Mottak fylles opp av folk som skal ut

Alireza Husseini (32) og familien har fått endelig avslag på asylsøknaden. - Vi vil ikke reise tilbake til Afghanistan. Husseini bor på asylmottaket med konen Laila Sultani, datteren Marina (2). Sønnen Sam (7 mnd.) og datteren Maryam (8) var ikke tilstede da bildet ble tatt.

Alireza Husseini (32) og familien har fått endelig avslag på asylsøknaden. - Vi vil ikke reise tilbake til Afghanistan. Husseini bor på asylmottaket med konen Laila Sultani, datteren Marina (2). Sønnen Sam (7 mnd.) og datteren Maryam (8) var ikke tilstede da bildet ble tatt. Foto: Magne Turøy (Bergensavisen)

Blir værende selv om de har fått avslag.

(Bergensavisen) 539 av totalt 989 asylsøkerne i Hordaland har fått beskjed om at de ikke får asyl. Tallene BA har hentet ut fra Utlendingsdirektoratet (UDI) viser også at 339 av disse har fått saken endelig behandlet, og dermed plikter å forlate landet.

Likevel velger de av ulike grunner å bli boende på asylmottaket.

– Jeg vil ikke reise tilbake til Afghanistan. Livet mitt var dårlig der og jeg måtte flykte. Norge er et godt land å bo i. Hele familien min bor her og mine to yngste barn er født her. Min eldste datter skal begynne i tredje klasse her, sier Alireza Husseini (32) ved Sund asylmottak til BA.

Redd for å blir kastet ut
Det er nesten to år siden Husseini og hans kone Laila Sultani fikk endelig avslag fra UDI. Totalt er det 51 av 121 asylsøkere ved mottaket i Sund som har utreiseplikt.

Husseini sier han flyktet fra hjemlandet til Norge for første gang i 2005, men ble sendt hjem igjen i 2007. Han kom tilbake til Norge i 2009.

–Vi er redd for å bli kastet ut. Familien min har ikke noe liv i Afghanistan. Dersom vi blir kastet ut, vil vi prøve å få opphold i enten Sverige eller Danmark, sier Husseini.

Han sukker. Dagene er lange ved mottaket. Han har ingenting å gjøre og synes det er rart at han ikke får lov til å jobbe.

–Hvorfor må jeg bare sitte her, lurer Husseini på. Han har mange ganger søkt om arbeidstillatelse fra UDI, men har fått avslag.

Han viser oss papirer fra Renhold senter AS som i 2010 hadde tilbudt ham jobb som renholder.

–Det hjelper ikke. Jeg får ikke jobbe. Jeg synes det er vanskelig, sier han.

- Premierer avslag
–Det er ikke vanskelig å få sympati med Husseini. Alle mener de har en god grunn til å bli i Norge, men dagens situasjon er uholdbar, sier Sunds ordfører Ove Trellevik (H) som står på sjetteplass på Hordaland Høyres stortingsliste.

Trellevik tror det er en utbredt oppfatning om at et endelig avslag ikke er endelig, men starten på en ny prosess. Trellevik sikter til alle ankesakene.

–Norge må være det rauseste landet i Europa som betaler for at de med endelig avslag fortsatt skal være her, sier Trellevik.

Han sikter til at de får fritt husrom, gjerne leilighet eller hus for familier, 1960 kroner per voksen og 1390-2360 kroner per barn i måneden avhengig av alder.

–Samt gratis barnehage og skole for ungene. I norsk målestokk gir ikke dette noe liv i «sus og dus», men er bedre enn alternativet. Ordningene virker mot sin hensikt. De med avslag blir værende mye lengre enn nødvendig.

–Når samfunnet så «premierer» de som har vært her lenge nok gjennom å innvilge opphold –grunnet for eksempel barnas beste–kan vi forstå at de gjør

Blir på grunn av skole
At barna får gå på en god skole, og er trygge, er to viktige forhold som særlig fremheves når asylsøkere som har utreiseplikt likevel blir, viser en Fafo-rapport forfattet av forskerne Cecilie Øien og Synnøve Bendixen og publisert i 2012.

Økonomiske forhold, mener de, virker å spille en langt mindre rolle for asylsøkerne som de har intervjuet en rekke asylsøkere av.

Gjennomgangstonen er at selv om et liv i Norge som irregulær flyktning er vanskelig, så mener de at fremtiden til sine egne barn er sikrere her enn i hjemlandet.

Strengere praksis
Trellevik sier han slet voldsomt i den mye omtalte Nathan-saken. Da sto et samlet bystyre i Bergen bak kravet om å la åtte år gamle Nathan og hans foreldre bli. BA kåret ham til Årets bergenser, og det hele endte med at UNE trakk saken etter at Nathan vant frem i tingretten. De fikk bli.

Utfordringen i Norge er at vi får mange tusen slike tilfeller i årene som kommer, mener Trellevik.

–Barns beste skal gjelde, men hver søknad tar så lang tid at asylbarn blir født og vokser opp i Norge mens UDI og UNE behandler sakene. Vi kommer hele tiden på etterskudd, sier han.

Sund-ordføreren mener UDI raskere må returnere grunnløse asylsøkere og at arbeidet med returavtaler må intensiveres.

Trellevik er også tydelig på at integreringen av dem som har fått opphold må bedres.

–I dag risikerer man å måtte bo på mottak i flere år selv om man har fått opphold. Kommunene har ikke kapasitet til å ta imot eller vegrer seg av ulike årsaker. Staten må sørge for at de blir integrert raskere. Å bo på mottak i årevis er demotiverende og ødelegger integreringen.

Asylmottak

  • Utlendingsdirektoratet (UDI) har støtteordninger for de som ikke har lovlig opphold i Norge, som har søknad om beskyttelse til behandling, eller har fått avslag på søknad om opphold og skal returnere til hjemlandet.
  • Dersom man har fått endelig avslag på søknaden, og man ikke har annet grunnlag for opphold, må man forlate landet.
  • Hvis en ikke reiser hjem frivillig, kan en bli uttransportert av politiet etter at fristen for utreise er utløpt.
  • Hvis man reiser frivillig, kan man få økonomisk og praktisk støtte til å reise hjem.

Les flere saker fra Bergensavisen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.