Det var en plutselig økning i prisen på drivstoff til biler rett over nyttår som utløste de første protestene i en avsidesliggende oljeby vest i landet. Men siden spredde uroen seg til gatene i over et titalls byer og tettsteder. Og det var ikke lenger bare prisene på drivstoff som var motoren i protestene – kritikken ble etter hvert rettet mot den autoritære regjeringen.
Tegnet på ustabilitet i Kasakhstan skaper betydelig bekymring i Kasakhstans to mektige naboer: Russland og Kina. Landet selger mesteparten av sin oljeeksport til Kina og er en viktig strategisk alliert av regjeringen i Moskva.
President Kassym-Jomart Tokajev har forsøkt flere grep for å få kontroll over situasjonen. Han har oppløst regjeringen, innført nasjonal unntakstilstand, som skal vare fram til 19. januar, og innført portforbud nattetid i landets største byer.
I en video på Facebook oppfordrer Tokajev befolkningen om å overholde ro og orden.
– Ikke lytt til provokasjoner innenfra og utenfra. Ikke følg oppfordringer om å angripe offentlige bygninger. Dette er kriminelle handlinger, og dere blir straffet. Regjeringen lar seg ikke felle, men vi trenger ikke konflikt, sier Tokajev i videoen.
Kort tid etter at videoen var publisert ble internett stengt ned.
Les også: Titalls demonstranter drept i Kasakhstan: Putin har sendt styrker til landet
Virker desperat
Tokajev framstår dermed mer og mer desperat. Sikkerhetsstyrkene i landet har angrepet demonstrantene, og flere er drept og over tusen skadd i konfrontasjonene. Også tolv politifolk er drept, og en av dem skal være halshogget.
Tokajev beskriver demonstrantene som terrorister.
Han var raskt ute med en appell til den russisk-ledede militærallianse, Den kollektive sikkerhetspakten (CSTO), om hjelp til å knuse opprøret. CSTO er en militær allianse mellom Russland, Hviterussland, Armenia, Kasakhstan, Kirgisistan og Tadsjikistan. CSTO gikk med på å sende et uspesifisert antall fredsbevarende styrker, og allerede denne uka var de første soldatene på plass.
– Fredsbevarende styrker fra CTSO er sendt til Kasakhstan for en avgrenset tidsperiode for å normalisere situasjonen, heter det fra alliansen. Det er usikkert hvor mange soldater det er snakk om.
Les også: Derfor snudde Trump i siste liten: - Det hadde blitt helt fryktelig
Hvorfor er folk sinte?
Av de fem sentralasiatiske republikkene som fikk uavhengighet etter oppløsningen av Sovjetunionen, er Kasakhstan den klart største og rikeste. Landet spenner over et territorium på størrelse med Vest-Europa og er et av verdens rikeste land på viktige naturreserver som olje, naturgass, uran og edle metaller.
Men mens Kasakhstans naturrikdom har gitt landet en solid middelklasse, og ikke minst en betydelig gruppe ultrarike finansfyrster, sliter fotfolket med store økonomiske vanskeligheter.
Den gjennomsnittlige nasjonale månedslønnen ligger på litt i overkant av 5.000 kroner. Misligholdte lån har utløst dype kriser i banksystemet. Nepotisme og korrupsjon i varierende omfang finnes i store deler av samfunnet.
Protestene som startet krisen, begynte altså i den støvete, vestlige oljebyen Janaozen. Der har innbyggerne lenge vært frustrerte og sinte over at regionens oljerikdom ikke har vært rettferdig fordelt. Befolkningen bærer også på et sinne etter voldelige hendelser i byen i 2011. Den gang skjøt politiet og drepte minst 15 mennesker som protesterte til støtte for oljearbeidere som ble avskjediget etter en streik.
Da det nye året ble innledet med at prisene på drivstoff doblet seg, boblet det over av misnøye i byen. Uroen spredte seg raskt til nærliggende byer – og etter bare noen få dager bølget protestene over store deler av landet.
Les også: Macron lover å plage uvaksinerte
Ingen protestleder
Myndighetene i Kasakhstan har i lang tid undertrykket kritiske røster. Opposisjonelle og kritikere har enten effektivt blitt satt på sidelinjen, trakassert eller blitt buret inne.
Selv om den siste protestbølgen har vært uvanlig stor, enkelte steder har det deltatt over 10.000 mennesker – et uvanlig høyt tall i Kasakhstan – har det ikke stått fram noen ledere. Årsaken er åpenbart frykt for å bli fengslet.
I Kasakhstans nyere historie har makten sittet hos tidligere president Nursultan Nazarbajev og hans familiedynasti. I 2019 trakk den da 81 år gamle Nazarbajev seg og innsatte sin mangeårige allierte, Tokajev. Men Nazarbajev fortsatte som leder av sikkerhetsrådet som fører tilsyn med militæret og sikkerhetstjenestene. Dermed beholdt han betydelig innflytelse over landet.
Mye av sinnet som har blitt vist på gata den siste tiden, har ikke vært rettet mot Tokajev, men mot Nazarbajev, som folk har sett på som landets virkelige hersker. Slagordet «Shal ket!» («Den gamle mannen må gå») har vært et av hovedslagordene.
Denne uka kunngjorde Tokajev at han tok over som leder av sikkerhetsrådet.
Utplasserte store styrker
Den første reaksjonen til myndighetene på uroen har fulgt det vanlige mønsteret: Politi og nasjonalgarden som raskt utplasseres i stort antall.
Folkemengden som tok veien til rådhuset i den kommersielle hovedstaden Almaty tidlig onsdag morgen, ble møtt av både opprørspoliti og pansrede personellkjøretøy. Men mens folkeforsamlinger normalt spres med letthet, var antallet mennesker på gaten denne gangen for stort.
Dermed appellerte Tokajev om hjelp fra CSTO. Han rettferdiggjorde forespørselen om ekstern intervensjon med å hevde at demonstrantene aksjonerte på instruks fra «internasjonale terrorgrupper». Han ga ingen detaljer om hva det innebar.
Les også: Sverige innfører krav om vaksinepass på restauranter
Stor usikkerhet
Det er hersker stor usikkerhet om hva protestene kan føre til – økt liberalisering eller ytterligere tilstramming.
Landet har hatt store demonstrasjoner før: I 2016, etter innføringen av en omstridt landlov. Og i 2019, etter det omstridte valget som sikret Tokajevs grep om makten.
Men torsdagens opptøyer er i en helt annen skala. Problemet er at de ikke ser ut til å ha noen samlet ledelse eller felles mål, og dermed er det også vanskelig å se hvordan det kan ende.
I en av sine taler til offentligheten denne uka lovet Tokajev å gjennomføre reformer. Han antydet at en politisk liberalisering kan være mulig.
Men på slutten av dagen kom han med langt mørkere uttalelser – som antydet at han heller vil gå hardere til verks og altså øke undertrykkelsen.
Les også: Tyskland tillater selvkjøring nivå tre: Nå kan tyskerne gjøre noe annet bak rattet