RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Slik vil de fjerne fordelene til elbilene

Elbilsalget er større enn noen hadde drømt om - og gratis elbilplasser med gratis lading må du se langt etter å få plass på. Nå er tiden kommet for å fjerne fordelene.
Elbilsalget er større enn noen hadde drømt om - og gratis elbilplasser med gratis lading må du se langt etter å få plass på. Nå er tiden kommet for å fjerne fordelene. (Nettavisen/Zero)
Sist oppdatert:
Har du elbil, bør du få med deg denne oversikten.

STORTINGET (Nettavisen): Mandag arrangerte KrF et eget elbilseminar på Stortinget, der kanskje hovedoverskriften var en ny rapport fra Transportøkonomisk Institutt (TØI) konkluderte med at elbilsubsidieringen i Norge så langt har kostet rundt 75.000 kroner per bil - men at dette alt i alt trolig er et lønnsomt klimatiltak.

Rapporten er betalt av Norsk Elbilforening.

Enorme sprik i anslagene

De snakker om at elbilpolitikken koster et sted mellom 400 og 2500 kroner per sparte tonn CO2 frem mot 2050.

- En kan få veldig mye CO2-kvoter for denne prisen, for kvoteprisen er så lav at den kan ingen konkurrere med. Men likevel er elbiler et bra tiltak, fordi Stortinget har bestemt at en skal ta 2/3 av klimakuttene her hjemme, sa TØI-forsker Lasse Fridstrøm om rapporten.

Resultatet er at elbilpolitikken er effektiv om en ikke finner tiltak som koster mindre enn 2500 kroner per tonn.

TØI har gjort fremskrivninger på salg og utslipp som spriker i absolutt alle retninger, og som heller ikke har sett på inntredenen hydrogenbiler, som trolig vil få sin kommersielle spede inntreden i mot slutten av neste år.

Vil redusere elbilfordelene kraftig

Da Klimaforliket ble inngått, var det ingen som trodde at det ville bli solgt mer enn 50.000 elbiler innen 2017.

Nå tyder alt på at denne grensen vil bli nådd lenge før snøen forsvinner i vinter. Kombinasjonen av stadig mer attraktive elbiler og særdeles gode incentiver for kjøp og bruk av elbil er årsaken.

Kari Asheim, avdelingsleder for transport i Zero

Zero, som har et uttalt mål om at alle nye biler som selges i 2020 skal være enten nullutslippsbiler eller ladbare hybridbiler, er nå klare på at de mener at elbilfordelene bør trappes ned. Incentivene - som ble etablert i en verden av Buddyer og Thinker - står ikke lenger til ulempene ved en elbil.

Norsk Elbilforenings leder slår fast at de økonomiske fordelene er den enkeltstående viktigste årsaken til at folk velger elbil.

- Det kan ikke koste mange titusner mer å gå for elbil, da vil salget dø ut, slår generalsekretær Christina Bu fast.

Zero mener det derfor må gjøres trinnvis.

- En må ha en forsvarlig nedtrapping, og vi har forsøkt å legge opp et løp for dette. Men vi har ikke nødvendigvis fasiten, hver gang vi har forsøkt å fremskrive elbilutviklingen har vi vært for pessimistiske og bommet, sier Kari Asheim i Zero.

- Men vi mener en bør begynne å fjerne bruksfordelene, og vente med kjøpsfordelene.


Zeros plan legger opp til at tilgangen til kollektivfeltet startes innstrupet ganske umiddelbart - der en allerede har sett at tilgangen i Bjørvika er fjernet.

Deretter fortsetter omtrent en rettighet per år å bli fjernet, henholdsvis gratis lading, lav årsavgift, gratis parkering, fritak for engangsavgift (i praksis vektkomponenten) og lav firmabilbeskatning.

Først når vi nærmer oss 2024 ser de for seg å fjerne gratis bompasseringer, og så i 2025 vil de fjerne momsfritaket. Det er sistnevnte som virkelig har effekt på nybilprisen.

Trinnvis innføring av moms?

Momsfritaket på elbiler er innført fordi elbiler er vesentlig dyrere å produsere enn vanlige biler, men prisutiklingen går i en rasende fart - og det er forvent et videre dramatisk fall i batteriprisene.

I den forbindelse har det blitt stilt spørsmålstegn om det er rett at sykler og elsykler skal betale full merverdiavgift, mens elbiler slipper helt unna.

- I dag har merverdiavgiften tre satser. Har dere tenkt litt høyt om å fase inn momsen gjennom disse satsene?

- Vi har i utgangspunktet tenkt halv moms i 2025, men en innfasing gjennom tre steg kan nok være en minst like god idé, sier Asheim.


Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere