Gå til sidens hovedinnhold

Nå må hun snu opp ned på norsk politi

Her er grepene justisministeren må ta for at norsk politi skal innfri forventningene.

Norsk politi har ikke god nok ledelse og verktøy for å styre sektoren, lød dommen fra 22. juli-kommisjonen. Nå har regjeringen startet arbeidet med å følge opp ankepunktene i rapporten. Torsdag samles landets politisjefer for å se hvordan de skal følge opp kritikken.

Statsminister Jens Stoltenberg skal i interne møter ha beordret en total overhaling av norsk politi, skriver VG torsdag.

Kan bli sterkere sentral styring
Til avisa sier kilder i regjeringssystemet at de lokale politimestrene kan få redusert sin makt på bekostning av en sterkere sentral ledelse. Det er ventet at politireformen vil bli presentert senere i høst.

Overfor avisa vil justisminister Grete Faremo ikke kommentere dette arbeidet, men hun sier det iverksettes en grundig analyse av hele politisektoren.

- Politiet må rigges som den beredskapsorganisasjonen de også er. Politiet har mange oppgaver, men skal være på tå hev og være beredt til å yte ekstra når det kreves, sier justisministeren til VG.

Samler alle politisjefer

Torsdag klokka 12 samler politidirektør Øysten Mæland alle landets politisjefer på Gardermoen for å gjennomgå hovedpunktene i rapporten.

- Jeg vil drøfte og få tilslutning til hvilke tiltak som må iverksettes straks, og samtidig tydeliggjøre hva jeg forventer at hver politimester nå gjør i eget distrikt, sier Mæland ifølge en pressemelding fra politiet.

Han understreker at selv om rapporten er tung lesning for alle som jobber i politiet, er det en stor vilje til å ta tak i utfordringene på alle nivåer.

Det er politimesterne fra alle landets 27 distrikter samt sjefene for politiets særorganer som er kalt inn til møtet.

Strakk ikke til
22. juli-kommisjonen leverte en knusende dom over norske myndigheter og særlig norsk politis innsats da de mandag la fram sin rapport. Kommisjonsleder Alexandra Bech Gjørv sa angrepet på regjeringskvartalet kunne vært forhindret og at Anders Behring Breivik kunne vært stanset tidligere på Utøya. Kommisjonen konkluderer med at evnen til å gjennomføre det man har bestemt seg for, og bruke planene man har utviklet, har vært for svak. Evnen til å koordinere og samhandle har vært mangelfull. Potensialet i informasjon- og kommunikasjonsteknologi har ikke vært godt nok utnyttet. Ledelsens evne og vilje til å klargjøre ansvar, etablere mål og treffe tiltak for å oppnå resultater har videre vært utilstrekkelig.

Planverk ble ikke brukt
Kommisjonslederen sier det er å forvente at det blir begått feil ved store kriser og uoversiktlige situasjoner, men la til at det må kunne forventes at politiets egne planer blir brukt når krise oppstår. Her viste hun til planverk for terror og skyting pågår-situasjoner.

I sin oppsummering om politiet, skriver 22. juli-kommisjonen dette i rapporten:

«Uklare forventninger»
«Politiets beredskapsevne og oppgaveløsning er i dag ikke tilstrekkelig tilpasset samfunnets forventninger og den risikoen samfunnet står overfor». Det pekes på at politietaten de siste årene har fått store ressurser, men at antall årsverk er stabilt. Det pekes videre på at det er uklare forventninger til politiets beredskap og få mål og krav.

Kommmisjonen skriver at Norge har «et kompetent og mangfoldig politikorps», men at ledelsen og verktøyene ikke strekker til. Det pekes på behov for endringer på flere områder. Her er Nettavisens sammendrag av disse punktene:

1. Tydeligere visjoner og mål

Hva er et framtidig risikobilde? Hva er forventningene til politiets innsats? Hva må politiet utvikle for å kunne bli i stand til å møte disse? Dette er spørsmål kommisjonen forventer at politiledelsen har svaret på. De ber politisjefene tydeliggjøre hvordan etaten skal kunne respondere på en alvorlig beredskapssituasjon. De råder videre Stortinget og regjeringen til å stille krav og etterspørre målbare uttrykk for kapasitet og kompetanse.

2. Mer aktiv styring av ressursene

Det bør etableres mål for responstid for politiet, og dette bør rapporteres og gjøres til gjenstand for analyse og kontinuerlig forbedring, mener kommisjonen. Hvor raskt borgere får hjelp, bør være et viktig prestasjonskriterium for politiet og også danne grunnlag for hvordan politiet dimensjoneres, heter det videre.

3. En tydelig IKT-strategi
Kommisjonen peker på at politiet i dag mangler en helhetlig og oppdatert strategi for hvordan de skal nyttiggjøre seg IKT i arbeidet. Det må settes av penger til å foreta nødvendige investeringer, heter det i rapporten. «Med teknologi kan politiet bli mer effektive i å lagre, systematisere, gjenfinne og faktisk anvende informasjon. Dataterminaler i bilene, og eventuelt håndholdte terminaler, vil kunne gjøre patruljer i stand til å få tilgang til politiets kritiske systemer og raskt finne for eksempel oversikt over stjålne biler, bakgrunn på personer eller nødvendige adresser. Mobiltelefoni og smarttelefon tilbyr også foto- og videokapasitet som politiet åpenbart vil kunne nyttiggjøre».

4. Styrking av politiets evne til å levere resultater

Kommisjonen tar til orde for mer effektiv utnyttelse av arbeidstid og arbeidsstyrke i politiet. De mener operasjonssentralene bør være utrustet og bemannet til å kunne fylle sine rolle og slår fast at det ikke er tilfellet i dag. Selv i større distrikter er kapasiteten så begrenset at selv en liten hendelse utfordrer funksjonaliteten. Kommisjonen mener politiet mangler en infrastruktur og en ordning for å muliggjøre en koordinert samhandling av en hendelse som skjer ved flere distrikter eller overskriver kapasiteten ved ett distrikt. Det pekes på at særlig Oslo med sine beredskapsressurser kan fylle en slik rolle, men det at det forutsetter etablering av en hensiktsmessig operasjonssentral som ved behov kan utgjøre en nasjonal politioperativ sentral. Kommisjonen tar videre til orde for å løfte kompetansen i hele politistyrken og vil at nyutdannede fra Politihøgskolen skal opp på det som er dagens nivå 3, noe som betyr at flere vil være rustet til å kunne løse skarpe oppdrag. Det foreslås at de såkalte UEH-styrkene bør utvikles til mer permanente ressurser.

Her er 22. juli-kommisjonens rapport

- Tar utfordringen
Justisminister Grete Faremo (Ap) har uttalt at hun tar utfordringen fra 22. juli-kommisjonen når det gjelder politiet med stor ydmykhet.

- Kommisjonens gjennomgang viser at det er behov for tydelige visjoner, bedre rolleforståelse og mer aktiv mål- og resultatstyring. Jeg har spesielt merket meg at kommisjonens viktigste anbefaling er «at ledere på alle nivåer i forvaltningen systematisk arbeider med å styrke sine egne og organisasjonenes grunnleggende holdninger og kultur knyttet til risikoerkjennelse, gjennomføringsevne, samhandling, IKT-utnyttelse og resultatorientert lederskap.» Dette slutter jeg meg til, sa Faremo ifølge en pressemelding fra departementet da kommisjonen la fram sin rapport.

Les Stavrums kommentar om politikritikken: «Dagen derpå»

Les Elin Ørjasæters blogg: Færre manualer og flere øvelser

Reklame

NÅ: Eksklusiv motebutikk er i gang med sitt årlige salg