Gå til sidens hovedinnhold

Nær én av to smittede i Norge er født i utlandet

Smittetallene i Norge synker, mens andelen utenlandskfødte blant de som får påvist smitten øker. Her er forklaringen.

Snart er én av to nordmenn som får påvist koronasmitte født i utlandet. Det viser den siste ukerapporten fra Folkehelseinstituttet (FHI). Større husstander og arbeid som ofte fører til kontakt med andre mennesker kan være noen av forklaringene.

Uke 28: 48 prosent

Andelen rapporterte tilfeller blant utenlandsfødte har økt over tid, viser Folkehelseinstituttets tall. Siden uke 14 har den vært over 30 prosent. Andelen meldte tilfeller blant utenlandsfødte var 40 prosent de siste 4 ukene (uke 25–28) og 41 prosent i løpet av de foregående 4 ukene (uke 21–24). I uke 28 var andelen meldte tilfeller blant utenlandsfødte 48 prosent.

Les også: Smittetallene øker i deler av Europa: - Under overflaten skjer det store bevegelser

- Når det totale antallet smittede er så lavt som nå, vil et lite smitteutbrudd i en gruppe gi mye større utslag i den totale andelen. Generelt kan det være en rekke forklaringer på at innvandrergrupper er overrepresentert blant de som tester positivt for covid-19, sier seniorforsker Umaer Naseer ved Folkehelseinstituttet til Nettavisen.

- Sosial ulikhet

- Vi vet at sosial ulikhet i helse er godt dokumentert og man har sett sosiale forskjeller i dødelighet under tidligere influensapandemier. For mange er mulighetene for å holde avstand mindre om man bor trangt og mange sammen i storfamilier. Mange bor slik at muligheten til effektiv isolering ved smitte i en husstand er svært begrenset, sier han i et e-postsvar.

Naseer peker videre på at det er mange som ikke kan ha hjemmekontor og som er avhengig av offentlig transport til arbeid. Videre er det mange som har jobber som medfører kontakt med mange mennesker.

Les også: Forskere: Mulig korona-gjennombrudd

- For noen vil terskelen for å holde seg hjemme ved symptomer kunne være høyere om dette innebærer inntektstap. Kulturelle tradisjoner i forbindelse med religiøse høytider eller begivenheter i familien som bryllup eller begravelser kan gjøre reglene om sosial distansering utfordrende for noen, mener Naseer.

Roser formidlingsinnsats

Han roser organisasjoner og ressurspersoner i innvandrermiljøene som fra første stund har gjort en innsats med å formidle myndighetenes smittevernsanbefalinger.

- Det er et behov for tilpasset informasjon, både når det gjelder språk, form og innhold og vi er helt avhengig av minoritetsorganisasjoner og ressurspersoner og deres kontaktflater, språk- og kulturkompetanse, sier han.

FHI har en arbeidsgruppe sammen med Helsedirektoratet, IMDi, Rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo, Oslo kommune og OUS hvor de koordinerer arbeidet med å nå ut til innvandrerbefolkningen med smittevernsanbefalinger.

Les også: - Ukjent «ny lungebetennelse» har tatt livet av 1700 personer

Overrepresentert på norske sykehus

Ifølge Aftenposten er 36 prosent av alle koronapasienter behandlet på norske sykehus født i utlandet. 12 prosent av alle innlagte er født i Somalia eller Pakistan.

Det viser tall fra Pasientregisteret og Folkehelse­instituttets (FHI) beredskapsregister for covid-19.

– Så lenge vi ikke får dødstallene, vet vi ikke hva som skjedde med utenlandsfødte pasienter etter at de ble innlagt, sier professor Esperanza Diaz ved Institutt for global helsemedisin ved Universitetet i Bergen til Aftenposten.

Les også: Ny virus­rapport med ned­slående spådom

De utenlandsfødte koronapasientene er også yngre enn pasienter født i Norge. Gjennomsnittsalderen for pasientene født i Somalia eller Irak var 51 år, mens norskfødte pasienter i snitt var 64 år, viser FHIs beredskapsregisteret.

Reklame

Black Week: De beste kuppene du gjør på Fjellsport-salget