*Nettavisen* Nyheter.

Når døden blir mote

Foto: Getty Images

KOMMENTAR: Hvor langt må egentlig modeller gå?

22.06.09 11:00

Det skal godt la seg gjøre å omtale moteindustrien uten å trekke inn dens fornuftstridige yrkeskodeks den krever av modellene.

BAKGRUNN FOR KOMMENTAREN: VOGUE-redaktør erklærer slankekrig

Modellenes maraton
De fysiske forlangender er så ekstreme at de for lengst har passert toppidrettsutøvernes strikte regimer eller øvrige yrkesstreberes utallige arbeidstimer. Modellering som geskjeft er neimen ingenting for pyser. Der andre lever og ånder for jobbene sine, har flere av modellene praktisert det motsatte. Bokstavlig talt.

Sagaen om slankehysteriet har lenge vært bedrøvelig. Den skulle imidlertid bli fatal i sine beretninger før noen virkelig repliserte og innførte en minimumsverdi for modellenes BMI.

Kontroversen om de avmagrede, inkarnerte sømbystene modellene kan skildres som, akselererte nemlig etter at tre unge jenter døde som følge av underernæring for en tid tilbake. Da den israelske modellen Adi Barkan sultet seg til døde i 2007 ble det forment at ansvaret for hennes død lå intet annet sted enn på moteindustrien kyniske selv.

Catwalk-modellene har generelt blitt skremmende lik allegorien de representerer – kleshengeren.

Galskapens endepunkt?
Heldigvis ser det nå ut til at resolutte krefter blant motefolket endelig slår øynene opp for de nærmest parodiske krav som stilles både på og utenfor motemoloen. Det skal anselige røster til for å bli hørt i den overfladiske myriade, og hvem tjener ikke formålet bedre enn redaktør for motebibelen med stor B, Alexandra Shulman, som fører den britiske utgaven i pennen?

Nylig poststemplet hun sin slagkraftige mening om den såkalte «størrelse 0» i brev til verdens ledende designere i Europa og Amerika, der hun anmoder dem om å reversere krympingsprosessen av sine prominente plagg de for lengst har tatt for langt. De mest etablerte (les: magreste) modellene får ikke engang på seg klærne. Shulmans skriftlige intervensjon påpeker også at de i VOGUE ser seg nødt til å retusjere modellene større enn de er, noe hun anser som både møysommelig og unødvendig.

Når idealet har beveget seg fra duvende former til forstilt hungersnød, bør det være mulig å omstille den hallusinasjon vi har om at magerhet er skjønnhetens synonym tilbake til et slags status quo. At moteindustrien nå retter en slank pekefinger mot seg selv maner frem et håp, dog magert, om at sultedøden snart er passé.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.