*Nettavisen* Nyheter.

Friske meninger

Når retorikken blir propaganda

Mina Bai og Ervin Kohn.

«Jeg har aldri snakket om et «høyere retorisk nivå». Vi må bare være kritiske til de ord og setninger vi hører og leser. Det er det dette handler om - å bygge opp en kritisk tilnærming», skriver Ervin Kohn i sitt tilsvar til Nettavisen-kommentator Mina Bai. Foto: Alexander Winger/ (Nettavisen/NTB scanpix)

Mina Bai avlegger meg et besøk i Nettavisen 15. mai under overskriften «Vil et høyere retorisk nivå kunne beskytte muslimer og jøder bedre?»

Av Ervin Kohn, nestleder Antirasistisk Senter

Bai tar utgangspunkt i en kronikk jeg skrev i VG 5. april i år der jeg tar til orde for at vi burde få en redaksjon med retorikksjekk som formål à la faktasjekken til faktisk.no.

Dette er saken: Vil et høyere retorisk nivå kunne beskytte muslimer og jøder bedre?

Propaganda og retorikk

Like lite som faktasjekking er sensur, vil retorikksjekking være det. Det vil heller ikke føre til represalier eller sanksjoner. Det vil imidlertid kunne bidra til å dra buksene ned på dem som bevisst bruker en retorikk for å skape frykt i befolkningen. På samme måte som vi har fokus på fake news og spredning av løgner, bør vi kanskje i større grad enn hittil være oppmerksomme på propaganda.

Antisemittismen i et samfunn er som et termometer som forteller oss hvor friskt eller sykt samfunnet er

Vi bør være opptatt av dette for å styrke demokratiet vårt og holde vårt åpne samfunn levende og beskytte ytringsfriheten. Like lite som faktasjekking truer ytringsfriheten, vil retorikksjekking gjøre det.

Les også: Flere radikaliserte i norske fengsler

Tvert om. Retorikksjekking vil kunne bidra til mindre stigmatisering basert på stereotypier og konspirasjonsteorier, og dermed gjøre det mindre skummelt for alle som i dag kvier seg for å delta i det offentlige ordskiftet.

Kritisk tilnærming

Jeg har aldri snakket om et «høyere retorisk nivå». Vi må bare være kritiske til de ord og setninger vi hører og leser. Det er det dette handler om - å bygge opp en kritisk tilnærming.

Mitt hovedanliggende er heller ikke å beskytte muslimer og jøder. Som jeg har sagt mange ganger så skal vi ikke bekjempe antisemittisme fordi det er synd på jødene, men fordi det er samfunnsødeleggende.

Antisemittismen i et samfunn er som et termometer som forteller oss hvor friskt eller sykt samfunnet er. I mellomkrigstiden fikk det tyske samfunnet feber. Til slutt ble feberen så høy at den underliggende sykdommen ble sivilisasjonsødeleggende.

Nettavisen Pluss: Barnefamilier frykter for sikkerheten: Jøder i Bergen møtes i hemmelighet

Og det hele begynte med retorikken.

Det tyske samfunn ble utsatt for, og offer for, antisemittisk propaganda helt fra Julius Streicher startet «Der Stürmer» i 1923. Dette var et par år før Mein Kampf ble publisert.

At jeg bagatelliserer sharia er en meningsløs påstand

Betydning, kraft og effekt

Like lite som faktasjekkerne i faktisk.no kan rekke over alt som sies og skrives, vil ikke retorikksjekkere klare å vurdere all propagandistisk retorikk. Det vil imidlertid kunne bidra til en oppmerksomhet om retorikkens betydning, kraft og effekt.

Vi mennesker tenker i bilder, mentale bilder. Dyktige formidlere er flinke til å tegne klare bilder og flinke til å fargelegge.

Når Bjørnar Moxnes snakker om «profitt» og «profitører», er det slett ikke tilfeldig valg av et engelsk ord som vi har et godt norsk synonym for. Det norske synonymet «fortjeneste» skaper ikke de samme bildene i hodene på folk som ordet «profitt».

