*Nettavisen* Nyheter.

Nå håper de på en avtale om et år

Foto: (Scanpix)

København endte i fiasko, og nye avsløringer kan gjøre situasjonen enda verre.

19.12.09 22:50

Fredag kveld ble det kjent at klimatoppmøtet i København endte i en gigantisk fiasko, der det eneste man i praksis ble enige om var at det er dumt om jorden blir for varm, og en har bare satt på papiret at målet er at jorden ikke skal bli mer enn to grader varmere.

Og avtaleutkastet Obama skrøt høyt av ble ikke en gang formelt sett vedtatt, bare tatt til etterretning.

Les også: Anerkjente København-avtalen

Håper på avtale i Mexico
Men nå begynner hodene å løftes, og toppmøtet har nå vedtatt at de vil jobbe mot en bindende klimaavtale som kan underskrives innen utgangen av 2010, noe som i praksis vil si at en håper at klimatoppmøtet i Mexico om et år skal bli det nye vendepunktet.

En samlet miljøbevegelse, kanskje med unntak av Bellona, slakter resultatet fra toppmøtet.

- I København skulle verden legge grunnlaget for en framtid uten store utslipp av klimagasser. I stedet ble møtet en misbrukt mulighet. Nå må hvert enkelt land gå i seg selv for å øke innsatsen for utslippskutt. Etter fiaskoen i København må Norge øke klimainnsatsen på hjemmebane, sier miljøvernforbundets Lars Haltbrekken i en pressemelding.

Skeptikerne kan juble
Men samtidig som miljøvernerne fortviler, har trolig miljøskeptikerne nå god grunn til å smile.

Climategate: E-post-hacking skaper klimatrøbbel

Analysen av e-postene som ble lekket mellom noen av verdens fremste klimaforskere, viser blant annet at forskerne bevisst har manipulert kanskje verdens mest berømte graf, nemlig grafen som viser at temperaturene har skutt til himmels de siste årene.

(Saken fortsetter under bildene)

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: IPCC/Daily Mail (IPCC/Daily Mail)

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: IPCC/Daily Mail (IPCC/Daily Mail)

I en omfattende analyse av e-postene, og deres betydning, gjennomført av Daily Mails anerkjente journalist David Rose, kommer det fram at en del vedtatte sannheter ikke nødvendigvis er helt korrekte.

Tviler på om data er korrekte
- Disse e-postene åpnet opp for muligheten at de store vitenskapelige spørsmålene vi har ansett som avgjort kan trenge en ny gjennomgang, sier professor Reger Pielke ved Universitetet i Colorado.

- E-postene avslører at noen av disse vitenskapsmennene ikke var nøytrale forskere, men krigere i en kamp mot de såkalte skeptikerne, forteller Pielke.

I e-postene går det fram at forskerne har jobbet hardt med å slippe å vise fram sitt råmateriale, og det trolig med god grunn.

Store justeringer av faktiske temperaturer
Tallmateriale som vises fram i vitenskapelige rapporter er ikke så nøyaktig som en skulle tro. Termometeret ble ikke oppfunnet før i 1724, og alle temperaturmålinger før den tiden henter en fra andre kilder, som isbreer, trær og andre naturlige kilder. Problemet er at disse forskjellige målingene gir svært forskjellige resultater.

Og kanskje enda verre: Etter hvert som utviklingen går fremover, har en endret måtene en har målt temperaturer på, og gamle temperaturer må dermed «tilpasses» de nye målemetodene.

Temperaturer justert med to grader
Dette kommer særlig godt fram på målinger som er gjort i Darwin i Australia. Der viser målinger for de siste 130 årene at temperaturen har steget med rundt to grader. Men samtidig er rådataene justert en rekke ganger med nøyaktig like mye som en nå hevder at temperaturen er endret.

Mellom 1999 og 2007 endret det meteorologiske instituttet i USA på sine rådata, som gjorde at 30-tallet plutselig ikke lenger var den varmeste perioden i sin historikk, men at 1998 nå har blitt det.

Denne typen endringer av rådata skjer i alle land, og det er liten kontroll med hvordan disse justeringene faktisk blir gjennomført.

- Hvis du ser på Darwin, så ser temperaturgapet ut til å være for stort. Hvis det stemmer flere steder, så kommer dette til å bli svært interessant. Det kommer ikke lenger til å være godt nok for institutter å legge fram tallene. For å vite at vi kan stole på dem, så må vi vite hvordan temperaturene har blitt justert - og hvorfor, sier den pensjonerte biogeografiprofessoren Philip Stott.

Tror bare det er misforståelser
Om denne typen avsløringer kommer til å være med på å sette hindringer i veien for en bindende avtale om et år er høyst usikkert.

Noen mener at Climategate-avsløringene bare er en mulighet for vitenskapen.

- Vi må bli flinkere når det kommer til å forklare resultatene. Noen vitenskapsfolk synes det er ganske vanskelig å kommunisere med allmennheten, sier professor Trevor Davies, tidligere sjef ved Climate Resdearch Unit.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.