*Nettavisen* Nyheter.

Kjell-Magne Rystad

Nå er du helt på trynet, Carl I. Hagen

Carl I. Hagen.

Frp-veteranen Carl I. Hagen ønsker seg inn på Stortinget igjen. Foto: Lise Åserud (NTB)

Carl I. Hagen vil på Stortinget igjen. Også denne gang står innvandrings- og integreringspolitikk i sentrum hos ham.

Dette er en kommentar. Det er skribentens holdning som kommer til uttrykk.

Men på ett område bommer han helt: Assimilering blir bare feil.

Carl I. Hagen nekter å gi seg i norsk politikk selv om det er mer enn 14 år siden han gikk av som partiformann i Fremskrittspartiet og ikke har sittet på Stortinget siden 2009. Nå vil han på Stortinget igjen, og har kommet med en klar programerklæring.

Dette er saken: Carl I. Hagen med nytt utspill om innvandringspolitikken: - Jeg sier det rett ut

Gretten gubbe som savner seg selv?

Carl I. Hagen har fått til mye i norsk politikk. Etter at han kom inn på Stortinget for første gang i 1974 har han bygget opp Fremskrittspartiet fra nesten ingenting til å bli ett av landets største partier.

Han har et langt liv i politikken. Han satt i Oslo bystyre frem til i fjor. Nå er han innstilt på førsteplassen på stortingsvalglisten for Oppland Frp. Skulle han nå bli valgt kan han bli sittende på Stortinget 50 år etter at han kom inn første gang som ung representant. Det er det vel ingen som har gjort før ham.

Etter at Hagen gikk ut av Stortinget i 2009 gikk det ikke lang tid før han savnet seg selv kunne han fortelle. Det var det ikke alle andre som gjorde. Han har blitt kalt gammel gretten gubbe gjentatte ganger.

Klikk på bildet for å forstørre. Frp-nestleder Terje Søviknes applauderer ikke Carl I. Hagens strammere linje.

Frp-nestleder Terje Søviknes applauderer ikke Carl I. Hagens strammere linje. Foto: Magnus Blaker (Nettavisen)

Det er likevel noe friskt over Carl I. Hagen. Han sier rett ut det han mener. Det gjelder innvandring, klimapolitikk, skatter og avgifter, bompenger og alt annet. Derfor har velgerne ingen grunn til å tvile på hva Carl I. Hagen har tenkt å levere om han kommer på Stortinget.

Om Hagen får noe gjennomslag er noe helt annet. Det avhenger av andre.

Les også: Krangel i Oslo Frp etter avstemming om «klimahysteri»

Våger å snakke fritt om innvandring og islam

Carl I. Hagen har utvilsomt hatt mye innvirkning på norsk politikk, ikke minst innvandrings- og integreringspolitikken. Han har bidratt til at det i dag er mulig også å debattere skyggesidene ved innvandring.

Det er særlig stor innvandring fra islamske land som har skapt store motsetninger, ikke bare i Norge, men i de fleste vestlige land. Årsakene til dette er selvsagt sammensatte og kompliserte, men det er vanskelig å komme unna at religionen islam har en sentral plass i dette.

Klikk på bildet for å forstørre. Fransk politi utenfor de tidligere lokalene til satiremagasinet Charlie Hebdo.

Islamistisk terror har skjedd en rekke ganger i Europa de siste årene. Her har fransk politi tatt oppstilling nær de tidligere lokalene til satiremagasinet Charlie Hebdo i Paris i forbindelse med en terrorhandling 25. september i år. Foto: Gonzalo Fuentes (Reuters/NTB)

Islamister har stått for en rekke terrorhandlinger de siste tiårene, deriblant angrepet på det franske satiremagasinet Charlie Hebdo i 2015, der de ansvarlige nå føres for retten.

Les også: Carl I. Hagen mener USA må velge mellom to onder: Denne kandidaten ville han stemt på

Æresdrap, sosial kontroll og represalier for frafall fra religionen er andre problemer knyttet til hvordan islam praktiseres. Alt dette må kunne diskuteres åpent og være greit å ta sterk avstand fra.

Det har Carl I. Hagen bidratt til.

