Helgens nei til konsekvensutredning av oljeutbygging i havet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja har gitt blod på tann for miljøbevegelsen.
Arbeiderpartiets forsøk på å si «hit, men ikke lenger» er allerede skutt i filler av Rødt, Miljøpartiet De Grønne og SV. Alle partiene til venstre vil bruke LoVeSe-vedtaket for alt det er verdt og presse Arbeiderpartiet til nye oljeinnrømmelser.
I seg selv har ikke nei til konsekvensutredning noen praktisk betydning, men symbolsk er vedtaket viktig. Seieren til AUF og oljemotstanderne viser at maktbalansen har forskjøvet seg i Arbeiderpartiet. Og det kommer miljøpartiene på venstresiden til å utnytte for alt det er verdt ved en eventuell rødgrønn valgseier.
Bellona-leder Frederic Hauge vil at Trænarevet blir neste kampsone: - Her skal myndigheter og oljeselskap få merke at motstanden mot å drive prøveboring vil øke jevnt og trutt. Vi vil kjempe for at disse områdene også får den beskyttelsen de fortjener, sier Hauge til Aftenposten.
Hvordan den nye oljepolitikken slår ut for Arbeiderpartiets velgere langs kysten, gjenstår å se. Men valgkampen i Stavanger blir i hvertfall spennende. På landsmøtet var hele Rogalands-delegasjonen imot å nekte konsekvensutredning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja - men de led altså nederlag.
I fagbevegelsen truer man med utmeldinger. Forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi sier at han er «skuffet, opprørt og forbannet».
- Jeg tror mange av våre medlemmer føler seg lurt når Arbeiderpartiet nå snur i dette spørsmålet, sier forbundsleder i Industro Energi Frode Alfheim.
Olje- og energiminiser Kjell-Børge Freiberg (Frp) er bekymret over at Arbeiderpartiet ikke vil utrede konsekvensene av å lete etter olje.
- Å snu midt i en valgperiode er et svik mot de 170.000 ansatte i petroleumsnæringen og de 900.000 som stemte på Ap i 2017, sier Freiberg til VG. Han mener det viser at AUF har større makt i Arbeiderpartiet enn Jonas Gahr Støre, og at dette er starten på en avvikling av petroleumsnæringen.
Pollofpolls offentliggjør gjennomsnittet av norske partimålinger, og for april er følgende situasjonen på rødgrønn side:
Senterpartiet (31 mandater), Arbeiderpartiet (45 mandater), SV (14 mandater), Miljøpartiet De Grønne (7 mandater) og Rødt (8 mandater).
Ap-topper delt i synet på samarbeid med Rødt og MDG
For å ha flertall trenger man 85 mandater. Senterpartiet og Arbeiderpartiet har bare 76 mandater, og vil trenge støtte av minst SV. Hvis valgkampen jevner ut situasjonen litt, så er det ikke utenkelig at Miljøpartiet De Grønne og kanskje også Rødt må bidra for å få flertall på venstresiden.
Her er hva de mulige støttepartiene sier om oljenæringen:
- Norge skal la olje og gass bli liggende, til beste for klima og i respekt for kommende generasjoner (SV).
- MDG vil stanse åpning av nye oljefelt, og fase ut petroleumsvirksomheten over 15 år.
- Rødt går inn for å trappe ned olje- og gassvirksomhetene til et minimum (...) ved å fjerne subsidier og særordninger og gjennom en offentlig styrt nedtrapping på norsk sokkel.
Akkurat nå har disse partiene nesten like mange mandater på Stortinget som oljepartiet Senterpartiet, ifølge Pollofpolls.
Arbeiderpartiet kan allerede nå innstille seg på at olje blir et nøkkelord ved valgkampen både ved årets lokalvalg og ved stortingsvalget i 2021. Når oljemotstanderne i partiet klarte å få flertall for å vrake et kompromiss Arbeiderpartiet selv lagde i 2017, så viser det at vinden har snudd internt i partiet.
Her finner du alle meningsartiklene i Nettavisen: Meninger
Og her finner du alle innlegg fra leserne: Leserbrev
Så kan man innvende at vern av havområdene utenfor Lofotoen, Vesterålen og Senja ikke bare handler om klimautslipp, men også om klassisk naturvern og beskyttelse av sårbare fiskeriområder. Og at nei til konsekvensutredning der ikke automatisk betyr ønske om å avvikle norsk oljevirksomhet. Det er posisjonen til Arbeiderpartiets partileder Jonas Gahr Støre.
Men miljøbevegelsen og partiene til venstre ser Arbeiderpartiets landsmøte som en seier for miljøbevegelsen, og et tegn på at styrkeforholdet internt i Ap er endret.
Med drøyt 1,8 millioner fat olje om dagen står Norge kun for vel 2 % av verdens oljeproduksjon, og det er vanskelig å se at total avvikling av norsk oljeproduksjon vil ha noe å si for den globale etterspørselen - og dermed forbruket - av olje.
Det Norge ikke produserer vil bli produsert av andre land, og kanskje gjøre Saudi Arabia rikere og Norge fattigere uten noen virkning for internasjonale klimautslipp.
En ting er derimot helt sikkert, og det er at inntektene fra oljevirksomheten har vært helt avgjørende for den norske velferdsstaten. Det blir en utfordring for Arbeiderpartiet, som vedtok gratis tannpleie og andre, nye utgifter for 13 milliarder kroner årlig.
De siste fire årene har Norge uten oljen gått med underskudd på 200-250 milliarder kroner i året, eller rundt 7,5 prosent av alt vi produserer (brutto nasjonalprodukt), ifølge Finansdepartementet. For 2019 regner man med nær 260 milliarder kroner i kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten.
Denne gjennomgåelsen viser hvorfor avvikling av oljevirksomheten kommer til å bli en knallhard konflikt uten kompromissmuligheter. Frykter man at klimaet ødelegger jordkloden skal oljevirksomheten bort, koste hva det koste vil.
Men det betyr samtidig enorme skatteskjerpelser, arbeidsledighet og brutale kutt i velferdsstaten. Uten 230 milliarder kroner fra petrolumsnæringen er det bare å glemme gratis skolemat og tannhelse hvis man ikke skal sette nye rekorder i å tappe Oljefondet.
Her står Senterpartiet på en helt annen virkelighetsoppfattelse enn Rødt, MDG og SV. Og i spagat i midten står Arbeiderpartiet.
PS! Hva mener du? Skal oljeproduksjonen avvikles eller må klimakrisen løses ved at etterspørselen etter olje må ned? Skriv et leserinnlegg!