Gå til sidens hovedinnhold

Nei til handleposer i pasienttaxien

Bevegelseshemmede Unni Berg (56) har lenge pleid å handle mat etter timene hos fastlegen, før hun tar pasienttaxi hjem. Det får hun ikke lov til.

(Rb.no) – Det er nesten ikke til å tro, fortviler Unni Berg.

I snart to år har 56-åringen, som er avhengig av krykker på grunn av en medfødt muskelfeil i venstrebeinet, fått dekket drosje mellom hjemmet på Finstadjordet og fastlegen på Skårer legesenter, gjennom Pasientreiser.

Berg, som også har diabetes og prolaps i ryggen, sliter ofte med sterke smerter og har vondt for å bevege seg. Derfor har hun benyttet legebesøkene til å «slå to fluer i en smekk»:

– Etter legetimene har jeg gått innom matbutikken og apoteket, som ligger rett ved legesenteret, for å handle mat og hente medisiner. Så har jeg gått tilbake utenfor legesenteret og fått legesekretæren til å bestille drosje hjem for meg. Da har jeg også fått hjelp av drosjesjåførene til å bære handleposene, forteller Berg til RB .

Kjørekontoret reagerte
Nylig opplevde hun imidlertid en episode som førte til at hun sendte en klage til kjørekontoret hos Pasientreiser Oslo og Akershus.

– Det var en drosjesjåfør som sa at fordi det var en pasientreise så var det ikke hans jobb å bære handleposer for meg. Jeg ble først sjokkert og forfjamset, men etter en litt amper diskusjon tok han til slutt posene motvillig, forteller Lørenskog-kvinnen.

Unni Berg sier hun levde i den tro at det var uproblematisk at hun gikk innom butikken etter legetimene, før hun reiste hjem med pasientdrosje.

– Jeg har fått lov av butikken til å trille med meg handlevogna og står alltid klar og venter på drosja på samme sted som om jeg kommer rett fra legen, og til det tidspunktet som drosja er bestilt til. Jeg har aldri oppfattet at det ikke er i orden, sier 56-åringen.

Men ærendene mellom legebesøket og hjemreisen viste seg å være svært problematiske for kjørekontoret. Da de ble oppmerksomme på praksisen, ved at de mottok sjåførklagen fra Berg, satte de straks ned foten.

Denne saken er levert av Romerikes Blad. Les flere nyheter på rb.no

(saken fortsetter)

Trodde ikke det hun hørte
Kjørekontoret meddelte Skårer legesenter at de måtte informere Unni Berg om at hun ikke har anledning til å handle etter legetimer, så lenge hun får drosjetransport dekket av Pasientreiser.

Berg trodde knapt det hun fikk høre fra legesenteret.

– I stedet for å handle på én og samme tur, må jeg nå først ta drosje rett hjem fra legesenteret, for så å reise ut igjen for å handle mat og hente medisiner. Forstå det den som kan, sier Unni Berg.

Fastlegen: – Framstår byråkratisk

Føler seg straffet
På grunn av store bevegelseshemninger har Unni Berg også TT-kort fra Akershus fylkeskommune. Kortet skal dekke drosjeturer for 2.300 kroner i halvåret, fordi hun ikke er i stand til å reise med kollektivtransport.

Nå frykter 56-åringen at hun må bruke TT-kortet oftere for å komme seg til og fra butikken, fordi hun ikke lenger får handle når hun uansett er hos fastlegen cirka en gang i måneden.

– Jeg har ingen andre til å hjelpe meg. Og på grunn av sterke medisiner kan jeg ikke alltid bruke den elektriske rullestolen min til butikken, så jeg er avhengig av drosje. 2.300 kroner i halvåret strekker ikke til mye, sier Berg.

Nå føler hun seg straffet for å ha prøvd å være effektiv og selvstendig.

– Hvor vanskelig kan det være at jeg får gå innom butikken etter legetimen, og at drosjesjåføren hjelper meg med et par poser inn og ut av bilen? Å kjøre flere turer er jo dyrt, mer fysisk belastende og helt unødvendig, sier Berg.

Hun påpeker at hverdagen som bevegelseshemmet og syk er tøff nok i utgangspunktet.

– Det siste man trenger er at et kjørekontor skal gjøre hverdagen enda vanskeligere med firkantet byråkrati, sier Unni Berg.

– Reglene må følges
Avdelingsleder MayBritt Bjørgum ved Pasientreiser Oslo og Akershus bekrefter at kjørekontoret har gitt beskjed til Unni Berg og Skårer legesenter om at det ikke er anledning til å utføre private ærend etter legetimen, så lenge transporten dekkes av Pasientreiser.

– Vi fant det nødvendig å presisere regelverket overfor pasient og rekvirent, da vi ble oppmerksomme på praksisen med å handle etter legetimer ved at pasienten henvendte seg til oss med en klage, sier Bjørgum til Romerikes Blad.

Ikke private ærend
Hun viser til syketransportforskriften som blant annet sier at «pasienten har rett til dekning av utgifter ved reise når hensikten med reisen er å motta helsetjeneste og reisen er nødvendig av medisinske eller behandlingsmessige grunner».

– Det står også i forskriften at reise til apotek og andre private ærend ikke dekkes av det offentlige. Om pasienten har behov for tilrettelagt transport utover dette, det vil si private ærend, så må dette behovsprøves av kommunen, opplyser Bjørgum.

– Avstanden uvesentlig
Kjørekontoret har målt opp at det er cirka 100 meter mellom Skårer legesenter og Kiwi-butikken Berg har handlet på, men Bjørgum understreker at avstanden ikke har noe å si.

– Det er legen som avgjør hvem som har rett til å få reisen dekket gjennom Pasientreiser. Jeg er sikker på at det forekommer handling etter legebesøk der det er butikker i nærheten, men regelverket tillater det ikke. Om det er 100 meter å gå eller om legesenter og butikk ligger vegg i vegg spiller ingen rolle, sier Bjørgum.

Henviser til kommunen
– Unni Berg sier hun kun har prøvd å være effektiv og unngå unødige belastning for seg selv og det offentlige, ved å kombinere flere ærend på samme tur?

– Jeg forstår hvordan hun tenker, men vår oppgave er å sørge for at rundt 700.000 pasientreiser årlig gjennomføres på en effektiv og best mulig måte. Dette må reguleres gjennom et regelverk som må følges. Dersom man har andre spesielle behov, er det mulig kommunen kan bidra med andre tilbud og løsninger, sier Bjørgum.

Denne saken er levert av Romerikes Blad. Les flere nyheter på rb.no

Reklame

Pørni slår alle rekorder - her ser du serien gratis

Kommentarer til denne saken