Gå til sidens hovedinnhold

Nature: - Fem grunner til at flokkimmunitet sannsynligvis er umulig å oppnå

Anerkjent tidsskrift med dystre framtidsutsikter. Les de fem punktene som listes opp for hvorfor flokkimmunitet kan bli umulig å oppnå lenger ned i saken.

EU-kommissær Thierry Breton meldte inn en optimistisk gladnyhet til fransk TV sist helg. Breton sier han ikke utelukker at Europa kan oppnå flokkimmunitet mot covid-19 allerede i løpet av juli måned.

- La oss velge en symbolsk dato. Det er mulig å oppnå flokkimmunitet over hele kontinentet innen 14. juli (Frankrikes nasjonaldag red.anm.). Vi vet at det bare er en løsning for å slå ned denne pandemien. Vaksinering. Og vaksinene er på vei, sier Breton i intervjuet.

Flokkimmunitet er enkelt forklart en befolknings samlede motstandsevne mot en smittsom sykdom. Flokkimmunitet, også kalt flokkbeskyttelse, oppstår når en stor nok andel av befolkning har blitt immune, slik at det hindrer sykdomsspredning.

Les også: Vaksinesuksessen i Israel: Alle korona-tall faller som en stein

Det kan skje både gjennom vaksinering og ved gjennomgått infeksjon - at tidligere smittede utvikler antistoffer mot viruset. Den gjenværende andelen av befolkningen som fortsatt ikke er immune, vil være indirekte beskyttet fordi andelen smittebærere er såpass mye redusert og det blir vanskelig for viruset å opprettholde smittespredningen.

Håpet knyttet til flokkimmunitet er at virusets spredningsevne vil avta over tid, og at sykdomsepidemien vil dø ut etter hvert. I begynnelsen av pandemien anslo eksperter at mellom 60 til 70 prosent av en befolkning må være immune for å oppnå flokkimmunitet.

Hele USAs smittevernlege, dr. Anthony Fauci, anslo også 60 til 70 prosent helt i starten. Nå mener han imidlertid at nærmere 90 prosent av befolkningen må få immunitet for å stanse viruset, skriver The New York Times. Det er nesten like høyt som terskelnivået på flokkimmunitet for meslinger.

Smittevernprofessor Jörn Klein opplyser til Nettavisen at det er en håndfull faktorer som avgjør terskelen for når en kan oppnå flokkimmunitet: deriblant størrelsen på R-tallet, befolkningsstørrelse, hastighet på vaksinasjonsprosessen, i hvilken grad vaksinasjonen beskytter mot videre smitte, andel personer som har fått immunitet via tidligere infeksjon og ikke minst varighet på immuniteten.

Les også: AstraZeneca straffes på børsen: – Vi er bekymret

I lang tid har håpet vært at vaksiner vil føre til flokkimmunitet, som igjen vil ta knekken på koronapandemien. Men flere eksperter som det anerkjente naturvitenskaplig tidsskriftet Nature har snakket med, tror det er lite sannsynlig at vi oppnår flokkimmunitet mot koronaviruset.

«Den en gang så populære ideen om at nok folk til slutt vil oppnå immunitet mot sars-cov-2, og dermed hindre mesteparten av smitteoverføringen – terskelnivået for flokkimmunitet - begynner å virke ganske så usannsynlig,» skriver den erfarne vitenskapsjournalisten Christie Aschwanden i Nature-artikkelen. Aschwanden har bred erfaring fra blant annet nettstedet FiveThirtyEight, som spesialiserer seg på statistisk analyse.

I artikkelen viser hun til den uavhengige forskeren Youyang Gu, som har utviklet en populær prediksjonsmodell for covid-19-pandemien. Modellen ble opprinnelig kalt «Veien til flokkimmunitet». I forrige måned endret imidlertid Gu navnet på modellen til «Veien til normalitet». Gu mener det er usannsynlig å oppnå flokkimmunitet i 2021 på grunn av faktorer som vaksinemotstand, nye mutantvarianter og forsinket vaksine-leveranse til barn.

Gu anslår i sin prediksjonsmodell for USA at 60 prosent av befolkningen vil være immune i slutten av mai. Deretter vil kurven flate ut og ligge på cirka 63-64 prosent immunitet helt fram til januar 2022.

«På grunn av vaksinemotstand og sen tilgang på vaksiner for barn, er det mulig at vi ikke oppnår de nivåene som trengs for flokkimmunitet i 2021,» skriver Gu.

Les også: FHI-studie: Britisk virusvariant øker risikoen for sykehusinnleggelse kraftig

Nature skriver at langtidsutsiktene for pandemien er at covid-19 trolig blir en endemisk sykdom på lik linje med influensaen. En endemisk sykdom er ifølge Store Norske Leksikon en sykdom «som til stadighet opptrer innen et begrenset, større eller mindre, geografisk område».

På kort sikt må verden trolig belage seg på en ny «normaltilværelse» som ikke innebærer flokkimmunitet. Nature har listet opp fem grunner til hvorfor det kan bli umulig å oppnå flokkimmunitet i den pågående korona-pandemien.

