Hver eneste dag betaler NAV ut 1,2 milliarder kroner til norske trygdemottakere.
Hvor mye hver enkelt får, er politisk bestemt, og avhenger av hva man vurderer at folk må få for å klare seg med det norske kostnadsnivået.
To av de store utgiftene handler om folk som midlertidig ikke er i stand til å gå på jobb:
- Sykepenger: 39,3 milliarder kroner
- Arbeidsavklaringspenger: 32,1 milliarder kroner
Når det gjelder sykepenger får arbeidstakeren inntil 599.148 kroner i året (6 G).
Trygden blir lavere når de går over på arbeidsavklaringspenger (AAP). Da får trygdemottakeren inntil to tredjedeler av de det tjente før de ble syke, med en maksutbetaling på 391.500 kroner i året (66 % av 6 G).
Begge disse trygdeytelsene er ment for arbeidstakere som i kortere eller lengre tid er helt eller delvis arbeidsudyktig, og motstykket til å få pengene er at arbeidstakerne plikter å være med på tiltak for å komme tilbake på jobb.
Selv om ikke NAV kan nekte deg penger fordi du drar ut av landet, så vil langvarig utenlandsopphold ofte gjøre at du bryter kravet i aktivitetsplanen. Og da skal du heller ikke ha trygden. Når er det rundt 115.000 personer som mottar arbeidsavklaringspenger.
Lignende plikter finnes for sykepenger. «For å få rett til sykepenger skal du så tidlig som mulig forsøke deg i aktivitet som har med arbeid å gjøre. Hovedregelen er at du har plikt til å være i slik aktivitet innen åtte uker», heter det i NAVs regler.
Folk som får sykepenger skal få en oppfølgingsplan og arbeidsgiver plikter å legge til rette for at man kan jobbe så mye som mulig. Også her vil langvarige utenlandsopphold stikke kjepper i hjulene for slike planer.
Det er viktig å ha disse nyansene med seg når aviser over hele landet nå er fylt opp med intervjuer av ofre for NAV-skandalen. Uten å ta stilling til hver enkelt sak, så skal alle som har fått slike trygdeytelser ha fått informasjon om at de ikke kunne dra utenlands.
Noen dro likevel og ble straffet for det alle trodde var brudd på lovverket.
Nå kan de få store erstatninger for det som kalles justismord.
Samtidig er det utvilsomt en skandale at Norge implementerte EUs trygderegler feil, og at feilen ikke ble oppdaget verken av politisk ledelse, NAV, påtalemyndigheter, forsvarere eller domstolene.
Det politiske ansvaret for NAV ligger under arbeidsministeren, og der går det en rekke fra Hanne Bjurstrøm (Ap) som innførte feilregelen i 2012, til Anniken Hauglie (Høyre) som i dag har ansvaret for feltet.
Det blir vanskelig å finne en enkelt syndebukk for en feil som opprinnelig ble gjort da jurist Hanne Bjurstrøm (Ap) var arbeidsminister i juni 2012 og der den opprinnelige feilen førte til mange år med følgefeil både hos den lovgivende, dømmende og utøvende statsmakt.
Men hvis NAV-skandalen utvikler seg som slike skandaler flest, så er det vel en byråkrat som blir syndebukken. Sigrun Vågeng ble sjef for NAV først mot slutten av 2015, men hun hadde utvilsomt ansvar for at NAV ikke øyeblikkelig tok affære da Trygderetten snudde i 2017.
SV og Lysbakkens egen statsråd innførte regelen som fengsler folk på feil grunnlag
NAV-skandalen vil gå sin gang, og det blir opp til NAV og domstolene å beregne hva folk har til gode og hvilken erstatning de får for å ha sittet i fengsel på uriktig grunnlag.
NAV understreker at det bare er de som ble ble tatt fra penger utelukkende fordi de var i EØS-området, som vil få penger etterbetalt. Med andre ord ikke de som eksempelvis brøt aktivetsplikten eller oppfølgingsavtalene.
Men NAVs og domstolenes feilaktige lovforståelse bør ikke føre til at man slutter å kreve aktivitet fra trygdemottakere som helt eller delvis er midlertidig ute av arbeidslivet.
Trygdejuks forekommer, og det vil være alvorlig om NAVs arbeid med å avsløre trygdejuks blir svekket. Det vil i så fall svekke grunnmuren for den norske velferdsstaten.
Men trygdeeksport er også en fare. Maksutbetalinger på henholdsvis rundt 390.000 (arbeidsavklaringspenger) og 600.000 kroner (sykelønn) er rimelig i et høykostland som Norge.
Men hvis man bare kan ta med seg pengene ut av landet - og gi blaffen i aktivitetsplikt og oppfølging - blir det urimelig.
I store deler av Øst-Europa vil slike utbetalinger plassere deg i øverste sjikt blant de høytlønte, viser inntektsstatistikken fra Eurostat.
Flere offentlige utvalg har advart mot slik trygdeeksport i mange år, og et mulig tiltak er å gå bort fra pengestøtte og over på tiltak og ytelser som må tas ut i Norge.
Et eksempel er å fjerne kontantstøtten, men å innføre gratis barnehage for de minste. Et annet eksempel er å avhjelpe barnefattigdom ved å gi barna aktivitetskort.
Når det gjelder uføretrygd og alderstrygd, så er det en frihet for enhver å være hvor man vil, og bruke pengene til det man ønsker.
Men det blir noe annet med sykepenger og arbeidsavklaringspenger, siden hele hensikten med ytelsen er å avhjelpe et midlertidig tap av inntekt og bidra til å få folk tilbake på jobb.
Å få til det er umulig hvis trygdemottakeren lever som høytlønnet i hjemlandet og er vanskelig å følge opp. I verste fall blir den norske trygden et middel som holder folk ute av jobb.
PS! Hva mener du? Er det greit å ta med norske trygdepenger til utlandet? Skriv et leserinnlegg!