- Det er en tung beslutning, sier Tom Røseth til Nettavisen. Han er hovedlærer i etterretning ved Forsvarets Høyskole og leder forskningsgruppa deres på Ukraina.

I løpet av april går nemlig kontrakten til rundt 130.000 russiske vernepliktige ut.

- Kontraktene må enten fornyes eller termineres. Vernepliktige skal egentlig ikke delta i krig utenfor Russland, men de har gjort det likevel, sier Røseth.

Ifølge Forsvarets Forskningsinstitutt utgjør vernepliktige i dag om lag én firedel av den nesten én million mann store styrken til Russland. Men ifølge russisk lovgivning kan ikke vernepliktige brukes i krig utenfor Russland.

Tre valg

Russland har strukket lovverket langt allerede når det gjelder bruk av vernepliktige i krigen. Geir Hågen Karlsen er oberstløytnant og hovedlærer ved Forsvarets Høyskole. Han sier til Nettavisen at en del allerede er tvunget til å skrive under kontrakter, slik at de ikke lenger regnes som vernepliktige, men profesjonelle soldater. Slik kan Russland bruke vernepliktige i frontlinjen, uten å bryte sine egne lover.

Oberstløytnant Karlsen sier til Nettavisen at Russland nå har tre valg for å sikre at de har nok soldater til å fortsette krigen i Ukraina.

- De kan bruke lovverket til å holde de vernepliktige igjen i Ukraina, på samme måte som vi i Norge kaller folk inn til militærtjeneste. Det vil ikke være populært blant russerne, men det er den enkleste løsningen, sier Karlsen.

Alternativ nummer to er å få de vernepliktige til å underskrive kontrakter slik at de blir profesjonelle soldater.

- Men det er ikke sikkert de vernepliktige har så lyst til dette. Russland kan bruke press, men det er ikke sikkert det vil få nok soldater til å skrive under, mener Karlsen.

Det tredje alternativet vil også bli tatt svært dårlig imot av den russiske befolkningen, mener Karlsen.

- De kan kalle inn folk som tidligere har vært inne til militærtjeneste, forteller oberstløytnanten.

Propaganda til besvær

I Russland er det som kjent ulovlig å kalle invasjonen av Ukraina for noe annet enn en militær spesialoperasjon. Kaller man det for en krig eller invasjon risikerer man opp til 15 år i fengsel. Det skaper nå problemer for Kreml.

- Når de nekter for at det er en krig vil de slite med å argumentere for hvorfor det er nødvendig å kalle inn folk som tidligere har vært inne til militærtjeneste, sier Karlsen til Nettavisen.

Han tror det mest sannsynlige er at de vernepliktige som allerede er i Ukraina holdes igjen og nektes å dra hjem til Russland.

- Det er den enkleste løsningen. De er samtrent, og har vært i samme avdeling i ett år allerede. Skal de kalle inn reservestyrker nå må disse settes inn i nye avdelinger og det tar tid å få disse til å fungere sammen, sier Karlsen.

Tom Røseth mener valget Russland snart må ta vil si noe om hvordan de vil fortsette krigføringen sin i Ukraina framover.

- Jeg tror de vil samle styrkene øst og sør i landet, sier Røseth til Nettavisen.