Gå til sidens hovedinnhold

Nettavisen felt i PFU

Nettavisen er felt i PFU for en artikkel om Astrologiskolen.

Den innklagede artikkelen slår fast i tittelen at "Astrologiskolen Herkules får millioner i statsstøtte".

Pressens faglige utvalg (PFU) påpeker at det i brødteksten fremkommer at det ikke er skolen, men at eventuelle studenter som søker studiestøtte (ikke statsstøtte), potensielt – til sammen – kan få millioner.

Utvalget merker seg også at omtalen av den potensielle studiestøtten er misvisende idet Nettavisen i sin beregning ikke har tatt hensyn til at studentene ved astrologiskolen kun kan søke om støtte til deltidsstudier.

Det potensielle tallet vil derfor være lavere enn Nettavisen påstår.

Etter utvalgets mening er Nettavisens vinkling både feilaktig og uten dekning i stoffet, jf. VVP 3.2, om kildekritikk og kontroll av opplysninger, og VVP 4.4.

Her følger hele uttalelsen fra PFU:

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Nettavisen publiserte i april 2019 en artikkel om Astrologiskolen Herkules, etter at

astrologistudiet i mars ble godkjent som fagskoleutdanning. I artikkelens tittel sto det: «Får millioner i statsstøtte – nekter å la seg intervjue». I artikkelen uttalte også en representant for organisasjonen Skepsis seg kritisk til godkjenningen.

Klager er Astrologiskolen Herkules AS ved Gisle Henden, som mener Nettavisen har brutt en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP). Klager avviser at han har nektet å la seg intervjue «dersom Nettavisen intervjuet noen med kritisk innfallsvinkel». Klager opplyser at han aldri satte et slikt krav, men derimot begrunnet sitt avslag med at han ikke fant det formålstjenlig å gå i debatt med personer som mangler kunnskap om faget.

Slik klager ser det, har Nettavisen dessuten publisert feil, fordi grunnstudiet ikke kvalifiserer til støtte. Den mulige støtten ligger også langt lavere enn Nettavisen påstår, ettersom det handler om deltidsstudier.

Videre mener klager at Nettavisen gir et feilaktig inntrykk av at studiene skal gjøre studentene i stand til å drive terapi eller behandle sykdom og lidelse. Slik klager ser det, fremsettes det også beskyldning om at skolen «i verste fall er ute etter å svindle og ødelegge helsa til folk», noe klager mener skolen skulle fått imøtegått samtidig.

Nettavisen avviser påstandene om presseetiske brudd, og mener å ha dekning for det publiserte. Om klager «nektet å la seg intervjue», eller bare «takket nei», er etter redaksjonens mening kun en «gradsbøyning av filologisk interesse». Nettavisen mener også begrepet statsstøtte er dekkende og inkluderer støtteformer som studielån. Slik avisen ser det, fremgår det dessuten tydelig at de publiserte tallene er hypotetiske da det handler om potensiell støtte. Videre mener Nettavisen at den måtte kunne gjengi synspunktene til en som er kritisk til at skolen er godkjent. Slik avisen ser det, har ordet «svindel» dessuten en videre betydning enn den rent juridiske. For øvrig mener Nettavisen å ha gitt klager flere muligheter for samtidig imøtegåelse, men at klager hver gang har uttrykt at han ikke ønsket å bidra.

Nettavisen viser derfor til siste del av VVP 4.14, om at debatt, kritikk og nyhetsformidling ikke kan hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) merker seg at Nettavisen har valgt en skarp vinkling med en konstaterende tittel. Som utvalget har uttalt flere ganger, må mediene selvsagt kunne spisse og forenkle, men vinklingen må ikke gå lenger enn det er dekning for i stoffet, jf. VVP 4.4.

Når det gjelder påstanden om at klager har nektet å la seg intervjue, kommer utvalget til at Nettavisen har dekning for påstanden. Ut fra det som er forelagt PFU, mener utvalget at Nettavisen måtte kunne forstå – og omtale – klagers intervjuavslag slik avisen gjorde. Utvalget merker seg i denne sammenheng at Nettavisen dessuten siterte fra skolens hjemmesider og derigjennom også refererte klagers poeng om at han ikke ville bidra i omtalen fordi skolen ikke finner det formålstjenlig å gå i debatt med personer som «står helt uten kunnskap om faget, saken og gjeldende lovverk».

Utvalget konstaterer også at Nettavisen i kontakten med klager før publisering, ga klager muligheten til å kommentere den generelle kritikken som ble rettet mot skolen.

Nettavisen gjorde imidlertid ikke klager kjent med kritikken fra Skepsis, som ble sitert i artikkelen. Selv om kritikeren bruker sterke ord om godkjenningen, og utvalget kan forstå at klager opplever det rammende å bli omtalt i denne konteksten, mener utvalget at Nettavisen ikke var forpliktet til å innhente samtidig imøtegåelse (jf. VVP 4.14). Derimot mener utvalget at det handlet om et meningsangrep som utløser retten til tilsvar, jf. VVP 4.15. Kritikken var rettet mot systemet som har godkjent astrologiutdanningen. Slik utvalget ser det, er det mest problematiske i den påklagede publiseringen at Nettavisen gjennom tittel og ingress gir inntrykk av en realitet, idet avisen slår fast at «Astrologiskolen Herkules får millioner i statsstøtte».

Det fremgår ikke noe annet sted i artikkelen at skolen får millionstøtte. I brødteksten fremgår det derimot at eventuelle studenter som søker studiestøtte (ikke statsstøtte), potensielt – til sammen – kan få millioner. Utvalget merker seg også at omtalen av den potensielle studiestøtten er misvisende idet Nettavisen i sin beregning ikke har tatt hensyn til at studentene ved astrologiskolen kun kan søke om støtte til deltidsstudier. Det potensielle tallet vil derfor være lavere enn Nettavisen påstår. Etter utvalgets mening er Nettavisens vinkling både feilaktig og uten dekning i stoffet, jf. VVP 3.2,

om kildekritikk og kontroll av opplysninger, og VVP 4.4.

Nettavisen har brutt god presseskikk på punktene 3.2 og 4.4 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 19. juni 2019

Alf Bjarne Johnsen, Anne Weider Aasen, Stein Bjøntegård, Liv Ekeberg, Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Kristin Taraldsrud Hoff

Kommentarer til denne saken