- Men Hege, hvordan får jeg lastet opp bilde? - Jeg skjønner ikke dette mattestykket. - Jeg er lei hjemmeskole, Torunn. Jeg savner den vanlige skolen. - Hæ, jeg hørte ikke hva du sa. Hva sa du? Kan dere andre være stille!

Fra mitt hjemmekontor i stua kan jeg ikke unngå å få med meg hvordan skolehverdagen til datteren har blitt, der inne på barnerommet. Den er preget av nye måter å jobbe på, nye måter å tenke på, nye måter å kommunisere på. Og den er et resultat av noe som er ganske skummelt og ikke alltid så enkelt å forstå for en 10-åring. Derfor kan det bli litt ekstra frustrerende at bildeopplastingen ikke fungerer, eller at læreren, som vanligvis setter seg på huk ved siden av deg og hjelper med matteoppgaven, nå er en litt mekanisk lyd i pc-en som må få problemet forklart på en annen måte.

Da er det rørende å høre med hvilken ro og tålmodighet lærerne håndterer situasjonen, både faglig, mellommenneskelig og rent teknisk. Jeg er nok ikke alene om å ha observert en del læreres aversjon mot, og manglende kompetanse på, digitale dingser. Så, fra en dag til en annen, skulle hele undervisningen foregå utelukkende på nett. Jeg skal på ingen måte si at det er problemfritt. Skoledagen jeg overhører på barnerommet er unektelig preget av forvirrende kommunikasjon, elever som snakker i munnen på hverandre og lærere som sliter med å forklare, blant annet på grunn av manglende fysisk tilstedeværelse. Men i sum er jeg mektig imponert over hvordan dette ser ut til å fungere, ikke minst med tanke på hvor raskt og brutalt overgangen fra vanlig skole til digital hjemmeskole skjedde.

Kræsjlæring i digitale verktøy

Det er samtidig på nåværende tidspunkt umulig å si hvordan dette vil kunne påvirke elevgruppenes læring. Bekymringen bør være at et helt årskull risikerer å faglig bli hengende etter, skulle situasjonen vare lenge. Samtidig vil den påtvungne praksisen med digitale læremidler trolig sørge for at både lærere og elever havner på et høyere nivå etter dette.

I masteroppgaven Læreres digitale kompetanse i en digital skolehverdag (Hilde Juven, 2019) konkluderes det med at noen lærere opplever egen digital kompetanse som god, mens den for andre oppleves som veldig dårlig. Manglende digital kompetanse kan være med på å gjøre lærernes hverdag ekstra krevende, heter det i oppgaven. Andre hovedfunn er at digitale verktøy ikke blir brukt like mye som det burde, selv om den digitale teknologien er på plass. I tillegg er det store variasjoner mellom hvor mye lærere bruker digitale verktøy, noen vil bruke det hele tiden og andre bruker det overhodet ikke.

En av mine Facebook-venner, som er lærer, postet dette på mandag:

Morgenmøte med over 40 tiendeklassinger og fire lærere. Det gikk som ål i smør. Er det lov å si at det er litt moro også? Min digitale kompetanse får kjørt seg, så det blir i overkant mye, men til gjengjeld kan jeg lage meg en kopp kaffe mens kollegene instruerer. Neste møte er klokka ett. Før det skal jeg ha lært meg VoiceOver på PPT. Hjelp mottas med takk.

Sokkekast i gymtimen

Her hjemme kan vi også observere at det nå dukker opp kreative løsninger på fag som gym. Tiåringen har denne uken bedrevet presisjonskast med sokkepar og pute som blink, å gå og snakke baklengs og å stå i vinduet og vinke som en kongelig. Det vil ikke nødvendigvis bety allverden for kondisjonen eller legge grunnlaget for en idrettskarriere, men moro er det. Og vi må kunne unne oss all den moroa vi kan få i disse dager!