Gå til sidens hovedinnhold

Når en modig forfatter biter på politikerens agn, er det fare på ferde

Hvor store løgner kan man slippe unna med i politisk debatt?

Dette er en kommentar. Det er skribentens holdning som kommer til uttrykk.

«Norge er nå tilbake på den ulikheten vi hadde på slutten av 1800-tallet» sa SVs Kari Elisabeth Kaski til Dagbladet 24. september 2020.

Og så ble det stille, med unntak av et litt pussig etterspill i Faktisk.no.

Det er akkurat slik polarisering skapes. Først kommer en politiker med en opplagt falsk nyhet. Fordi ingen vil eller orker å sette vedkommende på plass, blir nyheten liggende å ulme. Dermed brer den seg slik at ellers fornuftige folk tror nyheten er sann, og spinner videre med nye «sanne» eksempler som peker i samme retning.

Les også: Sjokkerende ulikhetstall skaper debatt: – Reiser flere spørsmål enn det besvarer

En av Klassekampens beste spaltister, Sandra Lillebø, skrev lørdag 24. oktober følgende: Norge har «samme ulikhetsnivå som på slutten av 1800-tallet».

Feil

Oppildnet av resonnementet fortsatte Lillebø slik: «Vi trenger politikere som instinktivt vet at det i Norge i dag er mulig å arbeide full tid, men likevel tjene mindre enn det koster å leie en leilighet i en av byene».

I motsetning til nyheten om at 2020 er like ille som 1800-tallet lar påstanden om leiemarkedet seg falsifisere. Jeg brukte mindre enn en time til å regne meg fram til at Lillebøs påstand om husleie i byene for lavtlønte er feil.

Når en av SVs fremste politikere kan si noe sånt, og slippe unna med det, er Norge ute på samme galei som Donald Trump i den amerikanske valgkampen.

Gjennomsnittlig utbetaling etter skatt i Norges ti dårligst betalte yrker er 21.000 kroner. Dette er for en fulltidsjobb, slik Lillebø forutsetter.

Det eneste stedet i Norge der en trerommer koster 21.000 kroner er på Frogner i Oslo.

Dersom du er lavtlønnet og jobber på Frogner trenger du faktisk ikke bo der, det er utmerket dekning av kollektivtrafik. På Stovner, fortsatt i Oslo, koster en trerommer mellom 13.000 og 17.000 kroner.

I en middels dyr boligby som Larvik får du leid en hel enebolig for 14.000 kroner, og det ligger ingen boliger ute i Larvik for mer enn 16.000 kroner per 24.oktober 2020 (alle tall er hentet fra Finn.no).

Likevel mener Lillebø at politikerne «instinktivt» bør vite at månedsleien er høyere enn netto månedslønn. Ergo ønsker hun politikere med livsfarlige instinkter, basert på grove faktafeil.

Les også: - Regjeringa veit ikkje kostnadane eller effekten av eigen klimapolitikk

Mangler tall

Men hva så med påstanden om at ulikhet i Norge 2020 er like ille som ulikheten på slutten av 1800-tallet? Den er selvfølgelig helt vanvittig, men faktisk vanskeligere å gjendrive enn den mer uskyldige husleiepåstanden. Hvorfor? Fordi vi mangler tall fra 1800-tallet, rett og slett.

Her kan du lese flere innlegg av Elin Ørjasæter.

Faktisk.no har gjennomgått Kaskis påstander «er-like-stor-som-på-slutten-av-1800-tallet» og konkluderer med at det ikke er sikkert at ulikheten i Norge er like stor som på 1800-tallet.

Påstanden om at Norge er like ille nå som på slutten av 1800-tallet er både meningsløs og respektløs.

Påstanden hennes er altså hverken riktig eller gal, ifølge Faktisk.no. Det er vel så modig at den venstrevridde Faktisk-gjengen tør å være mot en SV-politiker. Deres eget datagrunnlag peker klart i retning «faktisk helt feil».

Det er vanskelig å sammenlikne 1800-tallet med 2020, fordi det knapt finnes tall fra 1800-tallet som gir mening i en inntektssammenlikning med 2020. Altså er enhver konklusjon «ikke sikker». Det hadde vært hyggelig hvis Faktisk.no var like velvillig innstilt overfor folk på høyresiden som de er overfor SV-ere når de faktasjekker.

Les også: Du kan få vanvittig mye for 36 milliarder. Eller et regjeringskvartal

- Fare på ferde

Men her er grunnene til at Kaskis (og Lillebøs) påstand om 1800-tallet sannsynligvis er riv, ruskende, øredøvende feil:

På slutten av 1800-tallet jobbet store deler av arbeidsstyrken som fiskerbønder eller husmenn, der økonomien var helt eller delvis uformell og derav lite dokumenterbart.

Men vi vet en del om folkehelsen og velferdsordningene den gang, som en indikator på fattigdom: Tuberkolosen herjet i barneflokkene og lungebetennelse var en dødelig sykdom i alle aldersgrupper.

Velferdsstaten, med sine tilnærmet gratis helsetjenester var ikke en gang påtenkt.

Fast ansettelse, slik vi kjenner det i dag, fantes ikke som avtaleform. Sosialhjelp i dagens forstand, uføretrygd eller alderspensjon fantes heller ikke. Om lag 80 spedbarn per tusen levendefødte døde mens det tilsvarende tallet i dag er mindre enn fire.

Påstanden om at Norge er like ille nå som på slutten av 1800-tallet er både meningsløs og respektløs.

Les også: Knulletorsdag er ikke MeToo, men korrupsjon

Men påstanden virker.

Når en av SVs fremste politikere kan si noe sånt, og slippe unna med det, er Norge ute på samme galei som Donald Trump i den amerikanske valgkampen.

Fakta er uinteressante, det interessante er hvilke løgner som kan vekke de rette følelsene hos folk. Når en modig forfatter og intellektuell som Sandra Lillebø biter på Kari Elisabeth Kaskis agn, er det fare på ferde. Fare for demokratiet, intet mindre.

Jeg gruer meg til valgåret 2021.

Da skal folk skal stemme på grunnlag av det de tror er fakta, men som bare er dypt uansvarlig - men ikke desto mindre nøye planlagt vås.

Også vås er farlig dersom folk tror det er sant.

Reklame

De beste kuppene du gjør på Milrab-salget