RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Nestor refser norsk «skremsels-propaganda»

Foto: Bente Bjercke (Bente Bjercke)
Sist oppdatert:
- Siv, du kan «bruke» flere milliarder mer.

Seniorrådgiver i tenketanken Res Publica, professor Erik Reinert, er ikke som alle andre økonomer her hjemme på berget. Alle advarslene mot for mye oljepengebruk fnyser han av.

- Det er faktisk ikke likegyldig for Norge om vi «bruker» oljepenger på ny infrastruktur eller om vi bruker dem på å betale ut uføretrygd, sier Reinert til Nettavisen NA24.

- Siv, du kan «bruke» flere milliarder mer, bare du investerer dem riktig, fortsetter han.

Herjer fritt i Finansdepartementet

Reinert mener hovedproblemet i den norske økonomiske politikken i dag, er en spesiell type økonomisk tenkning som får herje fritt i Finansdepartementet uten at noen sier dem imot.

- Som den kjente økonomiprofessoren ved Universitetet i Oslo, Johan Vogt, sa en gang; det fins bare to partier i Norge, Finansdepartementet og alle de andre, sier Reinert, og humrer.

- Hvis alle tenker likt, risikerer vi at alle tar feil samtidig. Finansdepartementet har altfor mye makt, fortsetter Reinert.

- Carl Ivar har forstått det

Han mener hovedproblemet ved den økonomiske debatten i Norge – også når det gjelder oljepengene – er at det stadig er én eneste vinkling som dominerer, og det er en der investeringer og forbruk rotes sammen under begrepet «bruk».

- I gamle dager het «en utgift til inntekts ervervelse», altså en investering. Det andre er bruk i betydningen forbruk som ikke kaster noe av seg i fremtiden, sier Reinert.

Professoren trekker fram Carl I. Hagen som var en av de første politikerne som forsto seg på dette skillet.

- Carl I. Hagen som tidligere næringslivsleder forsto det. Vi trenger flere politikere med næringslivserfaring, sier Reinert.

I Carl I Hagens tid var det et fornuftig krav fra Fremskrittspartiet at man måtte skille mellom statens forbruk og statens investeringer. Spørsmålet man må stille seg, ifølge Reinert, er om man har noe igjen på balansens aktivaside etter at oljepengene er «brukt»?

- Hva dette gjør for handlingsregelen vet jeg ikke, det eneste jeg vet er at vi får en langt mer nyansert og nyttig debatt som vil hjelpe verdiskapningen i Norge, sier Reinert.

Han mener det ikke er likegyldig for Norge om vi «bruker» oljepenger på ny infrastruktur eller om vi bruker dem på å betale ut uføretrygd.

- Spetalen har helt rett

Han trekker fram investor og milliardær Øystein Stray Spetalen, som han mener har helt rett i «Det Store Intervjuet» med Nettavisen for en måneds tid siden.

- Infrastruktur er ekstremt viktig. Og de som sier at man får inflasjon da, snakker mot bedre viten. Får man bedre veier, ja da kan man bevege seg fortere og det skaper deflasjon, ikke inflasjon, sa Spetalen.

- Tenk hvis du skjøt ut en bra bane opp til Nittedal, slik at du vil bruke 10 til 12 minutter til sentralbanestasjonen. Da vil jo boligprisene i Oslo falle, hvis man klarer å bygge bra med hus på Nittedal. Det er jo inflasjonsdempende, sa investoren videre.

LES HELE SPETALEN-INTERVJUET HER: - Jens Stoltenberg har en skjult formue på 45 millioner

Misforstått privatisering

Reinert mener at politikere som driver med økonomisk politikk bør også kunne sette opp en balanse, der man ser forskjell på investeringer og forbruk og også på faste og variable kostnader.

Han trekker fram regjeringens syn på bruken av privatskoler som fjerner volumet fra de offentlige skolene og gjør det vanskelig å opprettholde tilbudet for dem som ikke har råd til privatskoler.

- En Civita-frihet som virker ødeleggende på velfungerende deler av det norske samfunn som er bygget opp over lang tid. Dette perspektivet får man bare når man ser forskjell på faste og variable kostnader, men det er ikke noe samfunnsøkonomer har for vane å gjøre, sier Reinert.

- Finansdepartementet, og dermed politikerne, har et fullstendig feilaktig syn på at investeringer skaper inflasjon på samme måte som bruk, fortsetter han.

Reinert har imidlertid ingen tro på at Erna & co. og den nye blåblå regjeringen vil utfordre Finansdepartementet på dette som virkelig er et fornuftig punkt.

- En nasjon må også sees som en produksjonsbedrift, ikke som Norge har en tendens til å se på seg selv, som en nasjon som skal gå av med pensjon, sier Reinert.

For noen år siden var han på et tysk universitet og ble bedt om å være med på et møte der en tysk student skulle legge fram planen om sin doktorgrad om Norges bruk av oljepengene.

- De tyske professorene trodde ikke på i hvilken grad vi hamstret oljepenger og underinvesterte i verdiskapning hjemme, sier Reinert, som trekker fram Singapore som et land vi har mye å lære av.

- Vi har svært meget å lære av Singapores bruk av noe som ligner vårt oljefond, fortsetter han.

«Banale» Civita-friheter

Mye tyder på at den nye regjeringen vil gi oss «banale» Civita-friheter, som på sikt er ødeleggende, ifølge Reinert.

- Som NHO også antyder vil friheten til å gjøre innkjøp på supermarkeder på søndag øke bedriftenes kostnader på en måte som gjør at prisnivået vil stige. Kjedenes kamp om markedsandeler er så stor at det er naturlig at ingen tør å la være å ha søndagsåpent. Men resultatet blir i praksis at vi som gjør innkjøp resten av uken vil måtte subsidiere søndagsshopperne, sier Reinert.

Han trekker også fram de blåblås tanker om å åpne for «fri konkurranse» i brevpost, som helt misforstått kapitalisme.

- Postverket er en bedrift med enorme faste kostnader, som leverer en flott tjeneste. En Civita-frihet de blåblå vil gi oss er «fri konkurranse» i brevpost, noe som vil fjerne omsetning fra Posten, som dermed vil måtte redusere sine tjenester, spesielt i periferien. Det blir mindre omsetning å fordele de store faste kostnadene på, sier Reinert.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere