Gå til sidens hovedinnhold

Når får vi nok politikere?

Norge får stadig flere topp-politikere. Når har vi nok?

Det sies at jo flere jurister et land har, desto flere jurister trenger landet.

Trolig er det på samme vis med politikere. Den nye regjeringen består av 20 medlemmer. De får hver sin politiske rådgiver (noen får to!) og statsrådene har allerede rekruttert ikke mindre enn 45 statssekretærer.

Rundt regnet koster statssrådene og deres personlige byråkrati 100-150 millioner kroner i året bare i lønn. Legg på kontorer, reiser og annen virksomhet, og vi snakker garantert om 2-300 millioner kroner bare for kretsen rundt Jens Stoltenberg.

Totalt koster det 6,1 milliarder kroner å drive departementene og Statsministerens kontor til neste år.

Den voldsomme veksten av rådgivere og sekretærer innebærer et brudd med en tradisjon hvor embedsverket arbeidet lojalt for skiftende statsråder, og hvor regjeringen forholdt seg til stortingsflertallet.

Virkeligheten nå er at politikerne utstyrer seg med en vegg av rådgivere og sekretærer.

De siste tjue årene har byråkratiet og sekretariet est ut både i Regjeringen og på Stortinget. Det samme har lønningene.

De 168 menige stortingsrepresentantene tjener 696.900 kroner per år, mens stortingspresidenten tjener 1.268.400 kroner i året. Også det øvrige presidentskapet har «litt ekstra».

I tillegg kommer gode pensjonsrettigheter, 147 møblerte leiligheter, diett, etterlønn etc.

Til overmål har Stortinget bevilget seg selv et vell av sekretærer og rådgivere. Ved siste telling var det 424 ansatte på Stortinget. Med smått og stort er det et støtteapparat på 2,5 personer per representant.

Totalt koster det nå nær en milliard kroner å drive Stortinget i et år.

Vi har fått en rikspolitisk elite på over 250 mennesker og de har et hoff av rådgivere og sekretærer som øker kretsen til nærmere 900 personer på full tid. Og da har vi ikke regnet inn departementene.

Er det snart nok?

Reklame

Supertilbud: Nå kan du få gratis strøm til februar