Det siste hullet i rekken oppstod med stor ståhei i fjor da en eksplosjon kastet is og stein hundrevis av meter unna. Igjen lå krateret som et arr i den beintøffe naturen i Nord-Russland.

De 17 hullene som er oppdaget så langt finnes på de to sibirske halvøyene Jamal og Gida i det russiske Arktis. Men mysteriet begynte allerede i 2013, da det først ble oppdaget. Men forskerne lar seg stadig forvirre av hva som forårsaker de store hullene i bakken.

- Det nye krateret er sjeldent godt bevart fordi vann ikke hadde rukket å samle seg i det da vi undersøkte det. Det ga oss muligheten til å studere et «friskt» krater før det begynte å forfalle, sa Jevgenij Tjuvilin, leder for forskning ved institutt for vitenskap og teknologi ved statsuniversitetet i Moskva til CNN.

Les også: Her er ulven i desperat jakt for å overleve

Klimaendringenes effekt

For første gang har forskere klart å fly en drone langt ned i krateret. Omtrent halvveis ned i det 30 meter dype krateret ble det oppdaget hulrom hvor metangass hadde samlet seg.

En som var til stede da Tjuvilins team av russiske forskere undersøkte krateret i august 2020, var Igor Bogojavlenskij. Han forteller til CNN hvordan han måtte ligge og dingle med armene over kraterkanten for å kunne kontrollere dronen.

- Vi var nære ved å miste den ved tre anledninger, men klarte å få bilder nok til å lage en 3D-modell, sier han.

Bildene bekrefter også forskernes hypotese: De uvanlige grottene eller hulene i den nedre halvdelen av krateret viser hvordan metangassen har samlet seg i hulrom i isen, noe som har skapt en slags haug på bakkenivå. Haugen har vokst i størrelse før den har sprengt ut is og annet rusk i en eksplosjon og etterlatt det massive krateret.

- Klimaendringer påvirker selvfølgelig sannsynligheten for en gasseksplosjon i den arktiske permafrosten, sier Tjuvilin.

Les også: Kun to prosent klarer å løse «Einsteins gåte». Gjør du? (+)

Viser til Arktis

Permafrosten fungerer som et stort reservoar for metangass, en kraftig klimagass som forårsaker global oppvarming mye raskere enn karbondioksid. I Arktis, som varmes opp minst dobbelt så raskt som resten av jorden, smelter permafrostlaget og metangassen frigjøres i atmosfæren.

Det er forstatt uklart hvor mange kratere som faktisk eksisterer. Men på et klimaforskningssenter i Massachussts i USA har de klart å beregne nøyaktig hvor de ti siste kraterne lå ved hjelp av en algoritme.

- Kraterne representerer en prosess som ikke tidligere har vært kjent for forskere, sier Sue Natali, en av forskerne bak algoritmen, til CNN.

- De peker på et stadig mer oppvarmet og nedtint Arktis, som kan få alvorlige konsekvenser for Arktis og jordens innbyggere, fortsetter hun.

Les også: Sprengkulde i nord - været snur fullstendig i sør