene som vokter bygningen.

«Demos» betyr som kjent «folk», og «krati» er gresk for «styre». Siden kongen ikke har noen reell makt, har han ingenting med «krati» å gjøre i det hele tatt. I Norge er det demos som bestemmer. Kreti og pleti. Det er et kreti- og pletikrati.

Vårt monarki er en vakker liten blindtarm som ikke gjør vondt, og derfor ikke må fjernes. Operasjonen ville være smertefull og helt unødvendig.

Kommunistenes konge

De få gangene kongehuset har blandet seg borti styret av landet, har det utelukkende styrket folkestyret. Kravet om folkeavstemning i 1905 og kongens nei i 1940, der de folkevalgte sa både nei, ja og tja, er både historie og samtid.

«Jeg er også kommunistenes konge», sa Haakon da han i 1928 insisterte på at valgets vinner skulle få danne regjering. Også da nølte de folkevalgte lederne, men partiet han tvang frem har senere bygget landet.

Noen vil si at det ville være mer rasjonelt å velge en president hvert fjerde år. Men dette tilsynelatende rasjonelle argumentet er både kunstig og oppstyltet.

Les også: Kronprinsens trontale-debut: – Vi skal ta hverdagen tilbake

«Demos» betyr som kjent «folk», og «krati» er gresk for «styre». Siden kongen ikke har noen reell makt, har han ingenting med «krati» å gjøre i det hele tatt. I Norge er det demos som bestemmer. Kreti og pleti. Det er et kreti- og pletikrati.

Hvis et argument er så løst at det må styltes opp for å holde seg oppreist, er det ikke rasjonelt. Ekte rasjonalitet befatter seg med realiteter, ikke kunstige tankekonstruksjoner.

Utspjåket med en konstruert figur

Her skulle altså et av verdens mest velfungerende samfunn utspjåkes med en konstruert figur, etter et unødvendig komponert presidentvalg, for å velge en person ingen vil ha, for å utøve et arbeid som består i nesten ingenting.

Da må det være mer rasjonell benyttelse av tid om både sosialdemokrater, sosialister og liberalister tar tak i de virkelige problemene i samfunnet.

Selvfølgelig er monarkiet et genetisk lotteri, men både Haakon, Olav, Harald og kronprinsens virke viser at dette er et lotteri vi har vunnet. I likhet med sine forgjengere kan den nåværende kongen Grunnloven ut og inn.

At han i 2008 sa fra seg retten til å velge sin egen religion, og det at den nyopererte 83-åringen nylig uttrykte en mening om aktiv dødshjelp, får verken demokratiet eller monarkiet til å knake i sammenføyningene.

Planten lever – lenge leve planten.

Reklame

Påskeegg 2021: Dette er våre favoritter

Kommentarer til denne saken