Ingen har rett til å tvinge sitt levesett på andre

De nevnte problemene knyttet til islam og hvordan islam praktiseres, i alle fall av enkelte, danner bakteppet for at mange ønsker en strengere innvandringspolitikk.

Her kan du lese flere innlegg av Kjell-Magne Rystad.

Problemene og konfrontasjonene oppstår når noen vil tvinge sitt levesett og sin religion på andre. Det finnes utvilsomt enkelte som vil det blant innvandrere som kommer til Norge. Derfor er æresdrap og sosial kontroll i en del innvandrermiljøer alvorlige problemer som både må diskuteres og gjøres noe med.

Ingen har rett til å tvinge sitt levesett på andre.

Men akkurat der er det at også Carl I. Hagen trår feil. Han går faktisk helt på trynet.

Når Hagen vil ha assimilering fremfor integrering så er det nettopp å tvinge sitt levesett på andre dersom det skulle være politikk.

Assimilering betyr at innvandrerne skal bli mest mulig lik majoritetsbefolkningen. At innvandrere gjør dette frivillig er helt uproblematisk. Og det har skjedd mange steder, blant annet med et stort antall norske innvandrere til USA. Etter et par generasjoner har de blitt tatt helt opp i amerikansk kultur og levesett.

Når staten vil assimilere blir det derimot fort stygt. Det har skjedd også i vårt eget land, blant annet gjennom fornorskningspolitikken mot den samiske befolkningen som pågikk frem til cirka 1950.

Nettavisen Pluss: Volkswagen ID.3 er en genial elbil. Men etter fire dager bak rattet blir dommen: Dette holder ikke

Toleranse må gjelde alle veier

Kjernen i dette er at alle fritt må kunne definere sin egen identitet. Ingen har rett til å påtvinge andre et bestemt levesett.

Konsekvensen er at toleranse må gjelde alle veier. I et fritt samfunn må det være svært stor toleranse for andres kultur og religiøse overbevisning, praksis og uttrykk.

Like klart er det at slik overbevisning, praksis og uttrykk har en klar grense. Grensen går der dette forsøkes påtvunget andre.

Les også: Oslo-byrådet blar opp fire milliarder for nye trikker: - Mange er frustrerte

For å sikre dette må vi fritt snakke om det. Religion og kultur må fritt kunne kritiseres. Derfor kan vi ikke ha noen blasfemiparagrafer eller forbud mot angrep mot religion i lovgivningen. Dette er ikke rasisme. Forsøkene på å gjøre religionskritikk til rasisme gjennom blant annet tåpelige ord som «islamofobi» må kontant avvises.

Mye bedre med flintstek på terrassen

Altså må vi akseptere både bønnerop, kirkeklokker, samisk joik og andre uttrykk og lyder som kan knyttes til ulik religiøs og kulturell praksis.

Vi skal ikke ha noen påtvunget assimilering bort fra dette.

Les også: Ny bompengerekord for norske bilister i fjor

Men på den annen side: Like klart er det at hvem som helst kan stå på terrassen i bar overkropp og grille flintstek og spille rockemusikk. Og det med en øl i hånda.

Klikk på bildet for å forstørre. Svineribbe.

Åpenlys tilbereding av svinekjøtt på terrassen, gjerne med alkohol til, kan muligens irritere både muslimer, kristenkonservative, veganere, avholdsfolk, radikale klimaforkjempere og folkehelsefundamentalister. Likevel bør ingen av disse hindre deg i å gjøre nettopp det, selv om de måtte befinne seg på naboterrassen. Toleranse må gå alle veier. Foto: Morten Holm (NTB)

Om naboen måtte være muslim, kristenkonservativ, veganer, avholdsmann, radikal klimaforkjemper, folkehelsefundamentalist, eller av andre grunner skulle mislike den gode lukten av grillet svinekjøtt og øl, spiller ingen rolle. Musikken må naboen også tåle så lenge lydnivået er innen rimelighetens grenser.

Assimilering er helt på trynet.

Hadde Carl I. Hagen vært lur, så hadde han slått et slag for fri grilling av flintstek i stedet.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.