*Nettavisen* Nyheter.

George Gooding

Munnbind-evangeliet

Dr. Anthony Fauci

Dr. Anthony Fauci var først imot bruk av munnbind, men er nå en yppersteprest av bevegelsen for å påby munnbind. Foto: Al Drago (AFP)

Handler den plutselige forkjærligheten for munnbind om vitenskap, eller politikk og propaganda?

Den siste uken har norske journalister presset mer og mer for at Norge skal gjøre som mange andre land – påby bruk av masker i offentlighet.

Det minner om oppløpet til 12. mars, der pressen satt ut mikrofonen for alle som mente at vi burde stenge ned som (deler av) Kina, Italia, Danmark, osv. Motstridende syn ble avfeid, dysset ned eller anklaget for å ønske død og fordervelse over hele samfunnet.

Bergens Tidende og Aftenposten serverer nå en pakke om munnbind som skal påvirke oss til å føle press til å gjøre som alle andre, og tvinge folk til å gå med maskene.

Den moralistiske tonen er ikke til å ta feil av; ingressen lyder:

«Hjemmelagde munnbind er effektive mot virusspredning, viser en ny studie. Likevel dropper norske myndigheter kravet.»

Allerede her har journalistene feilet i sitt oppdrag, og vært mer opptatt av å spre Troen enn å forholde seg til hva de faktisk har dekning for å skrive.

«Hjemmelagde munnbind er effektive mot virusspredning, viser en ny studie» er påstanden.

Først og fremst kaller de kilden de henviser til for en "studie"; det er det ikke, det er en metaanalyse av andre studier. Den kan dermed ikke vise noe, i seg selv, da den ikke har studert noe annet enn andre studier.

Det er logisk og på det rene at munnbind, selv hjemmelagde, kan være effektive mot at en person sprer eller mottar smitte fra andre. "Studien" de henviser til har konstatert det opplagte: at munnbind av forskjellige typer har den tekniske evnen til å forhindre (en del) viruspartikler fra å trenge gjennom munnbindet.

Analysen inneholder et ganske viktig forbehold om akkurat dette funnet:

«We also note that although we report cloth face coverings to be effective, the metaanalysis was in a health care setting and the fabric tested within a laboratory, but evidence was supplemented from observational studies.»

Effekten de snakker om er altså basert på funn fra helsesektoren, og ikke ute i offentlighet, og er ellers basert på tekniske tester av materialene, ikke bruk av dem i virkeligheten.

Andre forbehold i rapporten er følgende: «…when they are of optimal material and construction (high grade cotton, hybrid and multilayer) and fitted correctly and for source protection of the wearer.»

Nå baller det på seg med forbehold, som Bergens Tidende og Aftenposten ikke har tatt med.

Effektiviteten i rapporten er altså basert på at maskene må være av optimal byggkvalitet, brukt korrekt og maskene er altså kun studert ut fra omstendigheter i helsesektor – og gjelder kun beskyttelse for den som har på masken.

Ikke spredning til andre.

Plutselig må vi endre «Hjemmelagde munnbind er effektive mot virusspredning» til «Hjemmelagde munnbind er effektive mot å bli smittet, i helsesektor, når de er av god nok kvalitet, og blir brukt riktig.»

Journalistene har altså filtrert ut ganske vesentlige forbehold før de forsøker å påføre norske helsemyndigheter skam for å ikke gjøre det en stråmannfremstilling av en «studie» sier. Hvorfor det?

Som med sykkelhjelm-paradokset

Et gjentagende problem i pressen er at journalistene egentlig ikke skjønner hva de leser, de som oppsummerer vitenskapelige rapporter og studier spisser innholdet for at det skal bli plukket opp av mediene, forbehold forsvinner og man trekker slutninger som studiene ikke støtter opp om.

Maske-debatten ligner paradokset om effektiviteten av sykkelhjelmer: sykkelhjelmen beskytter mot skade rent teknisk og isolert sett, men når man innfører et påbud om sykkelhjelmer, ser man ingen netto gevinst av det på samfunnsnivå. Hvorfor er det sånn?

Selv om sykkelhjelmer gjør at du tar mindre skade dersom du ramler av sykkelen og slår hodet, viser forskning at de som har på seg sykkelhjelmen i snitt endrer atferden sin når de har den på, i mer risikabel retning, som da fører til at vinningen går opp i spinningen.

Sykkelhjelmen gir bæreren en opplevd trygghet som påvirker dem til å oppfatte at de kan sykle farligere/fortere enn uten, som gjør at de havner i mer risikofylte situasjoner, og skader seg mer, enn om de ikke hadde sykkelhjelm og var mer forsiktige.

Ingen bestrider at sykkelhjelmen i seg selv gir teknisk beskyttelse mot hodet, men det hjelper altså ikke når den som har den på seg endrer atferden sin i en farligere retning.

Slik kan det også være med munnbind i en pandemisituasjon.

Derfor hjelper det ikke å konstatere, slik denne «studien» gjør, at munnbind i seg selv har tekniske egenskaper som gjør dem egnet til å hindre at viruspartikler kommer inn i munn og nese på den som har den på.

Et slikt funn forteller oss ingenting om hvordan munnbind fungerer på samfunnsnivå, sammen med andre smitteverntiltak, og hvordan befolkningen kommer til å justere atferden sin hvis de har det på seg. Disse utilsiktede konsekvensene og samspillet med andre faktorer er det som avgjør om det er et godt tiltak eller ikke.

Endelig et nytt tiltak å selge!

Pressen ignorerte også de utilsiktede konsekvensene av å stenge ned hele samfunnet da de ivret etter å presse myndighetene til å innføre de strengeste smitteverntiltakene noensinne, «for sikkerhets skyld».

Man så isolert sett på hva fordelene av nedstengningen kunne være, og utelot alt annet. Troen på – eller ønsket om – en magisk løsning som gjorde oss trygge uten bieffekter ble så stor at man ignorerte all informasjon som tydet på nettopp slike negative konsekvenser.

Pressen sulter etter et nytt tiltak de kan selge til befolkningen, for nå har man allerede vært gjennom det ene og andre tiltaket, og gått gjennom en del gjenåpninger – nå må de ha noe nytt!

Det virker også å være det samme elementet av gruppetenkning, en nevrotisk angst for at «alle andre» gjør noe, så derfor må også vi gjøre det, slik det var med nedstengning. Man vil jo ikke ende opp som det sorte fåret som tenker fritt og uavhengig, slik Sverige gjorde (og har fått massivt tyn for, selv om vi ennå ikke vet om det de gjorde var feil eller en dårligere idé enn det alle andre gjorde).

En ting er iallfall veldig sikkert: Pressen selger deg skråsikre påstander om munnbind som ikke støttes av kildene de viser til, og kan nok en gang bidra til at vi innfører et tiltak som det ikke er vitenskapelig belegg for å mene er en netto gevinst for samfunnet.

Følg med på det pressen utelater

Man må ikke lengre tilbake enn mars–april for å finne nøyaktig de samme journalistene skrive nøyaktig det motsatte, at man ikke burde bruke munnbind. Nå sier de kanskje at vi har fått bedre forståelse for bruk av disse på samfunnsnivå, men det har vi egentlig ikke.

De som sa det motsatte den gang innrømmer nå at de løy til oss med vilje for å påvirke oss til å ikke hamstre munnbind fordi helsesektor trengte dem. Men det forklarer ikke hvorfor de ikke snudde med en gang helsesektoren hadde fått mer enn nok utstyr til at det ikke lenger var et problem.

Hvis det var så viktig og effektivt så burde man vel satt i gang med det omgående etter den utfordringen var løst?

Sannheten er at man faktisk ikke vet om det er en god idé eller ikke, og at man tidligere i år advarte mot bruk av munnbind utenfor helsesektor for å forhindre hamstring basert på befolkningens egen manglende kunnskap om hvorvidt det ville fungere.

Rapporten Bergens Tidende og Aftenposten viser til har ikke blitt fagfellevurdert ennå. Flere av studiene rapporten baserer seg på er heller ikke fagfellevurdert.

Det forbeholdet har journalistene heller ikke sagt noe om. Det vi er vitne til her, er ikke nyheter. Det er konformitetspropaganda.

I USA bekymrer politikerne seg for at velgerne ikke tør å gå ut og stemme til høsten. Overalt i verden bekymrer politikerne seg for at de økonomiske skadene av smitteverntiltakene ikke bedrer seg nok til tross for forsiktig gjenåpning.

Konformitetspropagandaen om munnbind kan således være en politisk løsning for å få folk til å føle seg tryggere slik at de begynner med aktivitet politikerne ønsker seg – uansett om det egentlig er tryggere.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag