Nav bekrefter nå det som personer med kjennskap til problematikken har mistenkt lenge. Av 18 saker mellom 2015 og 2019 der forelderen i Norge måtte betale barnebidrag, var alle menn.

- Dette er totalt uakseptabelt. Vi liker å fremstille oss som «likestillingslandet», men likestilling må også gjelde for menn, sier Frps familiepolitiske talsperson, Silje Hjemdal, til Nettavisen.

Hun mener at Nav må endre praksis når det gjelder barnebidrag og samvær, og reagerer sterkt på det som kan se ut til å være en ren forskjellsbehandling av basert på kjønn.

- Er det slik at kvinner slipper å betale barnebidrag, mens menn må, så er det en sak i seg selv. Vi vet at Nav opererer som en egen domstol, og hvis Nav forskjellsbehandler ut fra hva man har mellom bena, så er det hårreisende, sier hun.

Hjemdal tror at også foreldre som opplever at barna blir bortført til utlandet, vil få hjelp av lovendringene som nå diskuteres på Stortinget. Mandag skal spørsmålet om samværsabotasje og barnebidrag diskuteres i Stortinget. Les mer om det lenger ned i saken.

Én av tre bortført av fedre

Nav mener at forskjellen ikke har noe med kjønn å gjøre.

- Lovverket om tilbakeholdelse av barnebidrag er kjønnsnøytralt, men gjennomsnittlig bor barn oftere sammen med mor etter et brudd. Dermed er det ofte et løpende bidrag i disse sakene, sier fungerende avdelingsdirektør Liv T. Espedal.

Både mødre og fedre opplever at deres barn blir bortført av den andre forelderen. En gjennomgang av tallene for 2010, som Justisdepartementet gjorde, viste at mor bortførte barnet/barna i 64 prosent av sakene, far i 26 prosent av sakene, mens de resterende ble gjort av «begge» (fra barnevernet) eller andre.

I noen av disse tilfellene må forelderen i Norge betale barnebidrag, til tross for at barnet er tatt ulovlig ut av landet.

Problematikken ble reist i 2019. Da skrev Nettavisen om Fredrik Engebakken, som er tilkjent hovedomsorgen for barnet av norsk domstol, men som likevel betaler barnebidrag uten at han får se sitt eget barn.

Barnebortføring-advokat Sjak R. Haaheim mente at praksisen bidrar til brudd på grunnloven og å finansiere flukt fra norsk straffelov.

Flere politikere på Stortinget reagerte på Navs praksis, da Nettavisen skrev om dette i 2019, og sa de vil jobbe for å endre denne praksisen.

Ingen kvinner betalte bidrag

Årsaken til at Fredrik Engebakken måtte betale bidrag, var at moren kidnappet barnet til utlandet, og Nav dermed forholdt seg til faktisk samvær - som da var hos mor. Hvis Nav hadde forholdt seg til hva norsk domstol hadde bestemt, så skulle Engebakken ha mottatt barnebidrag fordi han hadde hovedomsorgen for barnet.

Martin Vaage, som er ekspert på barnebortføringer, med erfaring fra flere hundre saker, sa i 2019 at bare menn må betale barnebidrag.

- Både menn og kvinner opplever vanskeligheter med rettsprosesser i utlandet og feil råd som gjør at de kommer feil ut. Når det kommer til barnebidrag så er det bare fedre som kreves for barnebidrag, og det er særnorsk. Det er kun fedre i Norge som må betale barnebidrag til en barnebortfører, sa Vaage til Nettavisen da

I 2019 fikk ikke Nettavisen bekreftet eller avkreftet dette av Nav . Etaten forklarte at de først i 2018 begynte å registrere om barnebortfører var mor eller far. Av 31 registrerte saker i 2018 og 2019, var far bortfører i sju saker og mor bortfører i 27 saker.

- Premierer barnekidnapping

Etter denne loven som kom i 2015, skal Nav stoppe utbetaling av barnebidrag eller ytelser hvis barn blir bortført fra Norge. Nav kan gjøre unntak hvis stopp i utbetalinger kan virke urimelig.

Nav opplyser nå til Nettavisen at i de tilfellene der gjenværende forelder i Norge betalte barnebidrag, så er det fedre som i samtlige tilfeller betalte. Ifølge Nav dreide det seg om 15 fedre mellom 2015 og 2019.

Flere dager etter at Nav informerer Nettavisen om tallene for 2015 - 2019, melder Nav at de har gått gjennom 2020-tallene og funnet at av seks bortføringer dette året, måtte en eller to mødre betale bidrag.

Nettavisen har ikke fått kjennskap til hva som skjer i alle de andre bortføringssakene som meldes til Nav. I 2019 opplyste Nav til Nettavisen at de mellom 2015 og 2018 fikk melding om 113 saker. Regjeringen registrerte 161 bortføringer i denne perioden.

Pengene innbetalt, blir satt på sperret konto. Nav kan bestemme at utbetalingen skal fortsette når stopp i utbetalingen ikke lenger vurderes som et forholdsmessig inngrep, eller når bortføringen ikke lenger blir klassifisert som bortføring.

- I dag blir barnekidnapping premiert. Mange av disse mødrene kan bli hjemmeværende med en inntekt (barnebidrag fra Norge) som er bedre enn en vanlig lønn i landet de oppholder seg, sa advokat Morten Furuholmen til Nettavisen i 2019.

Etter at denne artikkelen kom ut, presiserte Nav at de aldri utbetaler bidrag til barnebortfører. Nav definerer det nemlig ikke som barnebortføring når saken er avsluttet, og saken kan være avsluttet ved at domstol i utlandet avgjør at barnet ikke skal returneres til Norge etter Haagkonvensjonen. For Fredrik Engebakken og andre foreldre i Norge, så er barnet likefullt bortført fra Norge, selv om Nav ikke lenger definerer det slik. Politikere som lagde loven, mener at Nav praktiserer den feil. Les egen sak: Barnebidrag til barnebortførere: Bred støtte til å rydde opp i lovverket

Flertall for å stoppe barnebidrag ved sabotasje

- At det skal betales barnebidrag når barnet ulovlig tas med utenlands er helt feil, sier Frp-politiker Hjemdal til Nettavisen. Hun har lenge vært engasjert i temaet og var i høst med å fremme forslag om å endre loven (les dok 8-forslag her).

I dag er Navs praksis at barnebidraget skal følge barnet, helt uavhengig av hvem av foreldrene som egentlig skal ha samvær.

- Barnebidrag skal sikre barnets rett til forsørgelse fra begge foreldrene og innebærer en plikt for den forelderen som ikke bor fast med barnet til å betale barnebidrag. Den andre forelderen mottar bidraget og forvalter det på vegne av barnet. Barnets rett til forsørgelse begge foreldrene står veldig sterkt, sier Navs avdelingsdirektør Liv T. Espedal.

Mandag skal altså spørsmålet om samværsabotasje og barnebidrag diskuteres i Stortinget. Flertallet av partiene har under behandlingen i familie- og kulturkomiteen innstilt på at lovverket og/eller praksis må endres slik at det ikke skal være økonomisk gunstig å forhindre samvær.

Flertallet ønsker også at det skal bli strengere reaksjoner ved samværsabotasje, og at langvarig sabotasje skal være selvstendig grunn til å overføre den daglige omsorgen for barnet (se innstilling her).

- Dette er et sterkt signal om at en samlet komité forventer endringer, sier Hjemdal.

Kan være praktisert feil

Frps familiepolitiske talsperson har stilt spørsmål ved om Nav i dag praktiserer lovverket feil, og at loven derfor egentlig ikke har behov for endring. Statsråd Kjell Ingolf Ropstad har forsvart Navs praksis. Flere forskere sier til TV 2 at Nav praktiserer loven feil.

Professorene Asbjørn Strandbakken og Camilla Bernt ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen, har gjennomgått argumentasjonen og konklusjonen i svaret til Ropstad. De mener den er feil. Du kan lese Ropstads svar, med professorenes kommentarer, her.

Mannsforum og flere fedre har nå engasjert advokat, og vil ta ut søksmål mot staten for å teste loven og for å kreve erstatning for barnebidrag som ikke skulle vært innkrevd.

- Nå arbeider vi med å avklare hvorvidt Nav-praksis er i tråd med lovgivers intensjon hva gjelder bidragsreglene, og deretter så ønsker vi å fremme et massesøksmål, sier Marie Sølverud i Advokatfirmaet Sølverud til TV 2.

I forbindelse med den eksterne juridiske gjennomgangen av Ropstads forsvar av Nav, har Hjemdal stilt et nytt spørsmål til statsråden.

- Som ombudskvinne er det er viktig for meg at disse anklagene tas alvorlig og at alle fakta kommer på bordet. Derfor har jeg i et nytt skriftlig spørsmål utfordret familieministeren på dette, sier hun. Du kan lese spørsmålet her.

Saken debatteres 8. mars i Stortinget.