Gå til sidens hovedinnhold

- Motstanden i Høyre er veldig stor

Unge Høyres leder mener Ap har forregnet seg om datalagringsdirektivet.

Hvorvidt Høyres stortingsrepresentanter sier ja eller nei til datalagringsdirektivet, kan bli helt avgjørende for om det omstridte EU-direktivet vil bli innført i Norge.

Dersom 10 av partiets 34 representanter sier nei, er det nok til å hindre Arbeiderpartiets ønske om å innføre direktivet. Ifølge Aftenposten er det allerede er sju Høyre-politikere som sier nei.

- Ap har forregnet seg
Det er nå splid i Høyre, og det pågår store diskusjoner innad i partiet.

Unge Høyre-leder Henrik Asheim, som selv er motstander av direktivet, beskriver motstanden i Høyre som stor.

- Motstanden er veldig stor, særlig i medlemsmassene og i grasrota i Høyre, sier Asheim til Nettavisen.

Asheim mener Arbeiderpartiet langt fra kan ta det for gitt at Høyre vil si ja til datalagringsdirektivet.

- Jeg tror Ap har forregnet seg når de tror at de kan presse Høyre til å si ja, ved å si at det er Høyres ansvar å si ja, sier Asheim.

Les også: Splittet Høyre kan skape vansker for Ap

- Motstanden vokser
Han sier også at motstanden i partiet er økende.

- Motstanden i Høyre vokser, og den vokser også på Stortinget. At man ser at flere faller ned på et nei, gjør at alle som tror at kampen er over, tar feil. Denne saken er på ingen måter avgjort. Jeg tror sjansen for at det blir et nei til direktivet er vel så stor som at det blir et ja, sier han.

Asheim mener tiden jobber for datalagringsmotstanderne.

- Jeg tror det at vi har hatt en lang prosess har skapt en større motstand, det at man har fått belyst flere og flere sider fører til at flere faller ned på et nei. Så tiden jobber for direktivmotstanderne, sier han.

Han viser til at Høyre har hatt en partihøring om datalagringsdirektivet, der ni av ti fylkeslag sa nei.

- Det viser at motstanden i Høyre er så stor at Høyres utgangspunkt må være å si nei til direktivet. Alternativt kan man behandle dette på Høyres landsmøte i mai, men da må saken legges fram med bakgrunn i høringen, sier Asheim.

- Hva med partipisk?
Høyre-leder Erna Solberg ønsker onsdag ikke å kommentere uenigheten om datalagringsdirektivet overfor Nettavisen.

Men det som er saken, er at en mulighet er at Solberg kan ta i bruk partipisken, det vil si at flertallet velger å overkjøre mindretallet i partiet.

- Tror du partipisken vil bli tatt i bruk?

- Det kan godt hende, det vet jeg ikke. Men sånn som det er behandlet i partiet, bærer det ikke preg av at det er en partipisk som ligger og slenger. Hvis partiledelsen bare ville mose dette gjennom, hadde de gjort det for lenge siden, tror Asheim.

- Hvorfor er dette en så vanskelig sak for Høyre?

- Det er en vanskelig sak fordi den favner om to prinsipper som er viktige for Høyre, på den ene siden at vi er opptatt av personvern og på den andre siden bekjempelse av kriminalitet. Når det settes opp mot hverandre blir det vanskelig for mange i Høyre, sier han.

- Bevisbyrden på hodet
Selv er ikke Unge Høyre-lederen i tvil om hva han mener.

- Jeg mener datalagringsdirektivet er helt feil fordi det bryter med et grunnleggende prinsipp, at vi mennesker er uskyldige før det motsatte er bevist. Her snur man helt om på det og lagrer alt vi gjør på nett og alle telefonsamtalene vi har. Det skal lagres i tilfelle vi gjør noe galt, og dermed har man i Norge snudd bevisbyrden på hodet, sier han.

Datalagringsdirektivet pålegger at trafikkdata lagres i minst seks måneder, og i maks to år. Dette ble vedtatt av EU i 2006 for å bekjempe alvorlig kriminalitet og terror.

Asheim mener det ikke går an å forhandle seg fram til en løsning med Arbeiderpartiet.

- Uansett hva man forhandler seg fram til med Ap, så forandrer det ingenting. Prinsippene i direktivet om at man skal lagre all informasjon om alle, kan du ikke forhandle deg vekk fra, sier han.

- Se på norsk lovverk
Asheim mener vi heller må se på om vi kan lage noen særnorske regler på området.

- Det er jo også sånn at det finnes en del andre nei-partier på Stortinget. Man må forhandle med dem og se hva vi kan gjøre med det norske lovverket, og komme opp med et godt alternativ, sier han.

Både SV og Sp sier nei til datalagringsdirektivet. Det samme gjør Frp, Venstre og KrF.

Kommentarer til denne saken