*Nettavisen* Nyheter.

Når Ap sier de er imot økte forskjeller - bare le

Debattinnlegg:

Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik og partileder Jonas Gahr Støre snakker stadig om økte forskjeller. Men de egentlig vil ikke gjøre noe med det, mener innsenderen.  Foto: Vidar Ruud (NTB scanpix)

Et av de temaene som er hyppigst oppe i politikken er de økte forskjellene i landet. Det er ikke fattigdom, men økte forskjeller som er tema.


Av Håkon Bruusgaard

Jeg Googlet temaet og både Støre og Hadia kritiserer dette - samt selvfølgelig SV, Rødt og MDG og SP. Hele det rødgrønne alternativet er mot økte forskjeller. AP bruker dette som et argument for å reversere skattekuttet i den særnorske formuesskatten. For, regjeringen har satt ned formuesskatten fra 1.4% til 0.7%.

Vi har 308 millardærer i Norge. Så mange som 308 personer. En som har en milliard i formue betalte altså tidligere 14 millioner i formuesskatt. Og nå betaler vedkommende 7 millioner i formuesskatt.

Om man ser for seg at vedkomende hadde pengene et sted som ikke gav noen som helst form for avkastning, ville personen tidligere ha 986 millioner etter et år, mens nå 993 millioner. ( Og ja - man betaler formuesskatt selv om man ikke tjener penger. Man betaler den om man taper penger også. )

Det er dette som er et skikkelig problem for venstresiden. Bare den personen sitter igjen med 986 millioner, vil det bety mye for å dempe forskjellene i dette landet.

Men, vår milliardær har jo ikke pengene et sted som gir 0 i avkastning. Det er mange måter å plassere pengene sine. Banken for eksempel. Det er et sted som gir veldig god sikkerhet, men lav avkastning. Om pengene står i banken kan man i dag få 1.85% rente. Kanskje mer på så store beløp som en milliard.

Det gir 18.5 millioner i renteinntekter etter et år. Da har vår milliardær hhv 1004,5 millioner og 1011,5 millioner etter et slikt år. Det sier seg selv at selv om man øker formuesskatten tilbake slik det var så ØKER FORSKJELLENE. Men - milliardærer har ikke penger i banken. De fleste eier eller er medeier i bedrifter og milliarden er ikke i en privat bankkonto, men i en bedrift.

Som Kjos, for eksempel. Han har ikke så mye penger privat, men om man tar med hans eierdel i flyselskapet så har han en stor formue.

Oljefondet har aksjer i veldig mange selskaper og de regner med en avkastning på 3%. Noen år er det bedre, noen dårligere, men det er deres beskjed til politikerne at det blir 3% over tid. Det var 4, men er det senket til 3.

Om vår milliardær får 3% avkastning øker formuen med 30 millioner. Og det øker forskjellene. Altså : Skal man redusere forskjellene i dette landet må man gjøre noe med at bedriftene går godt.

Om man skal ta angrepet på økte forskjeller seriøst, så er eneste løsning å føre en bedriftsfientlig politikk!

Da blir bedriftene mindre verdt og vår milliardær vil tape penger og få ned formuen sin. DA vil forskjellene bli mindre. Problemet er da at bedriftene skatter mindre og bidrar med mindre til staten. De må si opp flere og arbeidsledighetstrygsutgiftene til staten går opp.

Folk og staten vil bli fattigere. MEN FORSKJELLENE VIL BLI MINDRE. Dette er det eneste som virker mot økte forskjeller.

Men - AP har jo som slagord at arbeid til alle er jobb nr 1. Så - det er ikke aktuelt for dem å gjøre dette. Det er aktuellt for MDG og SV og Rødt, men ikke AP. Derfor kan man konkludere at Jonas og Hadias angrep på økte forskjeller er noe de selv ikke har tenkt til å gjøre stort med.


De vil ha tilbake formuesskatten, men som jeg viser vil forskjellene øke likevel. Deres politikk på området virker ikke. Det er rett og slett populisme. Folk vil gjerne skape et skille i verdens likeste land. Oss og de rike. Oss og eliten.

AP hiver seg på denne misnøyedyrkingen med sin populisme. Men, de svarer ikke konkret på hva de vil gjøre for å dempe forskjellene. De vil bare øke noen skatter som ikke betyr noe i dette bildet.

Så - når AP snakker om at de er imot økte forskjeller - bare le.... Det er bare tull.. Det er bare populisme.

------------

DETTE ER STEDET FOR LESERINNLEGG I NETTAVISEN

Om du vil delta i debatten, trykk i boksen under saken

------------


Hvem skal skaffe maten når import er umulig?

Av Hugo Munthe-Kaas

Det er mange fasetter som bestemmer prisen på norskprodusert mat. Produsenten er den som desidert sitter igjen med minst for den norskproduserte maten du kjøper i butikken.