Les også: At muslimer diskrimineres oftere enn andre er en sannhet med en rekke modifikasjoner

De som i Tangen-debatten benyttet ordet «skatteparadis», bidro til å skape bilder i hodet på folk. Prøv selv; lukk øynene og tenk på et skatteparadis. Det første du ser for deg er ikke kanalene i Nederland. Det er heller ikke Norge. Selv om Norge er et skatteparadis i shippingverdenen. Og Nederland figurerer høyt på internasjonale lister over skatteparadis, selv om det ikke vokser en palme der.

Mentale bilder i folks hoder

«Sharia» er også et ord som skaper mentale bilder i folks hoder. Jeg sakser et lite avsnitt fra Bais artikkel:

«Hva i all verden betyr det at Sian sier nei til Sharia? Sharia gjelder ikke for ikke-muslimer».

At jeg bagatelliserer sharia er en meningsløs påstand.

Det blir som å holde islam som gissel for en rettspraksis som antagelig ikke var intensjonen i Koranen

Problemet er at de fleste ikke vet hva sharia er. De fleste ikke-muslimers assosiasjoner til sharia er hudud-lovene. Selv om sharia inkluderer de strenge hudud-lovene, så er sharia mye mer. Sharia er heller ikke det samme som islamsk lov og rett. Islamsk rettslære, fiqh, er så mye mer enn sharia, selv om det er basert på sharia. Det er etikk og moral, hygieneregler, spiseregler, det er familierett og sivilrett i tillegg til strafferett.

Sharia-assosiasjonen

Når assosiasjonen til ordet sharia bare er de strenge hudud-lovene, blir det lett å misbruke for å fortegne islam. Når det finnes stater som Iran og Saudi-Arabia som utgir seg for å følge sharia og islamsk lov, blir det ikke bedre.

De bygger opp under assosiasjonen. At hudud-lovene har vært lite praktisert opp gjennom historien, blant annet på grunn av de strenge reglene om vitneførsel og bevis, eller at den angivelige meningen med disse lovene var avskrekking mer enn praktisering, får ikke spalteplass.

Det er et vel så stort problem at Iran og Saudi-Arabia ikke er rettsstater med rettssikkerhet for den enkelte, men tvert om autoritære stater med liten respekt for menneskerettighetene.

Her kan du lese flere innlegg av Mina Bai.

- Feil på så mange måter

Selvsagt er det barbarisk og avskyelig med offentlige halshugginger, pisking, eller amputeringer i Saudi-Arabia eller offentlige hengninger i Iran. Å si at dette er det samme som «sharia», blir derimot feil på så mange måter. Det blir som å holde islam som gissel for en rettspraksis som antagelig ikke var intensjonen i Koranen.

Problemet er at de fleste ikke vet hva sharia er

På samme måte har jødedommen opp gjennom historien bltt karakterisert som en lovreligion, og jøder blitt beskyldt for å være barbariske, siden de holder seg med en gud som er barbarisk. Og det belegges med å henvise til de fem mosebøker.

Jødedommens karakteristikker

Mange tror også at de lover og regler jøder lever etter står i bibelen. Jødisk lov har sitt grunnlag i bibelen, men er aldri blitt anvendt som gjeldende lov.

Jødisk lov ble kodifisert i 1563 i et stort verk som heter Shulchan Aruch (dekket bord).

Det er ingen kilder på at noen er blitt tatt av dage for verken å bryte shabat-regler, forbanne sine foreldre eller slå sine foreldre, selv om disse er noen av de overtredelsene som skal straffes med døden i henhold til teksten i bibelen.

Straffene beskrevet i bibelen er ment å forstå som avskrekking mer enn noe annet, en understrekning på hvor viktige enkelte forpliktelser er i forhold til andre.

Jøder har aldri lest bibelen alene, men sammen med den muntlige lære. Uten den muntlige lære kan vi ikke forså det vi leser. Jeg tror det er på samme måte med islam.

Uten fiqh er det ikke mulig å forstå hvordan man skal leve sine hverdager som muslim.

Fakta:

Den muntlige læren, som også ble åpenbart på Sinai (ca1300 f.v.t), var helt avgjørende for å forstå det man leste. Ca år 159 e.v.t. ble den muntlige lære, Mishna, skrevet ned i seks traktater. Sammen med Gemaraen, der et 250-tall rabbinere debatterer alle eksemplene i Mishnaen, utgjør de Talmud, som ble ferdigstilt i det 4. århundre e.v.t. Shulchan Aruch, jødisk lov i dag, er basert på diskusjonene i Talmud.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag