Nær 20 000 meter kobber stjålet

Foto: Kristine Koslung (Telen)

- Vi er i en håpløs og fortvilet situasjon.

(Telen) Det industrielle kulturminnet Tinnosbanen, som er en viktig del av Notodden og Tinns UNESCO-søknad om verdensarvstatus, er i ferd med å bli rasert av kobbertyver. Nesten to tredeler, eller 18770 meter av kontaktledningen på den 29402 meter lange banen er så langt blitt stjålet.

Etter noen måneder med lav aktivitet slo tyvene til igjen i forrige uke. Da hadde noen kuttet ned tre stolper med motorsag og stjålet rundt 300 meter med den ettertraktede kontaktledningen i kobber. Natt til idag var tyver på ferde igjen. Publikum og politiet var årvåkne, og i løpet av natten ble tre personer pågrepet. To fra Litauen og en fra Søndre Buskerud.

Det var Riksantikvaren som fredet den rundt tre mil lange banestrekningen mellom Notodden og Tinnoset. Det skjedde i desember 2011.

Har ansvar men ikke penger
Det er Jernbaneverket som eier banen og som dermed har ansvaret for å holde banen i en stand som er et kulturminne verdig. Det er banesjef Bjørn Ståle Varnes i Jernbaneverket smertelig klar over. Hans utfordring er at man i dag ikke har de nødvendige midler som skal til for å sette banen i stand slik at man kan koble på strømmen:

- Vi er i en håpløs og fortvilet situasjon. Vi fikk for en tid tilbake utarbeidet en tilstandsrapport over hele anlegget, og konklusjonen der var nedslående hva gjelder tilstanden på strømforsyningsanlegget. Det kreves en betydelig oppgradering. Vi har som eiere ansvaret for å ta den jobben, men det kan fort være snakk om 30 - 50 millioner kroner, og det er midler vi ikke har i dag, sier Varnes.

Blir bare verre
- Tinnosbanens tilstand er en trist historie, og det tragiske ar jo at det bare blir verre og verre. De siste tre stolpene som ble kuttet ned kan jo fort har vært stolper vi i utgangspunktet ikke hadde behøvd å bytte ut, og dermed øker kostnadene våre for hvert nye tyveri. Det har vært stille med tyveri i en periode, men nå er det i gang igjen, og dette går helt klart i gal retning, sier Varnes.

Se billedgalleri: Tinnosbanen/Rjukanbanen

Må bruke kobber
- Dette med kobbertyveri er et problem over hele landet, og vi forsøker å få bukt med dette, men det er ikke så lett.

- Kan dere bruke annet metall enn det ettertraktede kobberet i kontaktledningen på Tinnosbanen?

- Det blir vanskelig. Siden anlegget er fredet skal det settes i stand slik det var, altså med kobber. Det ville også by på andre utfordringer dersom vi skulle benyttet for eksempel alluminium. Da måtte vi økt størrelsen på ledningen fra dagens 80 kvadrat til 200 kvadrat. Det ville blitt for tungt for mastene med tanke på snøfall på vinterstid, sier banesjefen.

Riksantikvaren ser også med bekymring på at tyveriene fra Tinnosbanen forsetter: - Dette er alvorlig miljøkriminalitet

Her ser du oversikt over når tyvene har slått til mot Tinnosbanen: Kobbertyvenes aktivitet

Tinnosbanen

Tinnosbanen, som opprinnelig gikk fra Notodden brygge ved Heddalsvatnet, ble anlagt som privatbane av Norsk Transportaktieselskap. Den ble bygd som delstrekning for å transportere kunstgjødsel fra Norsk Hydros fabrikk i Rjukan til havna i Skien. Første tog kjørte fra Notodden til Tinnoset 18. februar 1909, banen ble offisielt åpnet 9. august samme år.

Banen ble ferdig elektrifisert 11. juli 1911 og er Norges første elektrifiserte normalsporede jernbane.

Den opprinnelige transportkjeden var:

Rjukanbanen, jernbanestrekningen fra Rjukan til Mæl, 16 km

Tinnsjø jernbaneferge fra Mæl til Tinnoset, 30 km

Tinnosbanen fra Tinnoset til Notodden, 34 km

Telemarkskanalen fra Notodden til Skien, 54 km med lektere

I 1917 ble Bratsbergbanen åpnet mellom Notodden og Borgestad, og erstattet lektertrafikken mellom Skien og Notodden. Notodden nye stasjon, som ble bygget i 1917, ble ikke tatt i bruk før den nye jernbanestrekningen ble åpnet.

Fra 1. juli 1920 til 1. juli 1955 tilhørte denne strekningen (sammen med strekningen Notodden-Porsgrunn) statsbaneselskapet Tinnoset-Porsgrunnbanen (banemerke T.P.B.). Fra 1. juli 1955 ble hele strekningen en ren statsbane. Den 1. januar 1991 ble persontrafikken nedlagt på strekningen, og 5. juli samme år godstrafikken etter at produksjonen på Rjukan hadde blitt nedlagt.

22. desember 2011 ble Tinnosbanen fredet av Riksantikvaren.

- Våre industrielle kulturminner på Notodden, Rjukan og Odda er unike i internasjonal sammenheng. Banen var den eneste transportåren mellom industrien på Rjukan og verdensmarkedet, og var dermed en forutsetning for industrieventyret og et viktig kapittel i Norges ferd frem mot en velferdsstat, het det i begrunnelsen for fredningen. Fredningen omfatter jernbanestrekningen Tinnosbanen, Hjuksebø – Tinnoset, fra Hjuksebø stasjon til og med banens ende, Tinnoset stasjon. For Notodden stasjon omfatter fredningen hele stasjonsområdet med byggverk og anlegg, samt det elektriske sporanlegget og sikringsanlegget. I tillegg omfatter fredningen jernbanespor til Notodden, samt restene av jernbanelegemet ved Tinnosbanens brygge i Tinnesandbukta ved Heddalsvatnet.

Se billedgalleri: Tinnosbanen/Rjukanbanen

Les flere saker fra Telen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.