Gå til sidens hovedinnhold

Nakenbilder spres:- De voksne skjønner ikke hvordan det føles

I en sårbar situasjon er det viktig å ha noen å snakke med. Dette gjelder også om nakenbilder kommer på avveie.

På søndag skrev Nettavisen om en mann i slutten av 20-årene som ble dømt til sju måneders fengsel for blant annet å ha opprettet falske profiler på sosiale medier og lagt ut nakenbilder av sin ekskjæreste i hennes navn. Mannen nektet selv for å ha gjort dette, men ble ikke trodd av Oslo tingrett. For den unge kvinnen har opplevelsen vært svært vond.

Det er for mange unge mennesker et økende problem at nakenbilder spres på nett. Det har også vært en betraktelig økning av nettovergrep under pandemien.

I en rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, står det bemerket følgende:

Omkring 1 av 6 fortalte om minst en form for vold eller overgrep i løpet av de åtte ukene skolen var stengt. 20 % av disse opplevde psykisk eller fysisk vold for første gang under nedstengingen. Nettovergrep debuterte for mange under nedstengingen. Jenter var mye mer utsatt enn gutter.

Christine Ludvigsen som er psykolog hos Pyskologvirke i Oslo, forteller at man vil kjenne på en rekke følelser om bilder kommer på avveie.

- Kommer slike bilder på avveie, vil mange typisk kjenne på en rekke følelser, som kan fluktuere mellom alt fra skam, skyld, frykt, sinne og tristhet. De fleste vil rapportere om en overveldende hjelpesløshetsfølelse. Mange vil erfare at andre hvisker, ler av dem, eller fortsetter å spre bildene. Det er viktig for oss behandlere å vise ungdommen at vi tar dem på alvor, sier Ludvigsen til Nettavisen.

- Vi vet at det er svært viktig for disse personene å ha noen å snakke med, om det er jevnaldrende, foreldre, venner, helsesøster, lærere eller profesjonelle i hjelpeapparatet, slik at de ikke blir gående alene med alle tankene og følelsene alene. Men vel så viktig er hvordan vi tar imot dem, og forholder oss til det de forteller, sier psykologen.

Les også dette debattinnlegget: Vi må prioritere psykisk helse, og det må vi gjøre nå!

Voksne forstår ikke

Hun forklarer videre at mange ungdommer forteller at de voksne ikke forstår. Det bunner ut i spørsmål som «hvordan kunne du være så dum?» eller det motsatte som «Det vil gå over» og «Det er ikke verdens undergang».

- Slike responser blir invaliderende og vil typisk kunne forsterke skammen og skylden hos personen og signalisere at det ikke nytter å snakke om det, siden ingen forstår det uansett.

Hun forteller også at det er viktig å minne om at mange som har spredd bilder også kan ha kjent seg presset, eller ikke har forstått konsekvensene, og angrer i ettertid. Disse kan også trenge noen å snakke med.

Les også: Eileen så dokumentaren «The Social Dilemma» – slettet alle sosiale medier-apper

Skal man være åpen?

- Det er videre viktig å validere følelsene, og vise forståelse for at dette kan kjennes ut som at verden går under. Selv om vi som voksne vet at ting har en tendens til å gå over, så vet vi også at det kan kjennes helt uutholdelig for personen det gjelder.

Hun forteller at for mange kan det være fristende å fortelle det åpent til flere. Man kan prøve å forklare sin versjon og for noen vil det være viktig å snakke med den man mistenker har gjort det.

- Noen ganger kan dette føre til at man får en sårt trengt unnskyldning fra den andre parten, men ofte vil dette kunne bli en tilleggsbelastning, om man ikke blir møtt på en god måte. Derfor anbefaler vi at de forholder seg til trygge relasjoner som de kan stole på.

Les også: Om jeg kunne ønsket meg én ting som liten, ville det vært trygghet

Hun forteller at det finnes eksempler på folk som bevisst har valgt en mer offentlig åpenhet som strategi. Her har de «tatt bildene tilbake». For noen vil dette være nødvendig for å jobbe seg fra skyldfølelse, skam eller frykt, og over til aksept og plassering av ansvar hos den som har distribuert bildene. Dette kan for enkelte gi en følelse av økt kontroll.

- For andre kan dette være ekstra vanskelig om det er noen de hadde tillit til som har delt bildet. Dette kan derfor skape store utfordringer med tillit, også til oss i behandlerapparatet. Derfor er det viktig å presisere at vi har taushetsplikt og at vi ikke gjør noe videre med saken dersom vedkommende ikke ønsker dette.

«Rippe opp i gamle sår»

- Kan det være en ekstra belastning å ta dette til politiet?

- Det vil være veldig individuelt om en anmeldelse er riktig eller ikke. For noen kan dette gi en tilleggsbelastning, hvor man må «rippe opp i gamle sår». Generelt så anbefaler politiet at man anmelder, nettopp for å synliggjøre alvoret i dette og kunne plassere skyld og ansvar hos den som har delt bildene. Mange vet for eksempel ikke at dette faktisk betegnes som digital vold.

- Om noen for eksempel ønsker å bytte omgivelser ved å bytte skole, burde de det?

