Nettavisen møter en svært fortvilet far som har kjempet i mange år. Først for å få være pappa, og nå for å slippe å gi økonomisk støtte til kvinnen som kidnappet barnet hans til utlandet.
I dag er Fredrik Engebakken tilkjent hovedomsorgen for barnet av norsk domstol. Politiet har siktet moren for å ha kidnappet deres felles barn. Likevel krever Nav ham for flere tusen kroner i måneden. Pengene utbetales til mor.
- Nav krever inn barnebidrag fra meg på vegne av bortføreren. På den måten er de også delaktige i at denne bortføringen kan fortsette. Det er kun Norge som driver med slikt, sier Engebakken.
Se intervju øverst i saken.
Nettavisen har skrevet flere saker om denne problematikken etter at denne artikkelen først ble publisert. Flere politikere vil endre norsk praksis. Les flere saker her.
Nettavisen har sett Nav-vedtakene etter barnekidnappingen. Nav skriver blant annet: «... i samværsvurderingen ikke har betydning at du er tilkjent den daglige omsorgen (...) all den tid det rent faktisk ikke gjennomføres samvær».
Årsaken er at barnet ikke vil bli utlevert til Norge, og at norske myndigheter mener det er rimelig at far skal støtte mor økonomisk.
Her er oppskriften på hvordan du som mor kan kvitte deg med en pappa og få barnet helt for deg selv
Konflikt om samvær
Livet som pappa gikk fra å være vanskelig til verre for Fredrik våren 2017. Da hadde han i flere år forsøkt å få samvær med barnet. Mor trenerte og forholdt seg ikke til avtaler.
For å hindre samvær, hadde hun blant annet anmeldt ham for seksuelt misbruk av barnet. Politiet etterforsket saken, som ble henlagt.
Barnevernet gjorde ytterligere, grundige undersøkelser for å finne ut om det kunne være hold i anklagene, og konkluderte blant annet med at barnet av mor «ikke får lov til å ha det bra sammen med pappa». Barnevernet fant ingen signaler på at barnet følte ubehag rundt faren, men at ubehaget var knyttet til konflikten mellom foreldrene, står det i dommen fra Hedmarken tingrett der Engebakken ble tilkjent hovedomsorgen.
Retten skriver at det er «ingen risiko for at NN (barnet) kan bli utsatt for seksuelle overgrep av faren sin».
Betaler du barnebidrag for et barn som er ulovlig bortført fra Norge? Vi ønsker kontakt med deg. Send melding her.
Retten vurderte også mors omsorgsevne som god, men: «etter rettens syns svikter det totalt i hennes evne til å se barnets behov for kontakt og gode relasjoner til faren og hans familie».
Jeg vil være pappa - nedgraderes til betaler
Kidnappet
I den samme dommen ble mor gitt samvær under tilsyn. Årsaken var at domstolen fryktet at mor skulle påvirke barnets holdninger overfor far. Domstolen mente det også var sannsynlig at moren ikke ville etterkomme nye avtaler, hvis hun hadde hovedomsorgen.
Kort tid etter at dommen falt, ble barnet kidnappet til et land i Sør-Amerika der moren kommer fra. I politiets siktelse står det at mor er siktet «for alvorlig eller gjentatte ganger å ha unndratt en mindreårig eller holdt denne unndratt fra noen som i henhold til lov, avtale eller rettsavgjørelser skulle ha den mindreårige boende fast hos seg».
Mor: - Jeg hadde ikke noe valg
Etter at denne artikkelen ble publisert, har Nettavisen blitt kontaktet av mor i Sør-Amerika. Hun mener at hun ikke hadde noe annet valg enn å kidnappe barnet til sitt hjemland.
- Politiet gjorde ingenting for å undersøke grundig, men henla saken istedenfor. Dere beskriver at Nav støtter meg og setter meg i dårlig lys med å skrive at jeg kidnappet mitt eget barn. Ja, når jeg taper her i Norge i rettssystemet deres som støttet fullt ut en barneovergriper, så har jeg selvfølgelig ikke en annen utvei en å beskytte barna mine og ta dem vekk fra han, sier kvinnen.
Hun poengterer at hun reiste med barnet fra Norge før hun etter tingrettsdommen skulle gi fra seg hovedomsorgen for barnet, slik at hun fremdeles hadde hovedomsorgen da hun forlot Norge.
I e-posten kom hun ikke med opplysninger som Nettavisen ikke var kjent med.
Brukte Haag-konvensjonen
Etter råd fra norske myndigheter, startet Engebakken en lang prosess i et forsøk på å hente barnet hjem, med hjelp av offisielle kanaler og Haag-konvensjonen av 1980 om de sivile sider ved internasjonal barnebortføring.
I konvensjonens formålsparagraf står det: «Formålet med denne konvensjon er å sikre umiddelbar tilbakelevering av barn som er ulovlig bortført til eller ulovlig holdt tilbake i en konvensjonsstat; og å sørge for at rett til foreldreansvar og rett til samvær i en konvensjonstat effektivt respekteres i andre konvensjonstater».
Forsøkte å hente hjem barnet
- Jeg og min far dro selv til (landet) for å lokalisere barnet, samt for å etablere kontakt med en advokat som skulle bringe saken inn for domstolen, sier Engebakken.
- Alt viste seg å være nytteløst, både i første og andre instans i retten. Istedenfor å sende barnet tilbake til Norge, bestemte domstolen at barnet skulle bli igjen i landet sammen med mor. Hun fikk gehør for påstander som norsk politi og barnevern hadde undersøkt og avvist, sier Engebakken.
- Vi måtte gi opp å få gjennomslag i rettsvesenet der, til tross for at norsk rett hadde gitt meg den daglige omsorgen. Vi hadde brukt langt over en million kroner på en sak det var umulig å nå frem med der nede, sier Engebakken.
Hans kamp ble omtalt i flere artikler i Østlendingen høsten 2017.
- Jeg har måttet gi opp å få barnet min tilbake, noe som er en stor belastning og en stor sorg, sier han til Nettavisen i dag.
Falske anklager, uriktige anmeldelser, politiet på døren. Slik tvinger mamma pappa ut av barnas liv
Nav strør salt i såret
Etter dommen i det latinamerikanske landet, skrev Justis- og beredskapsdepartementet til Nav: «Vi vil med dette informere om at saken etter Haagkonvensjonen av 1980 om internasjonal barnebortføring er avsluttet ved rettskraftig domstolsavgjørelse fra NN (landet) om at barnet ikke skal returneres». Departementet skriver også at dette kun gjelder den sivile saken, og at det fremdeles kan være en straffesak.
Nav anså etter dette brevet, at saken ikke lenger var en barnebortføring, og vedtok at Engebakken nå skulle betale barnebidrag til moren.
Engebakken klaget, og mente det var urimelig at han skulle betale barnebidrag til en mor som har kidnappet barnet til utlandet, etter at han ble tilkjent hovedomsorgen ved domstolsavgjørelse i Norge.
«Vi gjør oppmerksom på at vi ikke kan legge avgjørelsen om samvær til grunn, når begge partene opplyser om at samvær ikke gjennomføres» skriver Nav. Etaten skriver videre i et klagesvar 4. september 2018:
Dette innebærer at det i samværsvurderingen ikke har betydning at du er tilkjent den daglige omsorgen av Hedmarken Tingrett, all den tid det rent faktisk ikke gjennomføres samvær
I et annet brev skriver Nav at: «... vi lagt vekt på at Justis- og beredskapsdepartementet har gitt beskjed om at den sivile saken etter Haagkonvensjonen av 1980 om internasjonal barnebortføring er avsluttet etter rettskraftig dom fra NN (landet) om at barnet ikke skal returneres (...) I vurderingen av hvorvidt endringskravet kunne behandles har vi kommet til at barnebortføringssaken er å anse som avsluttet, selv om barnet ikke har blitt returnert til Norge, da det er avgjort ved rettskraftig dom at barnet ikke skal returneres».
- Ikke lenger barnebortføring
På generelt grunnlag, forklarer Nav til Nettavisen at Nav stopper utbetalinger når departementet eller politiet opplyser at det har skjedd en bortføring.
Nav stopper da utbetalinger i henhold til «Lov om stans i utbetalinga av offentlege ytingar og barnebidrag når ein av foreldra har bortført eit barn til utlandet» og denne forskriften.
Som hovedregel skal barnebidrag settes på sperret konto når barnet er bortført. Pengene blir utbetalt når Nav ikke lenger mener at en barnebortføring har funnet sted, eller barnet blir myndig.
Kontorsjef Liv Tove Espedal i Nav forklarer til Nettavisen at vurdering av om barnebidrag skal tilbakeholdes, gjøres etter paragrafene 7, 10 eller 11.
- Det er flere momenter som skal vurderes. Hovedregelen er at inngrepet ikke skal være uforholdsmessig ut fra den konkrete situasjonen, da vurderer vi blant annet om tilbakeholdelsen kan si for å få tilbakeført barnet.
Henrik (26): -Jeg følte at jeg måtte bevise at barnet mitt trengte en pappa
Espedal sier på generelt grunnlag at saken, avsluttes ved et av fire utfall:
- barnet er ført tilbake
- det er avgjort rettslig eller avtalt mellom partene at barnet ikke skal tilbake
- at tilbakeholdelsen (av ytelser) ikke lenger er forholdsmessig
- at det bortførte barnet har fylt 16 år (18 år for barnebidrag)
- Om det er rettslig avgjort at barnet ikke skal returneres til Norge, så regnes det ikke lengre som en barnebortføringsak for Nav. Da behandles en søknad som ordinære saker, forklarer fagavdelingen i Nav til Nettavisen.
I saken til Engebakken fikk altså Nav beskjed fra Justis- og beredskapsdepartementet om at det var avgjort rettslig at barnet ikke skal tilbake til Norge.
- Nav hvitvasker en straffbar handling
På regjeringens hjemmeside står det at «Bortføring fra den som har foreldreansvaret er straffbart». På regjeringens side om barnebortføring, står det ingenting om at foreldre risikerer å betale barnebidrag til kidnapper hvis tilbakeføring til Norge ikke fører fram.
Engebakken opplever at norske myndigheter med denne praksisen hvitvasker en kriminell handling.
- Det er en hvitvaskingsprosess. De hvitvasker hennes handlinger. Behandler saken som om hun bare har flyttet dit, og ikke kidnappet barnet og rømt. Det er ingen andre land som gjør det, sier han.
- Tar bortføringsaker alvorlig
Nettavisen har konfrontert Nav med beskyldningene om bortføringsaker blir hvitvasket.
- NAV tar bortføringsaker svært alvorlig og NAVs rolle i en bortføringsak er å holde tilbake ytelser og barnebidrag. Vi blir oppmerksom på bortføringsakene ved at vi får melding fra Justis- og beredskapdepartementet eller politiet. De fleste sakene kommer fra departementet.
- Justis- og beredskapdepartementet følger opp bortføringsakene etter Haagkonvensjonen 1980. Det er de som vurderer norsk anerkjennelse av utenlandske avgjørelser i bortføringsaker og ikke NAV. For spørsmål om hvilke kriterier de legger til grunn ber vi dere henvende dere til Justis- og beredskapdepartementet, svarer Mona Irene Fosse, kontorsjef i ytelsesavdelingen i NAV, til Nettavisen.
Justis: - Vil være ulovlig
Justis og beredskapsdepartementet, som melder fra til Nav når saker er avsluttet etter Haagkonvensjonen, svarer Nettavisen at man som hovedregel ikke anerkjenner rettsavgjørelser i utlandet i disse sakene.
- Norske myndigheter vil, uavhengig av resultatet domstolen i fremmed stat kommer til, mene at bortføringen har vært ulovlig hvis vilkårene etter konvensjonen er oppfylt og ingen av unntakene virker å gjøre seg gjeldende.
Unntakene er listet opp i punkt 3.1.2 i dette rundskrivet (ekstern pdf. side 9) fra regjeringen fra 2015.
Justis henviser til Nav når det gjelder praktisering av regelverket.