Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Influenser Isabel Raad må tåle til dels kraftig kritikk for at hun har valgt å reise til og oppholde seg i Dubai over flere uker til tross for sterke oppfordringer til å unngå unødvendige reiser mens koronapandemien fortsatt herjer.

Hun vil dog kun svare på kritikken via egne kanaler og nekter å la seg intervju av journalister. Det er et valg hun kan ta, men som også blir kritisert av blant annet ekspert på presseetikk Gunnar Bodahl-Johansen i Nettavisens sak tirsdag.

Les saken: Isabel Raad nekter å svare pressen: Deler meldinger fra journalister

Siste ord er garantert ikke sagt om akkurat dette, men det er en annen ting jeg får lyst å adressere i denne «sagaen».

Raad ønsker altså ikke å benytte seg av tilsvarsretten hun har rett på ifølge Vær varsom-plakaten, men har i stedet pepret sin egen story på Instagram der hun gir sitt syn på kritikken og argumenterer for sin sak.

Dubai-turen er overhodet ikke forbudt ifølge gjeldende restriksjoner, men kritikken går blant annet på hvorvidt dette var en «nødvendig reise» eller ikke. Raad har også flere valide poeng i sin argumentasjon: Hun peker blant annet på innenriksreiser med fly, landslag i fotball og langrenn og andre idretter som reiser for å gjennomføre konkurranser og så videre. Begge deler er avgjørelser tatt fra øverste hold som absolutt kan debatteres.

Men hun gjør også en annen ting: Raad henger ut norske journalister for å gjøre jobben sin. Hun poster skjermbilder av sms-er og meldinger hun har fått fra journalister i norsk presse som tar kontakt for å gi henne tilsvarsrett.

Med bildene følger delvis nedlatende kommentarer som «omg, har journalister så lite å gjøre at jeg blir den viktigste nyheten» og «de fortsetter jakten på Norges viktigste nyhet» og «Breaking News» – sammen med diverse grimaser og tøyse-selfier av Raad.

Her er det behov for en nyansering: Nei, Isabel Raad. Det er ikke du som er den viktigste nyheten i Norge nå.

Det er koronapandemien som er den store nyheten – og hvordan både vanlige og profilerte folk oppfører seg, hvor grensene går for hva som er brudd på smittevern og restriksjoner, debatt om hvorvidt smittevernregler og restriksjoner er fornuftige eller ikke, hvordan myndighetene og helsefaglige eksperter skjøtter sin makt overfor samfunnet og oss som bor i Norge, som er saken.

Forsøket på å bekjempe koronapandemien og jakten på den «normale» hverdagen har ikke bare preget nyhetsbildet i ett år snart, det har til tider nærmest vært hele nyhetsbildet.

Det er denne arenaen du har trådd inn på med reisen til Dubai som er delt til din store følgerskare i sosiale medier. Som har skapt reaksjoner og debatt – som du etter hvert selv har kastet deg inn i offentlig – dog kun via dine egne kanaler. Og uten å ville svare på spørsmålene til disse journalistene som «ikke har noe bedre å gjøre». Både handlingen om å reise til Dubai og valget om å dele dette offentlig via sosiale medier, samt beslutningen om å kommentere kritikken og argumentere for ditt standpunkt blir et aktuelt eksempel, som jeg mener i høyeste grad har nyhetsverdi.

Det er fristende å lure på om Isabel Raad dermed mener at det ville vært bedre om journalistene ikke tok kontakt for tilsvar når du ble utsatt for kritikk og debatt i en større offentlig samtale, gjennom pågående nyhetsdekning av koronapandemien.

Og en siste ting: Debatten og den offentlige samtalen i Norge har behov for flere stemmer, nyanser og meninger, ikke færre.

Nettavisen har forsøkt å komme i kontakt med Isabel Raad i forbindelse med denne kommentaren. Raad har foreløpig ikke besvart Nettavisens henvendelser, men delte derimot dette skjermbildet på Instagram for få sekunder siden: