Av Mathilde Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Høyre

Byrådet ønsker seg andre elever. Høyre vil gjøre skolen best mulig for de elevene man har.

Byrådet i Oslo har satt ned et utvalg som skal se på alternative modeller til fritt skolevalg.

En av modellene er loddtrekning. De som taper loddtrekningen blir plassert på skoler med ledig kapasitet. Det er litt kjedelig for den eleven som helst ville begynne på Bygg- og anleggsteknikk på Kuben vgs, men havner på en studiespesialiserende linje på Persbråten vgs.

Utvalget foreslår også kvotering av elever med svake karakterer. De ti prosent med dårligst karakterer fra ungdomsskolen får velge først. Det er litt kjedelig for den eleven som er den med 10,01 prosent dårligst karakterer - men leste akkurat litt for mye til den ene matteeksamen.

Det er ingen som påstår at fritt skolevalg er en perfekt inntaksordning, og vi må gjøre mer for å bøte på ulempene ved modellen. Oslo Høyre har for eksempel foreslått endringer i finansieringssystemet slik at enkeltskoler unngår å havne i en økonomisk nedadgående spiral dersom de har mange elever som faller ut av skolen.

Men fritt skolevalg er den mest rettferdige blant mange urettferdige. I motsetning til faktorer som kjønn, bosted eller flaks, er karakterer noe elevene kan påvirke selv.

SV, MDG og Ap har vært strategisk smarte og bedt utvalget vente til etter valget med å konkludere med en alternativ modell. Raymond Johansen og MDG har imidlertid overlatt skolepolitikken til SV, og SV er forfriskende ærlig. De går til valg på å erstatte fritt skolevalg med en annen modell som gir en «jevnere fordeling» av elevene.

Spørsmålet jeg sitter igjen med er følgende: Hva slags kunnskap er det byrådet venter på?

Dersom man har loddtrekning kan det godt være at det blir en litt jevnere fordeling av elever med svake karakterer på de ulike skolene. Det kan godt være man i større grad lykkes med å «redistribuere» elevene. Men man plasserer samtidig ungdommer i båser, overser deres egeninnsats, og gir dem fordeler og ulemper basert på flaks.

Dersom man kvoterer inn de 10 prosentene med dårligst karakterer får man kanskje også en litt jevnere fordeling. Men det betyr samtidig at den eleven som jobbet hardt og kapret seg den 4-ern i samfunnsfag, får velge skole sist.

Det er heller ingenting som tyder på at de minst populære videregående skolene i Oslo, eller de elevene med dårligste karakterer, automatisk blir bedre av en annen inntaksmodell. Snarere tvert imot. Skal vi hindre at sosiale forskjeller går i arv, må vi starte tidligere.

Vi må styrke oppfølgingen av de barnehagene og skolene som har større utfordringer, prioritere lesing, skriving og regning og bygge et lag rundt elevene med PP-tjeneste, miljøarbeidere og en god skolehelsetjeneste. Vi må ha en tiltaks-trapp på plass for alle elever med høyt fravær, og ha en bedre overgang fra ungdomsskole til videregående skole.

Høyre har høye ambisjoner på vegne av Oslo-skolen og Oslos elever. Oslo har flere eksempler på videregående skoler som har lykkes med å snu seg rundt, tilby gode studielinjer og få flere søkere. Oslo har også flere eksempler på elever med dårlige karakterer og lav motivasjon som gjenfant mestringsfølelsen og læringsgleden - fordi de møtte en god lærer og et godt støttesystem.

Det er mulig. Men da må man ha troen på hver enkelt elev, og ikke snakke om dem som en byrde som må omfordeles i systemet.