1. Vaksinens effektivitet mot smitteoverføring

Den første grunnen er at det er uklart i hvor stor grad de eksisterende korona-vaksinene hindrer smitteoverføring. Hvis vaksinerte personer fortsatt er smittebærere, vil de også kunne spre viruset videre til andre.

Vaksinene Moderna og Pfizer-BioNTech er svært effektiv og beskytter mot selve covid-19-sykdommen. Men det er foreløpig uklart i hvilken grad vaksinen beskytter mot smitteoverføring.

- Flokkimmunitet er bare relevant når vi har en vaksine som blokkerer smitteoverføring. Hvis vi ikke har det, vil den eneste måten å oppnå flokkimmunitet i befolkningen være å gi vaksine til alle, sier førsteamanuensis i matematisk biologi ved Georgetown University, Shweta Bansal, til Nature.

Bansal sier til Nature at en vaksinens effektivitet til å stanse smitteoverføring må være «rimelig høy» for at flokkimmunitet skal være aktuelt. En vaksine trenger ikke å være 100 prosent effektiv mot smitteoverføring for å utgjøre en forskjell. Selv en effektivitet på 70 prosent vil være utrolig bra, ifølge Samuel Scarpino, som er nettverksforsker innen feltet smittsomme sykdommer ved Northeastern University i Boston.

Les også: Nakstad: Dette blir avgjørende å følge med på i uka som kommer

Klein, som er professor i mikrobiologi og smittevern ved Universitetet i Sørøst-Norge, sier til Nettavisen at det foreløpig ikke foreligger noe fullstendig data fra vaksineprodusentene om hvor mye smitteoverføringen faller hos vaksinerte personer.

- De foreløpige resultatene viser en reduksjon på omtrent 50 prosent med to vaksiner, noen ganger opptil 76 prosent. Dette betyr at vaksinasjonene reduserer sykdomsforløpet med opptil 95 prosent, men i henhold til dagens kunnskapstilstand, demper vaksinene smitteoverføringen med en mindre faktor, i beste fall med 76 prosent, sier han.

- Det betyr at god hygiene og smittevernregler som å holde avstand og bruk av munnbind, fortsetter å gjelde for vaksinerte mennesker, sier Klein.

2. Ujevn utrulling av vaksiner

Den andre grunnen er at det er en ujevn distribusjon og utrulling av vaksiner. Epidemiolog Matt Ferrari ved Pennsylvania State University sier at en perfekt koordinert global kampanje kunne i teorien ha utslettet covid-19.

- Det er teknisk mulig, men i realiteten er det ganske usannsynlig at vi klarer å få til det på en global skala, sier han til Nature.

Les også: Verden har klart å utradere kun ett eneste virus: Den dødelige sykdommen «kopper» herjet i flere tusen år

En stor utfordring er at det foreløpig ikke finnes noen godkjente vaksiner for barn under 16 år. Flere vaksineprodusenter har startet testing av vaksiner for barn, men det er høyst uklart når de vil være tilgjengelige på markedet.

- Det er slik at Pfizer har startet studier med vaksiner av barn helt ned i seksårsalderen. Ellers er alle vaksiner beregnet for alderen fra enten 16 eller 18 år. Det er umulig å si når det kommer en vaksine for barn på markedet. Det vil være helt avhengig av de undersøkelsene og studiene som nå pågår, uttalte medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, Steinar Madsen, til Nettavisen tidligere denne måneden.

«Hvis det ikke blir mulig å vaksinere barn, må langt flere voksne bli immune for å oppnå flokkimmunitet,» skriver Nature. I USA er 24 prosent av befolkningen under 18 år, ifølge folketellingen fra 2010. «Hvis flesteparten av dem under 18 år (i USA) ikke kan vaksineres, må 100 prosent av dem som er over 18 år vaksineres for oppnå 76 prosent immunitet i befolkningen,» ifølge Nature.

I tillegg er det to andre faktorer som vil kunne påvirke det endelige tallet på voksne mennesker som blir vaksinert.

- Personer som ikke kan eller ikke bør vaksineres av helsemessige årsaker, og folk som nekter å bli vaksinert, sier Klein.

- Vaksinasjonsfordelingen stagnerer, vaksinasjonsgraden i Norge er fortsatt på et lavt nivå, og jeg mener Folkehelseinstituttets omgang med AstraZeneca-vaksinen fører til flere som ikke vil la seg vaksinere. Samtidig sørger nye virusvarianter for at sars-cov-2 sprer seg raskere. Det er tvilsomt hvor mye vaksinene også beskytter mot de nye variantene, sier han.

Les også: Israel byr på gode covid-nyheter, men barna utgjør en avgjørende x-faktor

Vaksinefordelingen globalt er som kjent svært skjevt fordelt. Til og med enkeltland som USA opplever lokal skjevfordeling av vaksiner fra delstat til delstat. For eksempel har Georgia og Utah har vaksinert 10 prosent av innbyggerne, mens Alaska og New Mexico har fullvaksinert 16 prosent av sine innbyggere. I Israel var om lag halvparten av befolkningen fullvaksinert i midten av mars måned, mens nabolandene Jordan, Syria, Egypt og Libanon er nede på rundt én prosent vaksinerte.

Den geografisk strukturen er svært relevant for flokkimmunitet, ifølge forskerne Nature har vært i kontakt med.

- Intet lokalsamfunn er en øy, og immunitetslandskapet som omringer et lokalsamfunn, spiller en vesentlig rolle, sier Bansal.

Nye smitteklynger kan fortsatt poppe opp forskjellige steder i verden, og spre seg raskt videre til andre steder.

«For eksempel Israel, som har høyt vaksinasjonsnivå, kan oppleve nye utbrudd hvis omliggende land har langt lavere vaksinasjonsnivå, og landenes befolkning blandes,» skriver Nature.

Problemet blir atskillig større hvis det oppstår en mutasjon som eksisterende vaksiner ikke biter like godt på.

- Det spiller ingen rolle om mutasjonene oppstår her i Norge eller i et «hotspot» i den andre delen av verden. Ett år etter at pandemien startet, må man bare forestille seg hvordan et enkelt marked i Wuhan i Kina har fullstendig forandret verden i mer enn ett år. Kampen mot viruset vil derfor være lang og vanskelig, sier Klein.

3. Vaksinens effektivitet mot nye mutasjoner

Den tredje grunnen som Nature skisserer, er at nye muterte varianter endrer på flokkimmunitet-formelen. Selv om utrullingen av vaksiner går som planlagt, kan det likevel oppstå nye varianter av koronaviruset underveis, og som er mer smittsomme og mer motstandsdyktige mot eksisterende vaksiner.

- Vi er i et kappløp mot disse nye variantene, sier epidemiolog Sara Del Valle ved Los Alamos National Laboratory i New Mexico til Nature.

Del Valle sier at jo lenger tid det tar å stanse smittespredningen av viruset, gjenstår desto mer tid til at nye varianter kan oppstå og spre seg videre.

Nature trekker blant annet fram det som skjedde i den brasilianske byen Manaus, hvor store deler av befolkningen angivelig fikk immunitet etter første smittebølge i fjor våres, og deretter ble angivelig smittet på nytt med en ny mutert variant – P.1., også kjent som den brasilianske mutasjonen.

4. Varigheten på immunitet

En fjerde grunn er usikkerheten knyttet til varighet på immuniteten. I en pågående pandemi kan man oppnå immunitet enten ved at man allerede er smittet, og dermed utvikler antistoffer, eller ved vaksinasjon. Det er fortsatt ukjent hvor lenge tidligere smittede personer forblir immune mot viruset. Kunnskap om andre typer koronavirus antyder at immuniteten avtar over tid.

«Hvis smittebasert immunitet kun varer i noen måneder, vil det bli en stram tidsfrist på å levere ut vaksiner. Det er også viktig å forstå hvor lenge vaksinebasert immunitet varer, og hvorvidt vaksine-forsterkere (oppdaterte eksisterende vaksiner) blir nødvendig over tid. Av begge disse grunnene kan covid-19 bli som influensaen,» skriver Nature.

5. Vaksinen endrer folks sosiale atferd

En femte grunn er at vaksiner kan endre folks adferd. Etter hvert som stadig flere personer blir vaksinert, vil trolig den sosiale samhandlingen mellom mennesker i samfunnet også øke i omfang. Dette vil igjen endre på flokkimmunitet-formelen, ifølge Nature, som i bunn og grunn baserer seg på hvor mange mennesker som blir eksponert for viruset.

- Vaksinen er ikke skuddsikker, sier biomedisinsk forsker ved Israels Teknologiske institutt i Haifa, Dvir Aran, til Nature.

Selv om en vaksine skulle være hele 90 prosent effektiv mot smitteoverføring, kan en tidobling i antall personer en omgås med sosialt, føre til at man i prinsippet smitter like mange som før man tok vaksinen.

- Hvis du på det meste traff én person før du ble vaksinert, og treffer ti personer nå som du er vaksinert, er du tilbake på utgangspunktet, sier Aran.

Epidemiolog Lauren Ancel Meyers ved avdelingen Austin COVID-19 Modeling Consortium på Universitetet i Texas, sier menneskelig atferd er en viktig faktor i prediksjonsmodeller for det videre covid-19-forløpet. Men Meyers påpeker at det er vanskelig å forutse hvordan menneskers sosiale atferd vil endre seg over tid.

- Det vi vet om menneskelig atferd fram til nå, kan vi egentlig bare kaste ut av vinduet, fordi vi lever i en tid uten sidestykke, og oppfører oss deretter, sier Meyers til Nature.

En annen viktig faktor for menneskelig atferd, er at ulike samfunn vil reagere ulikt når en er godt i gang med vaksineringen. Mens noen land vil igangsette en forsiktig gjenåpning av samfunnet, vil andre kanskje ty til mer drastiske skritt, som å innføre en fullstendig gjenåpning før den overhengende risikoen for omfattende smittespredning er borte. Delstaten Texas har for eksempel, tross i advarsler, fjernet både munnbindforbud og restriksjoner på antall mennesker som kan samles på blant annet restauranter og butikker.