Mangeårige NATO- og USA-ekspert Svein Melby mener Donald Trumps opptreden overfor Danmark i Grønland-saken skaper ny tvil om Trumps Amerika vil stå ved sine allianseforpliktelser i en krisesituasjon.
- Grønland-saken viser at hva Trump måtte finne på å gjøre i en krisesituasjon, er veldig avhengig av hans forgodtbefinnende. Det gjør at jeg reiser tvil om USAs sikkerhetsgaranti vil gjelde når det virkelig er behov for det. Denne garantien har Norge tatt for gitt og den har vært en bærebjelke i norsk sikkerhetspolitikk siden NATOs tilblivelse, sier Melby til Nettavisen.
- En plan B
Melby, som er seniorforsker ved Senter for transatlantiske studier ved Institutt for forsvarsstudier, mener videre at dette er et faktum som må også utgjøre et premiss i formuleringen av norsk sikkerhetspolitikk.
- Når du har en amerikansk administrasjon som opptrer på denne måten, er det et signal til NATO-landene om at vi seriøst må se på om denne bærebjelken i norsk sikkerhetspolitikk holder. Og vi burde seriøst arbeide med en plan B i norsk sikkerhetspolitikk, fordi plan A er åpenbart under press, sier Melby.
- Vi er helt avhengig av at NATO-systemet fungerer, og at alle disse kollektive gjensidige forpliktelsene er holdt ved hevd. Det er antakelig ikke så veldig lenge det norske forsvaret klarer å holde ut alene hvis det blir en direkte militær konflikt, sier Melby.
- Hva er plan B, Melby?
- Det finnes ingen god plan B, og det er derfor man må seriøst tenke på det.
- Nå sies det at på bakken er USA sterkere til stede enn de har vært tidligere. Men det er på politisk nivå problemet ligger. Det hjelper ikke med militært nærvær om det politiske tillitsforholdet svikter, sier han.
Nordisk eller europeisk samarbeid?
Melby trekker fram nordisk militært samarbeid eller styrket europeisk militært samarbeid som mulige scenarioer som luftes i enkelte kretser.
- Jeg tror noen flere land i Europa, også de største aktørene, er i ferd med å tenke alternativt. Vi kan ikke ta for gitt den amerikanske garantien og lage sikkerhetspolitiske planer som om at ingenting har skjedd, sier han.
Det var søndag at Trump bekreftet sin interesse for et eventuelt amerikansk kjøp av Grønland. Trump ble dypt fornærmet da Danmarks statsminister Mette Frederiksen omtalte hans Grønland-fremstøt som «absurd».
Se video: Tre grunner til at Trump ønsker å eie Grønland:
Trump svarte først med å avlyse et planlagt statsbesøk til Danmark natt til onsdag, som skulle skje i begynnelsen av september. Senere samme dag fortsatte han å kritisere statsminister Frederiksens «absurd»-kommentar og omtalte den som «nasty» (vemmelig).
Videre sa han han man ikke snakker sånn til en amerikansk president.
Kritiserte Danmarks NATO-bidrag
Trump fulgte også opp med å kritisere Danmarks NATO-bidrag i en Twitter-melding onsdag kveld.
«For ordens skyld, Danmark bruker bare 1,35 prosent av brutto nasjonalproduktet i NATO-utgifter. De er et rikt land som burde ligge på 2 prosent. Vi beskytter Europa, og likevel er det bare 8 av 28 NATO-land som er ved 2 prosent-grensen. USA er på et mye, mye høyere nivå enn det …»
Danmarks tidligere statsminister, Lars Løkke Rasmussen, svarte direkte på Twitter-meldingen ved å påpeke at danskene har lidd store menneskelige tap på slagmarken i koalisjonskrigen i Afghanistan, og at tapene var proporsjonalt sett like store som amerikanernes tap.
«Vi vil ikke akseptere at vår villighet til å bidra bare handler om prosenter,» skrev Rasmussen på Twitter.
- Det er pussig at det er Danmark som havner i fokus her. De har vært én av USAs beste allierte i Europa over lang tid. Det var et veldig godt forhold mellom Anders Fogh Rasmussen og George W. Bush, og Fogh Rasmussen ble til og med invitert til Camp David (presidentens offisielle feriehus red.anm.), sier Melby.
Fogh Rasmussen ble også utnevnt som NATOs generalsekretær etter at han var ferdig som Danmarks statsminister.
- Er Trumps kritikk mot byrdefordelingen i NATO berettiget, Melby?
- NATO har vedtatt en intensjon om å komme opp på to prosent av forsvarsbudsjettet innen 2024. Jeg er av den oppfatningen av at Amerika og Trump har et godt poeng her, når man har blitt enige om dette i NATO. Det er viktig at alle land viser villighet til de vedtak man fatter, sier han.
Norges bidrag på 1,7 prosent
Norges forsvarsbudsjett i 2019 ligger på 1,7 prosent av brutto nasjonalprodukt. Prosentmessig ligger Norge dermed langt foran Danmark, men har fortsatt et stykke igjen å gå for å nå 2-prosentmålet.
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) har nylig orientert NATO om at Norge arbeider mot en ny langtidsplan som innebærer å nå 2-prosentmålet.
- Den nye langtidsplanen vil ha som et premiss at Norge skal bevege seg ytterligere i retning av å bruke 2 prosent på forsvar. Med dette viser vi tydelig at Norge tar NATO-forpliktelsene på alvor og at vi skal bidra tungt også i fremtiden , uttalte Bakke-Jensen etter NATOs forsvarsministermøte i sommer.
- Danmark er under et gigantisk press
- Ser på allierte som en utgiftspost
Melby sier at det har vært en rød tråd gjennom Trumps presidentskap å kritisere sine allierte, enten det har vært Tysklands Angela Merkel, Frankrikes Emmanuel Macron eller nå sist Danmarks Mette Frederiksen.
USA-ekspert og historiker Geir Lundestad uttalte til Nettavisen onsdag at Trump handler mye på impuls i utenrikspolitikken.
- Man må aldri glemme at det bare er én person som teller i Trump-administrasjonen. Og det er presidenten. Han har kvittet seg med alle sine viktige rådgivere, sier Lundestad.
Lundestad viser blant annet til de viktige støttespillere som Jim Mattis (tidligere forsvarsminister) og Craig Deare (tidligere direktør for Det nasjonale sikkerhetsrådets avdeling for den vestlige halvkule) som begge har blitt skjøvet ut av administrasjonen.
- Mattis og Deare holdt utallige seminarer for Trump der de prøvde å fortelle ham om det de mente var den reelle tilstanden i verden. Men det hjalp ingenting. Han ser ikke betydningen av allierte og ser på det som en utgiftspost, sier Lundestad.