Friske meninger

Når storsamfunnet mobber skolegutter

Foto: Illustrasjonsbilde (Colourbox)

Det er en myte at gutter er så mye svakere på skolen enn jenter.

Av Øyvind Søtvik Rekstad, taleskriver, skribent og tidligere diplomat.

Det betyr lite for den enkelte at gjennomsnitts-gutten får ørlite dårligere karakterer. Og det skyldes mangel på likestilling. Fordel guttene.

Det finnes tre former for løgn, ifølge Mark Twain: «løgn, forbannet løgn og statistikk».

Hvis jentene får en gjennomsnittskarakter som er 0,3 høyere enn guttene, er det selvfølgelig noe vi må finne ut av. Men dette nakne tallet avslører ikke noe mer om Erik og Einars evner enn det sier om Heidi og Hannas helse at kvinner i snitt lever fire år lengre. Tusenvis av hardtarbeidende gutter med toppkarakterer fortjener ikke å få høre hver dag at de er skolesvake.

Særlig ikke når NRKs nylige avsløringer går langt i å antyde at karakterforskjellene henger mer sammen med lærernes subjektive vurderinger enn med guttenes innsats.

Den som misliker at norske skolegutter faller for den kanadiske psykolog-profeten Jordan Peterson, bør merke seg at storsamfunnets mobbing av skolegutter kan bli motorveien til masseproduksjon av nettopp Jordan Peterson-disipler her til lands. Eller Trump-tilhengere, for den del.

Samstemt generalisering

Det er uansett ikke særlig motiverende når et samstemt kor av aviser, politikere og utvalg generaliserer og skriker ut om store kjønnsforskjeller. «Jentene er flinkere i alle fag, bortsett fra gym», heter det i oppsummeringen til Stoltenberg-utvalget. Dette er en overdrivelse som grenser til løgn. Man oppnår en fengende overskrift, men den går på bekostning av dem man sier man vil hjelpe.

Det er nemlig ikke bare i femte klasse at guttene er best i matematikk. Eller at «forskjellene er mindre i femte klasse», som utvalget velger å fremstille det. Uten å ta i sin munn at guttene faktisk er flinkest. Et dypdykk i grafene viser til og med at guttene fortsatt regner best under de nasjonale prøvene i 9. klasse, mens jentene får bedre standpunktkarakter. Et lignende bilde tegner seg i andre fag.

«Den viktigste konklusjonen er at vi fremdeles ikke vet hva som er årsakene til kjønnsforskjellene i skoleprestasjoner», var det krystallklare budskapet fra Stoltenberg-utvalget. Det er produsert tonnevis med tomme og svulstige ord i offentlige utredninger her i landet, men for én gangs skyld har våre fremste kvinner og menn faktisk innrømmet at de ikke har peiling. Hvorfor det er så stor forskjell på standpunktkarakter og resultater på nasjonale prøver, virker det ikke som om utvalget har vært så opptatt av. Kan det være at guttene blir straffet fordi de ikke følger normene?

Løft blikket – tenk nytt

Seriøse forskere forholder seg til statistikk. Men når tallene ikke gir svar, kan det være en god idé å tenke nytt, løfte blikket og se om årsakene kan finnes bortenfor tallene, søylediagrammene, «modningshypotesene» og de «kognitive profilene».

De store tallene bør ikke lure oss til å tro at den enkelte gutt har dårligere evner enn den enkelte jenta. Skal den enkelte gutt løfte seg, må han få høre at han kan bli like flink som de dyktigste jentene. Hvis han bare prøver. Den gjentatte myten om at jenter generelt er flinkere kan bli en unnskyldning for å gi opp: «Det er ikke meg det er noe galt med – jeg er jo bare gutt».

Ekspertene synes å ta utgangspunkt i en forestilling om at unger synes skole er gøy. Men i virkelighetens verden oppfattes skolen som et ork, selv av de flinkeste. Mange synes det er gøy når timen først kommer i gang, særlig hvis de fikser oppgavene. De fleste skjønner at skole er viktig, men den forblir en byrde. Hvis Stoltenberg tar dette innover seg, kan hun også snu spørsmålet:

«Hvorfor er det så mange jenter som frivillig tar på seg orket det er å jobbe hardt på skolen?»

