Gå til sidens hovedinnhold

Nå begynner «korona-babyene» i barnehagen: Dette tenker mødrene

Barna ble født inn i et nedstengt samfunn. Nå begynner de i barnehagen og skal omgås hverandre og nye voksne.

Christina Halmrast og mannen fikk en liten datter i april 2020 som de kalte for Hedda. Hadde Hedda blitt født i 2018 hadde hun hatt en helt annen start på livet enn hun nå har fått.

Hun ble født inn i et nedstengt samfunn sammen med mange andre barn i Norge. Denne gjengen med smårollinger skal nå begynne i barnehagen og det er ikke gitt at det skal gå smertefritt for seg.

Hedda begynte i barnehagen på Hadeland på mandag og tilvenningsperioden har blitt annerledes enn det moren Christina hadde sett for seg. Hun jobber i barnehage selv og er utdannet pedagog, derfor har hun vært med på barnehagestart tidligere.

- Den første timen synes Hedda at det var superinteressant. Deretter merket vi at det ble litt mye for henne med alt som skjedde rundt og at hun ble stressa, forteller Halmrast.

Les også: «Charter-Sveins» tidligere venninne: – Det gjør meg bare trist

Moren forteller at Hedda stort sett er en glad og trygg jente, men som mange andre små barn i dag har hun lært sent å forholde seg til mange mennesker samtidig.

Forberedelser

Halmrast forteller at de har brukt mye tid på å være med familie, men de har ikke fått muligheten til å ta med Hedda på babysvømming og andre aktiviteter.

- Vi så jo for oss at hun skulle bli med på Øya-festivalen, men vi har ikke en gang kunne ta henne med på et bibliotek. Hun har dessverre gått glipp av mye dette første året.

Halmrast forteller at hun ikke tror det har så mye å si for barna siden de ikke kjenner til noe annet, men at de voksne har en følelse av hvordan ting kunne ha vært. Hedda har hatt 5 dager med tilvenning i barnehagen, men Halmrast forteller at hun ikke syntes det har gått så bra de tre første dagene.

Les også: Rawdah Mohamed går hardt ut mot egen bransje: – De hater modeller som snakker

- Jeg oppfattet at hun ikke var trygg de første dagene. Nå etter noen dager så går det helt fint den første timen, men hun trekker seg etter hvert unna de andre barna og voksne for å drive på med noe eget.

Halmrast forteller at de derimot har fått et godt familiebånd. De har fått mye tid sammen og faren til Hedda har også fått tilbrakt mye mer tid enn normalt hjemme.

Hold barnet hjemme lenger

Nadia Olonkin har en master i menneskerettigheter og studerer traume, tilknytning og samspill. Hun har også to barn selv. Til Nettavisen tydeliggjør hun at hun ikke er noen forkjemper for at barn skal begynne så tidlig i barnehagen som man gjør i dagens samfunn.

-Barn burde ikke begynne så tidlig i barnehagen. Ifølge psykolog og hjerneforsker Allen Schore burde de ikke begynne før de er mellom 24 og 30 måneder. En pioner innen tilknytningsteori, John Bowlby, sier på sin side at barn i mye større grad er kapable til å tilpasse seg foreldrenes midlertidige fravær fra tre års alder, forteller Olonkin.

Les også: Sissener langer ut mot SVs skatteforslag: - Da er det bare å bestille flyttebil

Når det gjelder pandemien forteller Olonkin at det kan være en fordel om det har resultert i mindre stress i familien, og kanskje spesielt hos mor. Små barn er tett knyttet til sine mødre, og derfor svært lett mottakelig for særlig hennes stress.

- Har du noen tips for foreldrene for å gjøre overgangen til en barnehagehverdag lettere?

- Dersom man absolutt må ha barnet sitt i barnehagen fra så ung alder så tenker jeg at man burde bruke masse tid på tilvenningen. Overgangen må kunne antas å være «beintøff» for barn i så ung alder. De har ingen forutsetning for å forstå hva som skjer eller hvorfor.

Les også: Flere har søkt erstatning etter koronavaksinering

Tipsene til Olonkin er å besøke barnehagen i forkant av oppstart, planlegge slik at man kan ta ut ferie under tilvenningen, og bruk eventuelle sykedager.

- Jeg mener man må være skruppelløs, barnet og dets behov må få komme først. Stol på deg selv, ikke gjør noe som ikke føles greit. Dersom man har mulighet, vil jeg anbefale å ha barnet hjemme lengre. Det må formidles klart og tydelig at barnehage for så små barn er til for foreldrene, og eventuelt samfunnet, ikke for barna, forklarer Olonkin.

Ifølge Olonkin er det en skandale at myndighetene har lagt til rette for barnehagestart i en så tidlig alder.

- Jeg tenker at man pålegger foreldrene mye ansvar ved å si dette, men jeg kan ikke la være å si det i frykt for å gi småbarnsforeldre dårlig samvittighet. Vi er nødt til å formidle kunnskap om små barns behov, og at det er vanskelig, kanskje til og med umulig, å ivareta disse tilstrekkelig i barnehagen. Det øverste ansvaret ligger uansett på myndighetene, som har gjort det nærmest umulig for foreldre å velge annerledes for sine barn. At myndighetene legger til rette for, og oppfordrer til tidlig institusjonalisering før det foreligger forskning som tilsier at det er til barnets beste, er en skandale!

Føler seg trygg på barnehagen

Meri Hellman Sørgaard fikk en datter i mai 2020 som skal begynne i barnehagen i august i år. For å forberede seg på denne overgangen har de funnet en genial løsning som Sorgaard forteller om i denne videoen:

Sorgaard har benyttet seg av tilbudet om åpen barnehage. De har også for tiden farmor som dagmamma- det hjelper til med å venne datteren til en hverdag uten foreldrene.

Åpen barnehage er et tilbud fra helsestasjoner og familiesentre. Der kan man prøve ut en slags barnehagetilværelse før barnet har fått barnehageplass.

- Det er et kjempetilbud jeg tror alt for få vet om. Vi tok med vår datter til åpen barnehage på Østensjø helsestasjon og opplevde det som veldig positivt at hun fikk interagere med andre barn. Tilbudet har vært åpent også under korona, men til enhver tid fulgt smittevernregler. Det har føltes trygt og vært en kjempefin variasjon i koronahverdagen.

Les også: 18-åring gjorde svindel til business: Nå er han tatt for flere saker

Sorgaard er ikke bekymret for barnehagestart i august og ser frem til at datteren kan få være sosial.

- Barnehage er jo noe stabilt som gjør at jeg føler meg tryggere i situasjonen og på at de første årene til datteren min blir så normale som mulig. Det er en av de hverdagslige tingene som har forblitt under pandemien, og der barn har fått være sosiale med andre i sin aldersgruppe.

- Jeg er kjempeglad for at de er så flinke i barnehagene. De gjør en utrolig jobb under ganske krevende forhold.

Les også: Koronavaksinene: - De fleste får noen bivirkninger

- Kommuniser med personalet

Elin Eriksen Ødegaard er professor i barnehagepedagogikk ved Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett ved Høgskulen på Vestlandet og ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk på Universitetet i Tromsø. Hun er også forskningsleder for BARNkunne- senter for barnehageforskning.

Ødegaard forteller til Nettavisen at for de minste barna er det de har opplevd hittil i livet, deres normale hverdag. Hennes tips til foreldre som skal sende «korona-babyene» sine i barnehagen er å forberede overgangen ved å snakke med personalet i barnehagen.

- Det er viktig å huske på at alle barn er født forskjellige med ulike personligheter. Derfor er det viktig å kommunisere med personalet i barnehagen om barnet ditt sin personlighet og fortelle om hva som pleier å gjøre barnet glad og lei seg. Det er nyttig for personalet å få vite noe om barnets liv i familien. De kan da lettere samtale med barna, trøste og glede dem. Kanskje er barnet veldig utadvendt og helt klar for barnehagelivet, slik at overgangen går veldig fint, men for andre kan det være en større overgang til en barnehagehverdag, forteller Ødegaard.

Les også: På én måte er dette trolig det beste stedet i verden å være akkurat nå

Hun presiserer også at det er viktig å være åpen for at barnet hele tiden utvikler seg. Et barn som i starten er veldig trygg kan etter en stund bli mer utrygg. Det motsatte kan like gjerne skje. Det er helt normalt at barnet har reaksjoner på overgangen til barnehagen.

- Ved barnehagestart og tilvenning er det viktig å ta behovene man føler på alvor. Å sende barnet til barnehagen for første gang er også en overgang for foreldrene. Derfor kan det være lurt å bruke anledningen i oppstarten til å snakke med personalet. De vil være forberedt på samtalene og villige til å lytte.

- Har du noen tips til foreldre for å gjøre overgangen til en barnehagehverdag bedre?

- Man kan ta med bilder hjemmefra for eksempel slik at personalet har et grunnlag for samtale med barnet. Det kan være nyttig å hjelpe personalet til å yte sitt beste for akkurat ditt barn. For noen kan det være nyttig å ta med seg et overgangs-objekt. Dette trenger ikke nødvendigvis å være det leketøyet som barnet er mest knyttet til, men et objekt som barnet kjenner hjemmefra og som derfor kan hjelpe denne prosessen, forklarer Ødegaard.

Les også: Russ i Mandal har fått påvist korona – hele russekullet i karantene

Hun forklarer videre at veldig mange av rådene som foreldre får er bygget på gjennomsnittsbarnet. Derfor er det viktig å vite at alle barn er forskjellig.

- Det beste rådet er nok at både foreldre og personalet er sensitive for hvordan barnet reagerer på den nye hverdagen og hvordan barnet forandrer seg. Alle overganger har en viss form for risiko. Det er viktig å ikke brenne inne med spørsmål, men heller spørre om det er noe man er usikker på.

Ødegaard er barnehagelærer og mor selv. Hun har derfor mye erfaring på dette området og har opplevd mange foreldre som er sterk knyttet til barnets sitt og som derfor synes det er vanskelig å forlate barnet. De kan gjerne forvente at barnet gråter når de forlater barnehagen. Å ønske en bekreftelse på at tilknytningen er gjensidig, er lett å forstå, men Ødegaard peker på at overgangen blir lettere for barnet om foreldrene våger å stole på at barnet vil finne seg til rette.

- Noen kan tro at barnet foretrekker de ansatte fordi de ikke vil hjem, men til dem vil jeg gjerne si at man heller burde tenke at barnet er engasjert i det de holder på med. Det trenger ikke være et tegn på at noe er galt. Det kan derfor være lurt å heller vente til barnet ditt er klar til å dra hjem, selv om det kan være en stressende situasjon for noen foreldre. Om slike situasjoner vedvarer, kan man avtale med personalet om å forberede barnet på overgangen, slik at man skaper rutiner for gode overganger for både barn og foreldre.

- Helt sinnssykt fastlåst

Kari-Marte Haaheim Bodilsen ble mor til den lille gutten Herman i august i fjor. Herman og Kari-Marte har som mange andre det siste året ikke hatt noen barselgruppe. De har også svært lite trening på samspill med andre barn.

- Herman er ikke vant til store grupper. Han har vært skjermet for mye siden det har vært korona. På en måte har det vært deilig å slippe å dra i bursdager, dåp og andre samlinger, men på den andre siden har vi jo vært helt sinnssykt fastlåst.

Herman har ikke møtt så mange mennesker i løpet av livet. De har i perioder vært med foreldrene til Haaheim og i andre perioder med familien til Herman sin far. Dette for å ikke ha for mange nærkontakter på en og samme tid. Familien har nesten ikke fått holde Herman, men bare vært i samme rom som han.

- Mormor var på besøk for en liten stund siden. Da benyttet vi sjansen til å gå ut i hagen. Han er egentlig en uredd gutt, men da ble han helt fra seg.

Les også: Nysingle Linnéa Myhre om Tinder: - Vil ikke motta sånne meldinger

Haaheim forteller til Nettavisen at hun er litt bekymret og at hun tenker mye på overgangen til barnehagen.

- Jeg kjenner ikke meg selv i den settingen ved å overlate han til noen andre. Vi har jo ikke engang hatt en barnevakt, det har jo ikke vært nødvendig siden vi uansett er hjemme.

Hun forteller at hun kommer til å tilrettelegge for overgangen ved å ikke jobbe fulltid.

- Det føles litt usikkert å sende Herman i barnehagen fordi han ikke har forholdt seg til store grupper, andre barn eller voksne gjennom sitt liv. Det å da skulle forlate han i en barnehage fordi vi skal på jobb kjennes veldig rart og ikke helt passende med tanke på trygghet.

Les også: EU forbereder søksmål mot AstraZeneca

Hun forteller at hun tror Herman kan trenge en lenger innkjøringsperiode i barnehagen enn et barn som ikke har blitt født inn i et nedstengt samfunn. De skal ikke utsette barnehagestart, men de kommer til å ta det rolig, selv om Herman virker klar for å omgås flere, og særlig andre barn.

- Nå som sommeren kommer kjenner jeg også et behov for å teste hvordan han opplever det at vi er borte. Jeg er jo litt optimistisk, siden det er foreldrene som pleier å ta det tyngst, men jeg gjør meg jo noen tanker.

Haaheim har et håp om at samfunnet kommer til å åpne litt opp igjen slik at Herman kan bli med på nye ting slik at overgangen til barnehagen ikke blir så stor.

Reklame

Sikre deg sommerens morsomme lesestoff