Elon Musk, mest kjent for bilmerket Tesla og romfartselskapet SpaceX, var i 2016 med å stifte selskapet Neuralink. Siden da har selskapet jobbet med å utvikle en mikrochip som kan opereres inn i hjernen til mennesker. Chippen skal gjøre det mulig for hjernen å kommunisere med datamaskiner.
Nettavisen skrev i 2019 at selskapet brukte rotter som forsøksdyr. Siden den gang har selskapet avansert til apekatter, og håper at mennesker vil få implantatet i 2022. I april offentliggjorde Neuralink denne videoen som viser en apekatt som spiller dataspill, og hvordan implantatet i hjernen på apekatten gjør at den kommuniserer med spillet.
Fra aper til mennesker
- Neuralink fungerer bra i aper, og vi gjør mye testing for å være sikre på at det er trygt og pålitelig, og at alle Neuralink-enhetene også kan fjernes på en trygg måte, sa Musk i dette intervjuet med Wall Street Journal, skriver Business Insider.
Han sier at de første menneskene som vil få operert inn disse implantatene, vil være personer med skader på ryggmargen, som tetraplegia og quadriplegia.
Musk sier at utviklingen av implantatet vil akselerere når de har operert det inn i de første menneskene. Årsaken er at det da vil være lettere å få tilbakemeldinger fra «forsøksdyrene».
Les også: Tesla-sjefen Elon Musk hyller Norge på Twitter
Neuralink er ikke det eneste selskapet som jobber med teknologi som skal knytte hjernen til datamaskiner. I juli 2021 skrev Business Insider at selskapet Synchron fikk tillatelse av amerikanske myndigheter til å teste teknologien på mennesker.
Koble menneske med datamaskin
Målet med implantatet «The Link» er altså å koble hjernen til en datamaskin, slik at du kan styre datamaskinen med tankekraft. På nettsiden til Neuralink, tenker selskapet at implantatet vil bli koblet til en app du har på telefonen. Gjennom denne appen kan du koble deg til annet utstyr med Bluetooth.
Første målet er at personer med lammelser som følge av nerveskader skal kunne styre mobiltelefonen med tankekraft.
Les også: Seks ting du kanskje ikke visste om hjernen din
Ennå er det langt igjen før implantatet kan brukes sikkert og funksjonelt. Her er det flere utfordringer, og Neuralink forteller selv om noen utfordringer på sin hjemmeside, og Illustrert Vitenskap lagde i april i år denne artikkelen om Neuralinks utfordringer.
Blant annet må man være sikker på at innopererte elektroder ikke fører til infeksjon, frakter bakterier inn i hjernen, skader hjernevev eller går i stykker.
Dekode hjernesignaler
En annen utfordringer er å dekode hjernesignalene.
I 2020 forklarte doktorgradstudent Ari Benjamin ved University of Pennsylvania at den største utfordringen til Neuralink, ville bli å dekode hjernens signaler.
- Når du har fanget opp signalene, vil Neuralink trenge å dekode dem, og en dag vil de få utfordringer på grunn av manglende forståelse for hvordan hjernen fungerer, uansett hvor mange nevroner de får signaler fra, sa Benjamin til BBC.
Han poengterte at det er vanskelig å dekode informasjonen fra hjernen når man ikke kjenner hvilken kode disse signalene blir sendt i.
Artikkel fortsetter under videovindu.
Kirurgisk presisjon
Tidligere forsøk på å fange og analysere hjernen signaler gjennom elektroder, brukte noen hundre elektroder som fikk kontakt med hjernen gjennom huden. The Link skalerer dette opp betydelig. 3000 elektroder, som er festet på fleksible ledninger tynnere enn et hårstrå, skal fange opp aktiviteten til 1000 nevroner i hjernen.
Nesten 100 slike «hårstrå» skal opereres inn i hjernen uten å ødelegge verken elektrodene som sitter på hvert «hårstrå» og hjernecellene som nevronene skal fange opp informasjon fra.
Forståelse av sykdommer
Neuralink har som målsetting å hjelpe pasienter med sykdommer som parkinson, autisme, depresjon og søvnløshet.
Men selv om Neuralink får tilgang til sentre i hjernen som har med disse sykdommene å gjøre, så mangler man fremdeles forståelse for hva disse sykdommene er, og følgelig også forståelse for hvordan de skal behandles.