Gå til sidens hovedinnhold

Nå vil Hagen øke presset

Valget ble en katastrofe for KrF. Men det som er viktigere er at velgerne ga en soleklar beskjed om at de ikke har noe til overs for de tre partiene som er med i Bondevik-regjeringen.

Selv om dette var et lokalvalg, er det ingen tvil om at vi kommer til å merke virkningene av valget også på den rikspolitiske arenaen. Ikke minst har Carl I. Hagen og Fremskrittspartiet nå oppnådd en så solid posisjon blant velgerne at vi kommer til å se klare utslag av dette allerede ved behandlingen av statsbudsjettet nå i høst.

Det er ingen tvil om at Hagen vil gjøre forsøk på å presse regjeringen til å føre en økonomisk politikk som Kjell Magne Bondevik og Per-Kristian Foss ikke kan gå med på. Og dersom Hagen klarer å få med seg både Arbeiderpartiet og SV på forslag om betydelige endringer i statsbudsjettet, vil det være duket for en regjeringskrise i høst.

Men kanskje er det elendige valgresultatet for regjeringspartiene nettopp en slags garanti for at Bondevik får fortsette som statsminister frem til stortingsvalget om to år. Klarere enn ved dette valget kan det nemlig ikke dokumenteres at det innebærer en enorm belastning å sitte med regjeringsmakt. Derfor vil neppe Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet ta sjansen på å gripe regjeringsmakten midt i stortingsperioden.

Det gikk jo ikke så bra sist han gjorde det, og det mest sannsynlige er nok at Arbeiderpartiet heller vil sørge for et budsjettforlik med regjeringen enn at partiet går sammen med Fremskrittspartiet og SV i et budsjettsamarbeid som velter Bondevik-regjeringen. Det vil nemlig være nødvendig at alle disse tre partiene opptrer samlet dersom det skal bli flertall for et annet budsjett enn regjeringens.

Dessuten viste jo valget at Arbeiderpartiet har temmelig langt igjen før det kan ha styrke nok til å overta regjeringsmakt.

Arbeiderpartiet og SV ligger slett ikke an til å få noe flertall på Stortinget, og valget viser at begge partiene kan trenge mer tid på å samle styrke.

Det største usikkerhetsmomentet i tiden som kommer, vil være de interne overlegningene i Kristelig Folkeparti.

Valgnederlaget var sviende. Og det gjør det ikke lettere for partiet at det er partiledelsen som må bære svært mye av skylden for at det gikk så ille. Den såkalte Medhaug-saken ble taklet utrolig klønete av partileder Valgerd Svarstad Haugland, og denne saken alene gir nok mye av forklaringen på Kristelig Folkepartis tilbakegang.

Kristelig Folkeparti er nok best tjent med at regjeringssamarbeidet fortsetter - selv om mange tillitsvalgte i distriktene gjerne ser at samarbeidet med Høyre opphører. Dette samarbeidet er imidlertid godt og uproblematisk for Bondevik og Svarstad Haugland. Derimot vil dette samarbeidet lett sprekke dersom Høyre i tiden som kommer går inn i tette samarbeidskonstellasjoner med Fremskrittspartiet rundt om i landet.

Reklame

Her får du oversikt over alle salgene