Det var revisjonsselskapet Ernst & Young (EY) som klaget Nettavisen inn for PFU etter en artikkel der en av selskapets utredere var blitt omtalt.
Ved å omtale den tidligere politimannen Ole Jakob Øglænds tilknytning til en sak som hadde endt med kritikk for justismord, mente EY at Nettavisens artikkel bar preg av å være et karakterdrap og klagde avisen inn for brudd på fem punkter av Vær varsom-plakaten.
PFU felte onsdag Nettavisen på to av de fem punktene EY mente var brutt: punkt 3.2 om bredde og kontroll av opplysninger og 4.14 om mulighet for imøtegåelse.
Utvalget mente Nettavisen var i sin fulle rett til å omtale utrederens historie, men at den burde opplyst den tidligere etterforskeren personlig om hva saken gjaldt, for å sikre mulighet til imøtegåelse. PFU mener også at Nettavisen ikke fikk med relevante opplysninger i sin omtale av da den utelot at Øglænd i ettertid har vært sentral for å utvikle nye avhørsmetoder i politiet.
Du kan lese hele uttalelsen fra PFU om Nettavisen nederst i saken.
I samme møte avgjorde PFU at avisen Vårt Land ikke brøt god presseskikk i sin omtale av stiftelsen Født Fri.
Det var daglig leder av den nå konkursrammede stiftelsen Født Fri, Shabana Rehman, som klaget avisa inn for PFU etter at den hadde omtalt flere interne varsler om blant annet økonomisk rot, skriver fagbladet Journalisten.
Rehman reagerte på omtalen, mente seg forhåndsdømt og klaget på at hun ikke hadde kommet til orde i avisas dekning. Hun mente Vårt Land hadde brutt flere punkter i pressens Vær Varsom-plakat.
PFU har derimot slått fast at Vårt Land ikke brøt reglene for god presseskikk i sin omtale. Etter en diskusjon, der det ble vurdert om avisa skulle få en form for mild kritikk, konkluderte utvalget med ikke å rette noen kritikk mot avisa.
(©NTB)
Nettavisen har brutt god presseskikk
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Nettavisen publiserte i oktober 2020en artikkel der det ble rettet kritikk mot en rapport fra Ernst & Young (EY). Revisjonsselskapet hadde undersøkt stiftelsen Født Fris bruk av offentlig tildelte midler. I omtalen ble det spesielt pekt på en av EYs granskere, som tidligere jobbet i politiet. I artikkelens tittel het det: «Født Fri-etterforsker tidligere kritisert for justismord».
Klager erEY Oslo. Det klages med samtykke fra omtalte etterforsker. Slik klager ser det, innebærer artikkelen et «karakterdrap» på deres kollega. Klager mener kollegaen blir hengt ut for en prosessfeil begått av politiet og påtalemyndighetene for 20 år siden, en feil som politiet aktivt benyttet til å utvikle sine etterforskere i ettertid. Klager påpeker at deres kollega var en del av arbeidsgruppen som utviklet den avhørsmetodikken som norsk politi i dag benytter, noe som ikke kommer frem i artikkelen. Etter klagers mening er Nettavisens vinkling irrelevant, og omtalen tendensiøs idet den gir et uriktig inntrykk. Det innvendes også at Nettavisen ikke ga tilstrekkelig mulighet for samtidig imøtegåelse; det ble aldri opplyst at artikkelen skulle omtale en navngitt EY-ansatt og en 20 år gammel politisak.
Nettavisen avviser brudd på god presseskikk. Avisen kan ikke se at klager har påvist noen faktiske feil, men opplyser at den ikke var kjent med at den tidligere politietterforskeren deltok i arbeidet med å forbedre politiets avhørsmetoder. Slik Nettavisen ser det, er omtalen relevant og saklig; Nettavisen mener de ansvarlige for EY-rapporten må stå ansvarlig for sitt arbeid i offentligheten. Etter avisens mening er det også gitt mulighet både for samtidig imøtegåelse og for å rette påståtte feil. Nettavisen opplever at de omtalte har vært avvisende, og ikke ønsket å medvirke.
Pressens Faglige Utvalg (PFU) konstaterer at Nettavisen tok kontakt med de omtalte før
publisering, og orienterte om at det ville publiseres kritikk mot EY-rapporten. Klager må akseptere at pressen retter et kritisk søkelys på arbeidet som ligger til grunn for en offentlig rapport, men utvalget mener det er grunn til å stille spørsmål ved måten Nettavisen har gjort dette på.
PFU kan ikke se at Nettavisen har godtgjort at omtalte EY-gransker på en tydelig måte ble forelagt at saken også ville omtale ham og den tidligere politisaken. Slik utvalget ser det, er vinklingen på ham og koblingen til det tidligere justismordet så rammende at avisen skulle gjort mer for å forsikre seg om at han forsto hva slags kritikk som ville komme, jf. 4.14 i Vær Varsom-plakaten (VVP) om samtidig imøtegåelse.
Ut fra det som er forelagt PFU, finner utvalget det videre problematisk at Nettavisen ikke har gjort nok for å sikre en mest mulig korrekt fremstilling, jf. VVP 3.2. PFU merker seg at Nettavisen også innrømmer at den ikke kjente til at EY-granskeren bidro til å utvikle politiets avhørsmetoder. Slik utvalget ser det, var det noe som burde kommet frem. Det kunne utvidet perspektivet på den tidligere saken og omtaltes kompetanse.
Som utvalget har påpekt tidligere, er kontakt med angrepet part ikke bare viktig for å sikre at vedkommende får ta samtidig til motmæle, jf. VVP 4.14. Kontakt er også relevant for å kontrollere opplysninger før publisering, jf. VVP 3.2.
Journalistikk handler om utvelgelse, og mediene kan aldri fortelle alt. Det er imidlertid sentralt at mediene ikke bare omtaler opplysninger som underbygger egen vinkling, men også det som kan tale mot. Selv om enkeltdeler ikke nødvendigvis er feil, vil noen ganger utelatelser og fravær av informasjon likevel kunne bidra til ubalanse og et uriktig helhetsinntrykk. Etter utvalgets mening har det skjedd her.
PFU forstår at klager reagerer på manglene i fremstillingen, men mener likevel at henvisningen til den eldre saken ikke var usaklig og irrelevant. Utvalget vil likevel på generelt grunnlag minne om at mediene skal vektlegge både saklighet og omtanke i innhold og presentasjon, jf. VVP 4.1.
For øvrig merker PFU seg at klager henviste Nettavisen til annen omtalt part for korrekt informasjon, og at han påpekte feil og mangler i et oppfølgende innlegg i Nettavisen. I innlegget ble det lenket til den tidligere artikkelen, og innlegget bidro slik med å balansere og korrigere bildet som var tegnet gjennom Nettavisens egen publisering. Det veier likevel ikke opp for manglene i Nettavisens egen journalistikk.
Nettavisen har brutt god presseskikk på punktene 3.2 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten.
Oslo, 17. februar 2021
Anne Weider Aasen,
Stein Bjøntegård, Ellen Ophaug, Gunnar Kagge,
Ylva Lindberg, Melissa Lesamana, Erik Schjenken