Spørsmålet er om vi i det hele tatt skal ha noen form for produksjons-beredskap når det gjelder mat i vårt land?

Flere land har tidligere innført eksportstopp på korn og andre landbruksprodukter. Du kan ikke regne med at land som opplever avlingssvikt er villig til å selge maten sin.

Når det gjelder spørsmål om hvorfor maten i vårt land er dyr, så bør kanskje øynene kastes på staten med sine stadig økende avgifter ovenfor landbruket, slakteri-samvirkene, gartnersamvirkene, distibusjonsleddene og detaljhandlen og til slutt bondelagene!

Hvorfor Norge har den dyreste maten

Av Ole Christian Knivedalen

Jeg er 59 år gammel og husker matprisene på 60- og 70-tallet. I "gamle dager" var matprisene IKKE dyrere, som så mange påstår og skriver lange innlegg med konsumpriser etc. som bevis. Jeg husker prisene fra min barndom, da is og Cola ble kjøpt inn i stort antall. Prisene på Frognerbadet husker jeg også.

Vi kunne spise meget godt og fremdeles ha mye penger igjen etter regningene. Mamma jobbet deltid og pappa fulltid. Vi hadde flere ferier i året og jeg og min søster hadde bra med lommepenger og fikk moteklær i tråd med tiden. Vi hadde det fint.

Prisene på norske varer skjøt i været etter 1982. Da hadde Kåre Willochs regjering vært ved roret en stund og de "markedsvennlige" styringssystemene begynte å virke. Konsumprisindeksen i 1981 var på 45,6 prosent, og to år etter opp med 10 poeng. Og i 1989 var den oppe i 80,4. På 8 år var var indeksen nesten doblet seg.

I juni 1998 var den på 100, altså opp 29.6 poeng på 9 år. Men prisene var mer enn doblet siden 1981. Altså 100% dyrere på 17 år. Var lønnsutviklingen den samme?

I august 2016 var indeksen på 145.3 Hvor mange prosent er det pr. år? I 2011 var den på 130.4 altså opp 11.3% på 5 år. Hadde vi lønnsvekst på lik linje?

Jeg husker at en kroneis kostet en krone. Når koster den nesten 30.- Mange prosent er det i økning?

Indeksen har gått opp med 66,6% siden 1998, det er et gjennomsnitt på 3,7 pr. år. Altså noe helt annet enn det de sier på TV. Bare de siste tre årene, har prisene steget mye. Ost som kostet 25, - i 2016, koster nå 30,.- Det er 20 prosent økning det. Og det er mange slike økninger på maten.

I 2016 hadde jeg ett matbudsjett på 2400, - pr.mnd., kun mat i butikk. Nå: nesten 3000, - Jeg spiser omtrent det samme. 25% på tre år!

Vi er det eneste landet i verden med matbaroner blant de 10 rikeste. Jeg bruker nesten 20 prosent av min netto inntekt på mat. Jeg bodde i Sverige fra 2003 - 2008, der brukte jeg 1200-1400 pr.mnd. og levde godt. Det var ca. 8 prosent av nettolønnen min. Og jeg tjente ikke godt.

Fortsetter det slik de neste årene, har jeg ikke råd til å leve i 2030.

Trump og Brexit er folkets opprør mot eliten

Av Arthur Benneche

Det eliten ikke forstår eller ikke vil forstå, er at verden står på kanten til en teknologisk revolusjon.

Teknologi kalles kunstig intelligens, de fleste er enig om at dette vil fjerne 40% av arbeidsplassene. Ikke bare ufaglærte, men også høyt kvalifiserte arbeidsplasser som f.eks. leger (diagnoser). Selv i bransjer som media blir nå kunstig intelligens brukt til å besvare telefonsamtaler skrive svar på brev/artikler, vi har førerløse biler osv.

Dette gjør at arbeid som vi kjenner det forsvinner og behovet for arbeidere reduseres. Dagens politikk med høy innvandring, som begrunnes med at vi trenger høy innvandring for å fornye befolkningen har ingen holdepunkt i virkelighetens verden. Samfunn med høy innvandring (Sverige) importerer sosiale problemer, som arbeidsledighet og kriminalitet - all statistikk viser det, men våre politikere aksepter ikke dette.

Vi har partier som åpenlyst er villig til å undergrave vår kultur og samfunnssystem, de er av den oppfatning at det multikulturelle er fremtiden. Disse partier sammen med eliten er villig til å ofre ytringsfriheten samt innføre sensur (internett) og meningsmonopol for å oppnå dette. Ute i verden kan vi se et folkelig opprør mot den styrende elites avgjørelser i valget av Trump og Brexit.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag