Siden onsdag 15. desember har det vært ulovlig å skjenke alkohol på norske utesteder og restauranter. Det har ført til nye runder med konkurser og stor offentlig pengebruk på kriseordninger, som lønnsstøtteordningen.

De siste tre ukene har den registrerte smitten og antall sykehusinnleggelser vært nedadgående nasjonalt.

Både FHI og Helsedirektoratet tror tiltakene har effekt, men FHI er mer ivrig til å fortelle om usikkerheten knyttet til tiltakene. Det forskes ikke på smitteverntiltak, som Aftenposten har skrevet, og effekten av enkelttiltak er derfor ukjent.

Les også: Fikk jobbintervjuet avlyst etter vaksine-svar: - Oppfordrer deg til å revurdere beslutningen

Men assisterende helsedirektør Espen Nakstad er på sin side sikker på at den positive delta-trenden kan tilskrives smitteverntiltakene.

– Jeg er veldig glad for å se at tallene flater ut etter de tiltakene som kom for noen uker siden, sa han til TV 2 i romjula.

– Det viser at tiltakene har hatt god effekt, slår han fast.

Det på tross av at oversikten over antall innlagte pasienter tyder på at den reelle smittetoppen ble nådd før eller omtrent samtidig som første runde med nasjonale tiltak ble innført i desember - ikke i etterkant.

Snudde flere dager før skjenkestoppen

Helsemyndighetene tillegger smittetallene mindre vekt nå enn tidligere, og det med god grunn. FHI-tallene viser at smittetoppen kom 13. desember, mens antall nyinnleggelser per dag toppet seg dagen etter.

Les også: Støre venter kraftig smitteoppgang i januar

Det på tross av at innleggelser normalt kommer «minst en ukes tid etter smitte», ifølge overlege og professor ved FHI, Preben Aavitsland.

– Vi bør generelt se mer på antallet nye innleggelser enn på antallet nye påviste smittetilfeller. Det er så mange forhold som kan påvirke hvor mange som tester seg og dermed får påvist en infeksjon, legger han til.

Dermed kan det antas at smittetoppen i den voksne befolkningen fant sted minst en uke før den 14. desember, altså senest 7. desember. Åtte dager før den nasjonale skjenkestoppen og to dager før kravet om maks 10 gjester hjemme.

Les også: Ny vaksine mot covid-19

Ifølge FHI tar det som regel 4-5 dager fra man blir smittet til man viser symptomer. Dersom de fleste tar PCR-test etter de viser symptomer, kan den reelle smittetrenden blant voksne ha snudd tidlig i desember - flere dager før blant annet skjenkestopp ved midnatt ble innført.

Oppgitt næringsliv

En undersøkelse blant medlemsbedrifter i NHO antyder at halvparten av bedriftene i utelivsbransjen frykter konkurs, skriver Dagbladet.

SMB Norge, en interesseorganisasjon for små- og mellomstore bedrifter har sendt et brev til regjeringen der de ber om å få se beslutningsgrunnlaget for skjenkestoppen, skriver E24.

– De må spille med åpne kort og vise beslutningsgrunnlaget. Hvis man driver med hemmelighetskremmeri så bekrefter man en mistanke om at det er en dårlig beslutning, sier Jørund Rytman, administrerende direktør i SMB, til Nettavisen.

Les også: Britisk studie: Langt færre havner på sykehus med omikron

– Etter at vi sendte det brevet har det kommet en del tips om at det er mye som skurrer av tallmaterialet og prognoser som regjeringen tar beslutningen basert på. Det blir mer politikk enn tall, påstår han.

– Dette er noe av grunnen til at vi ber vi om å få se beslutningsgrunnlaget.

– Hva er det som skurrer?

– Deriblant det du sier, men også at FHI tegnet et skremmebilde og overdramatiserte med et «worst case»-scenario. Og igjen så er det serveringsbransjen som blir rammet. Selv med restriksjoner er det bare et fåtalls smittetilfeller som kan knyttes til for eksempel restauranter. Så i første omgang ber vi om å få se beslutningsgrunnlaget.

Kan ikke slås fast

Aavitsland i FHI mener det er vanskelig å fastslå når smittetoppen ble nådd.

– Det er vanskeligere nå å fastslå når man har en smittetopp ettersom mange av de smittede ikke blir registrert. De har vært smittet, men ikke testet seg, eller de har selvtestet seg, men ikke fulgt opp dette med en laboratorietest.

– Normalt kommer innleggelser minst ei ukes tid etter smitte, sier han når Nettavisen spør om forsinkelsen på innleggelser. Overlegen legger til at FHI ikke opererer med et eget anslag på dette.

Les også: Både MDG og Frp vil ha slutt på skjenkestoppen

– Kan Nastad slå fast, som han gjør hos TV 2, at nedgangen skyldes tiltakenes gode effekt, når nedgangen startet omtrent samtidig som ble tiltakene innført?

– Det er alltid vanskelig å finne årsakene til endringer i epidemien. Både tiltak, folks egenvalgte atferdsendringer, vaksinasjon og andre forhold, som juleferie, kan spille inn, svarer Aavitsland.

Også Aavitsland sier han tror tiltakene har hatt en effekt.

Mener Oslo-tiltak hadde effekt

Nettavisen har spurt Helsedirektoratet hvordan den assisterende helsedirektøren vet at den positive koronatrenden skyldes «tiltakenes gode effekt», og ikke noe annet, som en generell atferdsendring i befolkningen i lys av den økende delta-bølgen.

Gunnar Stavrum: Helseministeren tar skolebarn som gisler for voksne som ikke vil vaksinere seg mot korona

Dette svarer Espen Nakstad:

– Smittetrenden snudde i mange av landets kommuner i desember etter at det over flere uker har blitt iverksatt nye smittebegrensende tiltak, først kommunalt i de største bykommunene fra slutten av oktober (nye råd i Tromsø 28/10) og senere nasjonalt med stadig nye anbefalinger og pålegg fra regjeringen gjennom desember måned. Flere smittetilfeller har trolig også blitt registrert fordi flere har testet seg inn mot jul, det er derfor vanskelig å si hvordan mørketallene har endret seg.

Les også: WHO: 2022 kan bli året da pandemien tar slutt

Nakstad peker også på tredje vaksinedose som en viktig brikke i å begrense delta-varianten.

– Innleggelsestallene påvirkes i større grad av vaksinasjonsdekningen, og særlig tredje gjenoppfriskingsdose har redusert antallet nye innleggelser blant eldre mennesker. Denne effekten så vi tidlig i desember, og den har vært tydelig også i andre land som har prioritert boosterdose til innbyggere over 65 år.