- Generelt anbefaler vi ikke at noen skal «rømme». Følelsene vil trolig være der uansett, og det må de få lov til. Om man flytter så kan dette forsterke følelsen av at man har skylden i det som har skjedd. For noen kan dette ødelegge såpass mye av livskvaliteten at det å flytte kjennes som den eneste utveien. I slike tilfeller må man gjøre egne vurderinger. For mange vil det være viktig å ta hverdagen tilbake og forhåpentligvis få hjelp av venner, klassekamerater, foreldre, lærere eller andre. Det er viktig å ta vare på seg selv og omgi seg med folk man har det bra med.

Frykten i ettertid

I Danmark var det et tilfelle for noen år siden hvor en ung beruset jente ble voldtatt og filmet. Denne videoen ble delt av over 1004 danske ungdommer. Flere må nå leve med å få dette på rullebladet og at de har distribuert overgrepsbilder av barn og unge.

- I slike tilfeller vil man ikke kunne gå noe sted uten å frykte at noen har sett videoen, som er et eksempel på latent vold sier Christian Lunde-Hanssen, spesialrådgiver hos RVTS til Nettavisen.

RVTS står for de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging som er en ressurs for de som møter mennesker berørt av vold og seksuelle overgrep, traumatisk stress, migrasjon eller selvmordsproblematikk.

Latent vold er når man i ettertid av volden endrer atferd for å prøve å hindre at dette skjer igjen. Som for eksempel at man blir mer forsiktig og unngår helt hverdagslige ting.

- Ofte skjønner ikke de voksne hvordan dette fungerer eller hvordan man håndterer det, forteller Lunde-Hanssen.

Les også: Unge helt ned i 13-årsalderen får tilsendt nakenbilder av fremmede

Det er i følge spesialrådgiveren unge mennesker i slutten av tenårene som sender mest nakenbilder av seg selv, men det er også voksne mennesker i 20-30 årene som sender nakenbilder av seg selv til kolleger og bekjente.

Han forteller at om man kommer over nakenbilder på nett, så burde man ringe politiet eller Statens Barnehus for å få råd og tips om hvordan man skal håndtere situasjonen best mulig. Både for å sikre det juridiske sporet, men også for å ivareta de utsatte.

Etterdønningene av bildedeling på nett

- Det er potensielt store konsekvenser for de utsatte, siden man som oftest aldri kan vite hvor bildene har tatt veien. Det kan være svært skadelig å leve med denne usikkerheten i ettertid.

Spesialrådgiveren forteller at det er viktig å jobbe med å ta makten tilbake, samtidig som man jobber med å styrke sitt eget selvbilde. Han påpeker også at det er en forskjell på det å være et offer og det å være utsatt.

- Koblingen til virkeligheten over en digital-verden blir diffus. Siden det er en man ikke kjenner, så føler man nok lett at det ikke spiller noen rolle og bildet ligger jo allerede ute. Man trenger å mentalisere dette og forstå den utsatte sin situasjon, forteller Lunde-Hanssen.

Les også: Politiet: Tre menn spredte nakenbilder av Nora Mørk - må møte i retten

Finn noen å snakke med

Hans Marius Tessem er seniorrådgiver hos NorSIS og har jobber med å utvikle nett-tjenesten slettmeg.no. Han forteller at det er viktig å finne noen å snakke med det om, slik at man ikke bærer på det helt alene.

Les også: Hver dag blir Mia kontaktet av jenter som får nakenbilder spredt mot sin vilje: - Å stole på kjæresten sin, er ikke feil. Det er den som bryter tilliten som gjør en feil

- Det er de første dagene som er verst. I lovverket er dette sidestilt med overgrep, så det er viktig å ha noen å snakke med. Søk derfor hjelp tidlig, men husk at det blir bedre etter som tiden går.

- Hva er fort gjort å gjøre feil?

- Det vi er redd for er at man lager mye støy rundt bildet for å fjerne det, slik at man til slutt driver med markedsføring av bildet eller videoen. Dette er et naturlig reaksjonsmønster, fordi man ønsker å stille folk til veggs. Derfor er det viktig å skadebegrense ved å ta grep tidlig.

Politiets muligheter til å stoppe spredningen

Anne Katrin Storsveen er politiførstebetjent og avsnittsleder for nettpratruljen og støttesenter for kriminalitetsutsatte i Oslo politidistrikt.

Hun forteller at man kan forvente at politiet gjør sitt ytterste for å hjelpe den fornærmede med råd og veiledning. De bistår også med å kontakte nettsiden eller app-tilbyderen for å be dem fjerne innholdet. De gjør også det de kan for å undersøke brukernavnet og kontoen til den som sprer bildene.

- Mange ber oss om å slette kontoer som deler ulovlig innhold, og vi må påpeke at vi som norsk politi ikke eier for eksempel Snapchat, Instagram eller TikTok, og har ikke muligheten til å slette kontoer. Det er kun app-tilbyderen som kan gjøre dette. Det vi kan gjøre derimot, i likhet med brukerne selv, er å rapportere kontoene for brudd på enten appens retningslinjer eller norsk lov.

Les også: Nordmenn deler bilder av kjønnsorganene sine på Kvinneguiden-forum: - Det bor en ekshibisjonist i mange av oss, spesielt menn

- Kan man forvente at man får fjernet alle bilder?

- Både ja og nei. Her er det ofte opp til nettsiden eller app-tilbyderen selv hvor fort det kan gå før bildene eventuelt blir fjernet. Det er ikke slik at med en gang man melder fra til politiet, at vi kan fjerne innhold fra brukerkontoer umiddelbart.