Gå til sidens hovedinnhold

Nå prøver han å kuppe makten i Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet starter året med enda dårligere meningsmålinger enn i fjor. Nå brygger det opp til storm internt, med Raymond Johansen som mulig kuppmaker og hans onkel som medhjelper.

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger.

Arbeiderpartiet har strevd i motvind i lang tid. Fra å ha hatt en oppslutning nær 40 prosent i starten av 2015 viser meningsmålinger under 20 prosent nå. Det er mer enn en halvering.

Katastrofemåling

I en meningsmåling Norstat har utført for Klassekampen og Nationen sist uke blir Arbeiderpartiet målt til kun 17,5 prosent oppslutning og langt bak både Høyre og Senterpartiet. Vi må helt tilbake til 1924 for å finne et så dårlig resultat for Arbeiderpartiet i et stortingsvalg.

Og i år er det nettopp stortingsvalg. Arbeiderpartiet sitter i opposisjon på åttende året, lengre enn noen gang før. Normalt vokser Arbeiderpartiet i opposisjon. Nå har det stikk motsatte skjedd.

Det er slikt som dette som skaper lederdiskusjon i et parti.

Gunnar Stavrum: Rett utfor stupet med Arbeiderpartiet og partileder Jonas Gahr Støre

Kupp av makten

Og lederdiskusjon er allerede i gang. Den er startet av den 85 år gamle ringreven Thorbjørn Berntsen, også kjent som Leppa fra Grorud. Berntsen var miljøvernminister i Gro Harlem Brundtlands regjering på 1990-tallet. Der gjorde han seg bemerket ved å kalle den britiske miljøvernministeren en drittsekk, en uttalelse som ble gjengitt i medier verden rundt i 1993.

Berntsen er også onkel til Oslos byrådsleder Raymond Johansen. Og det er nettopp sin nevø Berntsen nå vil skal overta makten i Arbeiderpartiet.

Vanligvis går ledervalg i et parti demokratisk og noenlunde ryddig for seg ved at det er en valgkomite som innstiller kandidater. Deretter behandles innstillingen på ulike nivåer i partiet før landsmøtet foretar valget.

Når en ny partileder lanseres med brask og bram i media på den måten Berntsen gjør her, fremstår det mer som et forsøk på å kuppe prosessen.

Et slikt forsøk på å kuppe makten i partiet for sin nevø er neppe noe Torbjørn Berntsen har funnet på alene. Hvor stor støtte et slikt kuppforsøk har får tiden vise.

Familiebånd

Når Torbjørn Berntsen foreslår sin egen nevø som ny partileder skapes samtidig en mistanke om at familiebånd styrer i partiet.

At familiebånd styrer er ikke et ukjent fenomen, ei heller i den nære kretsen rundt Raymond Johansen. Hans bror måtte som kjent gå av som leder for Omsorgsbygg i Oslo i en skandale der nettopp familiebånd var sentralt.

Broren måtte gå. Onkelen vil løfte ham opp. Det ligger i familien.

Han kalte seg byregjeringsleder

At Raymond Johansen kan tenke seg å bli partileder, og dermed også statsminister i en Ap-ledet regjering, kommer neppe som noen overraskelse på noen.

Da han overtok makten som byrådsleder i hovedstaden for drøyt fem år siden var ikke byråd og byrådsleder godt nok for ham.

Nei, byregjering skulle det hete. Han burde absolutt vite at det ikke var tillatt etter kommuneloven å kalle det byregjering, men han ga seg likevel ikke før kommunalministeren satte foten ned.

Raymond Johansen har mislykkes i Oslo

Den høye sigarføringen etter valgseieren i 2015 står i grell kontrast til hva Johansen har fått til etterpå. Mange har kanskje glemt det pompøse byregjeringstullet fra 2015, men folk husker heller ikke noe som Raymond Johansen har oppnådd. Annet enn å sitte ved makten da.

Oslo-byrådet har først og fremst profilert seg på en svært radikal miljø- og samferdselspolitikk. Der har Arbeiderpartiet overlatt all makt til MDG, som har fått ture uhindret frem.

I skolepolitikken har SV fått frie hender. Resultatet er at det nå er fullt opprør i Oslo-skolen med resultater som går nedover. Arbeiderpartiet har abdisert.

Dette fikk Arbeiderpartiet svi kraftig for ved kommunevalget i 2019. Ap gikk kraftig tilbake, mens samarbeidspartiene MDG, SV og Rødt gikk tilsvarende frem. I Arbeiderpartiets kjerneområder i Groruddalen vant Folkeaksjonen Nei til mer Bompenger, FNB, mange velgere fra Arbeiderpartiet.

Raymond Johansen har mislykkes i Oslo.

Støre er helt hjelpeløs

Det hjelper neppe sittende partileder Jonas Gahr Støre nevneverdig at Raymond Johansen har mislykkes i Oslo.

Støres posisjon er nå særdeles svak. Ikke bare på grunn av det stadige fallet i oppslutning for partiet, men vel så mye på grunn av Støre selv.

Støre fremstår rett og slett ikke som en sterk leder. Dette har vært klart i svært lang tid, men har blitt bare tydeligere med årene.

Slik var det da han var utenriksminister under karikaturstriden for 15 år siden fløy Midtøsten rundt og nærmest ba om unnskyldning for at vi har ytringsfrihet i Norge. Sånt er ikke lederskap.

I senere tid har verken hans håndtering av Giske-saken eller hans opptredener i intervjuer imponert noen – for å si det forsiktig. Et hjemmeintervju i fjor høst druknet i en flaske Jägermeister. I et portrettintervju med TV 2 før jul ble fokuset på at Gro Harlem Brundtland har bedt ham smile mer, mens kroppsspråket med all tydelighet viste en leder som var svært ubekvem med situasjonen.

Det er denne svake lederen det nå forsøkes kupp mot.

Vil kuppet lykkes?

Men vil Raymond Johansen lykkes?

Et stort problem for Johansen er at han er en Oslo-politiker som ikke engang har lykkes i Oslo. Utenfor Oslo er det enda vanskeligere å se at Johansen skal lykkes. Det er det flere årsaker til.

For det første så må Arbeiderpartiet nasjonalt samarbeide med Senterpartiet for å komme i nærheten av regjeringskontorene. Senterpartiet kan ikke fordra MDG og Rødt, og vil heller ikke lenger samarbeide med SV. Og det er nettopp MDG, SV og Rødt Johansen har klistret seg så tett til i Oslo.

Dernest vil ingen forestille seg Johansen som en distriktenes mann. Dermed får han ingen appell i de tradisjonelt sterke Arbeiderparti-områdene på indre Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge.

Heller ikke i fagbevegelsen er det alle som liker hvordan Johansen har satt samarbeid med MDG foran vanlige arbeidsfolk.

Dette kommer velgerne til å huske til valget 13. september.

Kanskje kupper Raymond Johansen partiledermakten. Å kuppe statsministerstolen kan bli langt verre.

Kommentarer til denne saken