Frihet til å drive dank

Ifølge statistikken er likestillinga kommet langt her i landet. Det finnes fortsatt lønnsforskjeller. Men skal vi forstå hvorfor jenter flest arbeider hardere på skolen, noe jeg fortsatt antar de gjør, må vi tørre å kaste blikket mot en seiglivet form for diskriminering som ikke kan måles i tall eller gjengis i grasiøse grafer.

Den gjennomsnittlige gutten gjør mindre skolearbeid fordi han kan. Han får lov. De sosiale omgivelsene har utstyrt ham med et mandat til å ta det med ro. På samme måte som at gutter lettere tilgis for banning, raping, slåssing og høyt alkoholforbruk, møter de også mindre sosial fordømmelse enn jenter hvis de sover i timen eller stryker til eksamen. Et løssluppent sexliv kan fortsatt sikre en gutt fjær i hatten, mens jenter flest stemples og straffes sosialt. Dessverre.

Jeg vet ikke hvordan det var i klasserommene hvor Stoltenberg-utvalgets skolesterke medlemmer satt og pugget gloser, men det finnes steder i Norges land hvor dårlige karakterer er et sosialt aktivum. Du fremstår som kul. Hos jenter som gutter. Du får lettere napp hos det motsatte kjønn. Hvis du er gutt. De fleste jenter som tar lett på skolen vil snarere oppfattes som harry eller vulgær.

Disse forskjellene hører hjemme på museum, men de strekker seg lenger enn sex og skole. Lingvistiske målinger viser at gutter oftere bruker a-endelser og holder på dialekten. Jenter bruker i større grad «og» istedenfor «å», sjøl når det er feil. Dette sier ikke noe om snobberi eller mangel på språkfølelse, men om presset som jenter ligger under for å unnslippe vulgær-stempelet.

Gutter som får dårlige karakterer reagerer slik de fleste av oss gjør i møte med noe vi ikke behersker. Vi smiler, ler og later som at det ikke er viktig. Det kan være pinlig å prestere dårlig på skolen, men skammen er aller størst hvis det ser ut som at vi har gjort vår beste. Og likevel mislyktes. Dette er menneskets grunnleggende psyke.

Derfor vil selv de fleste jenter som ikke er skoleflinke gjøre en innsats, og de drar opp jentenes gjennomsnitt. Personlig gikk jeg aldri i en skoleklasse hvor jentene var merkbart flinkere enn guttene. I mitt tilfelle var det som regel slik at 1-2 gutter og 2-3 jenter konkurrerte om å være best i språk og samfunnsfag, mens det i matematikk var 2-3 gutter som skilte seg ut.

Forskjellen var at de mindre skoleflinke jentene slet, svettet og gjorde så godt de kunne. Mens de svake guttene satt på bakerste benk, kastet viskelær og lugget jentene. En statistikk som viser kjønnsforskjellene hvis man fjerner de 50 prosent svakeste hos begge kjønn, har intet utvalg tenkt på å lage her i landet. Utrolig nok.

Jentene som drar opp snittet

Skal man gjøre noe med guttenes innsats på skolen, må man vite nøyaktig hvilke gutter som ikke forsøker, og finne ut hvorfor de ikke gjør det. Og sette inn tiltakene der, istedenfor å late som at gutter generelt er mer skolesvake enn jenter.

Stoltenberg-utvalget synes ved første øyekast bredt sammensatt, men felles for 100 prosent av medlemmene er at de var flittige på skolen. Når man utelukkende setter skolelys til å forstå hvorfor skolesvake ikke blir skolelys, er det kanskje ikke så lett å skjønne hvor man bør lete etter svarene. Uansett hvor belest man er.

I 2018 var det 3025 gutter her i landet som fikk 50 grunnskolepoeng eller bedre. I 2015 var det 2771. Denne statistikken er like viktig som den som blåses opp med store bokstaver, og hver eneste en av disse guttene fortjener å få høre at han er god.

Vi får ikke gjort noe med de øvrige guttenes innsats hvis vi fortsetter å spre myten om at jenter er flinkere. Da blir vi sittende med en statistikk som er like selvoppfyllende som den er selvforsterkende.

Jeg vet ikke om det er politisk korrekt å forklare skoleforskjeller med referanser til sexliv og banning. Men hvis virkeligheten faktisk er slik, er det både seriøst og viktig. Hvis ikke forskerne innser dette, er det ikke guttene som er fra Mars og jentene fra Venus, men ekspertene som befinner seg på baksiden av månen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.