Torsdag er det 109 dager igjen til stortingsvalget, der den borgerlige regjeringens videre skjebne skal avgjøres.
Meningsmålingene har imidlertid lenge pekt i retning av et regjeringsskifte, og et flertall for de rødgrønne partiene.
- Jeg tror du må lete lenge etter en måling som gir flertall for regjeringspartiene, konstaterer valgforsker og professor Bernt Aardal ved Universitetet i Oslo overfor Nettavisen.
Nettavisens maimåling: Senterpartiet og Høyre går på en smell: - Tilbakegangen virker dramatisk
- Ser ikke begrunnelsen
Det er likevel mange på den borgerlige siden som mener at en valgseier for statsminister Erna Solberg (H) ligger nærmere enn målingene tilsier - og at bare Høyres regjeringspartnere Venstre og KrF havner over sperregrensen, så går det greit.
Men så enkelt er det ikke, påpeker Aardal:
- Tenkningen går i retning av at hvis Venstre og KrF bare kommer over sperregrensen, så vil bildet forandres ganske mye. Men jeg ser ikke helt begrunnelsen for det, for å si det forsiktig, sier han.
Sperregrensen er på fire prosent, og kommer et parti over den grensen i et valg, så vil det gi partiet flere av de såkalte utjevningsmandatene på Stortinget.
Aardal har gjort noen uhøytidelige utregninger for Nettavisen, som viser hva som vil skje dersom både Venstre og KrF, som har ligget under sperregrensen på målingene i det siste, havner over fire prosent i stortingsvalget.
- La oss si oss at Venstre og KrF begge får 6 prosent, og at de tar to prosentpoeng fra både Høyre og Fremskrittspartiet. For det er lite sannsynlig at de ville tatt det fra de rødgrønne partiene. Da ville de fått flere mandater, men ikke mer enn 9 hver. Samtidig ville mandatene til Høyre og Frp gå ned, sier han.
Med et slikt valgresultat ville de borgerlige partiene fått totalt 70 mandater på Stortinget, som er langt unna flertall (85). I Nettavisens maimåling fikk Venstre en oppslutning på 3,4 prosent (2 mandater) og KrF 3,8 prosent (3 mandater).
- De ligger såpass lavt, så hvis det skulle begynt å monne noe, så måtte de ligget på et helt annet nivå, sier Aardal.
Les også: Krisetall for Venstre: - Det kan de i hvert fall ikke skylde på
- Det store dilemmaet
Den erfarne valgforskeren mener det derfor skal mye til for at småpartiene skal vippe flertallet i Ernas favør.
- Dilemmaet er at de største velgerstrømningene er på hver sin side av politikken - blant de rødgrønne og de borgerlige partiene. Unntaket er Senterpartiet, for de plukker litt over det hele, sier Aardal.
Han mener derfor at noe dramatisk må skje om tendensen på målingene skal snu.
- Under vanlige omstendigheter så tror jeg det må noe ganske dramatisk til for å endre bildet. Ingen av oss vet hva det skulle være, men det er klart vi har jo sett det før. Selv i noe av det mest dramatiske vi har opplevd, så kan det komme store enkeltutslag på meningsmålingene, sier Aardal.
Han sier spørsmålet da blir timing i forhold til valget, og om det vil være nok.
Les også: Hvis dette skjer, vinner Erna igjen: Kan bli den første i nyere norsk historie
- Bilde av at det er kjørt
Han tror flere av partiene nå er litt bekymret for beregningene som gjøres for å fastsette sannsynligheten for at regjeringen blir gjenvalgt.
- Det gir jo et bilde av at løpet er kjørt, og det kan få en virkning av at folk gir litt opp. Men vi vet jo at i valgkampen er det ganske mange som venter med å bestemme seg helt til valgdagen, så det kan bli ganske markante forskyvninger helt inn mot valget, påpeker Aardal.
Professoren trekker fram tre forhold som nå taler mot Erna Solbergs gjenvalg:
- En ting er målingene. Det andre er dette med å sitte med regjeringsansvar i flere perioder etter hverandre, som regjeringen har gjort i to perioder og eventuelt å skulle gå på en tredje periode, sier han, og understreker:
- Men mønsteret i hele Vest-Europa og også i Norge etter krigen, er at det er vanskeligere for regjeringspartier å få gjenvalg. Det er et mønster om at regjeringspartier heller mister oppslutning i nye valg.
Les også: Støre puster Solberg i nakken på statsministermåling
- En turbulent periode
Han peker også på at det har vært en turbulent tid for regjeringen.
- Partier har gått inn og ut av regjeringen. Det i seg selv er ikke nødvendigvis så problematisk, men det har vist at det er betydelig avstand mellom disse fire partiene som nå utgjør den borgerlige blokken, sier Aardal.
- Så løpet er ikke kjørt for Erna tross alt som taler mot et gjenvalg?
- Nei, det er dynamikk i en valgkamp. Tidligere undersøkelser har vist at 40 prosent av velgerne stemmer på et annet parti enn de sier tidlig i en valgkamp, og at mange skifter parti fra det ene valget til det neste, sier han, og legger til:
- Men det som er utfordringen for Solberg, er jo dels at det er to ganske små partier som hun nå sitter i regjering sammen med. Og selv om det går veldig bra med dem, så kan det hende at det ikke er nok. Likevel, det er ingen av oss som har fasiten.
- Det skal mye til
En annen avgjørende brikke i spillet for Solberg, blir Fremskrittspartiet, som er en del av dagens borgerlige flertall.
- Frp har sagt at de ikke støtter en regjering de ikke selv er en del av. Jeg sier ikke at det er en umulighet, men det skal mye til, mener valgforskeren.
Dessuten er koronapandemien fortsatt dominerende, og vil påvirke valgkampen.
- Vi vet ikke hvordan pandemien påvirker valgkampen denne gangen. Partiene er usikre, de kan ikke gå på besøk til velgere og kan ikke ha den type møter de er vant til, men med digitale møter kan de kanskje også nå ut til flere, sier han.
Les også: Krisetall for Siv Jensen: - Klarer ikke å mobilisere sine egne velgere engang
- Følelser i sving
Pandemien har også gjort regjeringen upopulære i enkelte saker, der særlig skjevfordelingen av vaksiner har ført til mange sterke reaksjoner.
- Det er ganske mange følelser i sving knyttet til regjeringens mange utspill knyttet til pandemien, også fra regjeringspartienes egne ordførere kommer det ramaskrik og protester fra de beslutninger regjeringen tar, sier Aardal.
- Beslutningen om å vaksinere politikere er en av sakene som har skapt et voldsomt engasjement. Vil dette skade regjeringen?
- Det er ikke noen god reklame for dem. Det som er litt spesielt er at her rykker leger ut over hele landet og protesterer. Alle skjevfordelingene av vaksiner har skapt et raseri rundt omkring, sier han.
Gunnar Stavrum: Stortinget bør vaksineres mot populisme og lettvinte koronautspill i valgkampen
- Ikke sikkert taktisk stemmer hjelper
Ved tidligere valg har taktiske stemmer fra blant annet Høyre-velgere til Venstre sørget for at partiet har kommet over sperregrensen. Aardal tror likevel ikke at det samme nødvendigvis vil ha noen stor betydning.
- Igjen, om det skulle bli større strømmer av velgere over til Venstre, så vil det svekke partiene de tar stemmer fra, sier han.
- Så det er ikke sikkert taktiske stemmer fra Høyre hjelper i år?
- Nei, det er slettes ikke sikkert at det holder. Klart hadde Venstre og KrF ligget på vippen, at de har de stemmene som skal til for å vippe det over eller under flertallsstreken, da hadde også appellen om å gi stemmen til det partiet vært mye sterkere, sier Aardal til Nettavisen.
Les også: Gigantisk budsjettsprekk: - Setter norgesrekord i byggeskandaler
Rødgrønt: Flertall uten MDG
I Nettavisens maimåling, er både Miljøpartiet de Grønne (5,1) og Rødt (4,6) over sperregrensen, men Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet har likevel flertall alene.
De tre tidligere rødgrønne regjeringspartiene får til sammen 86 mandater. Aardal har også beregnet hva som vil skje dersom MDG og Rødt får seks prosent oppslutning, og da 9 stortingsmandater hver.
Da ville de tre rødgrønne partiene fått 85 mandater, og fortsatt flertall.
- Er det sannsynlig at alle partiene på Stortinget havner over sperregrensen?
- Det er små marginer, men at alle partiene skulle kommer over, er ikke usannsynlig. Men at det skal bidra til et stort nok antall mandater til at det vil vippe flertallet i en annen retning enn det nå ser ut til, det er der utfordringen ligger, sier Aardal.