I samarbeid med Amedia og InFact, tar Nettavisen temperaturen på hvordan det norske folk opplever korona-pandemien. Her kan du se hvordan mennesker i Norge opplever korona-epidemien.

Følg med: Nettavisens nyhetsstudio følger koronavirus-utviklingen fortløpende

Hvor bekymret er vi for egen helse? Hvor bekymret er vi for eldre slektninger? Hvor bekymret er vi for egen økonomi? Hvor stor tillit har vi til helsemyndighetene? Hvor stor tillit har vi til politikerne? Og hvor stor tillit har vi til statsminister Erna Solbergs evne til å håndtere krisen?

Nettavisens måler temperaturen fra null til 100, der 50 er det nøytrale snittet, der folk er verken bekymret eller ubekymret.

Vår frykt-indeks gjelder bekymring for egen helse, egen økonomi, og helsen til eldre slektninger. Den har de siste dagene beveget seg sakte opp fra 45 til 48 - vi er foreløpig altså ubekymret.

Ser vi nærmere på tallene, så viser InFact-målingen at mens folk flest er ubekymret for egen helse, er de bekymringen for helsen til eldre slektninger betydelig.

Tillit

Nettavisens Tillit-indeks viser at den er økende. Indeksen er satt sammen av tre ulike målinger: Tillit til helsemyndigheter, tillit til politikere og tillit til Erna Solbergs evne til å håndtere krisen. Både helsemyndigheter, politikere og Solberg selv har fått økt tillit de siste dagene.

- Det er mer tillit enn mistillit, og tilliten øker. Det som blir formidlet fra offentlige myndigheter blir hørt, og vi stoler på at det de sier og gjør er riktig, sier fagsjef Knut Torkel Weberg i InFact til Nettavisen.

Du kan lese mer om tilliten til Erna & Co i Gunnar Stavrums blogg her: Tilliten til Erna Solberg var elendig, men etter de tøffe tiltakene er tilliten på vei opp

Liten feilmargin

InFact-målingene baserer seg på daglige intervjuer med over 3400 personer over hele Norge. Målingene startet 12. mars. Gjennom hele krisen vil Nettavisen gi deg dagsmålinger, og vise deg hvordan frykt- og tillit-indeksen utvikler seg.

- Vi gjør så mange intervjuer at dette representerer hele befolkningen med en feilmargin på 1,5 prosent pluss/minus, sier Knut Torkel Weberg i InFact til Nettavisen.

Bekymret for eldre slektninger

De første dagsmålingene viser en liten økning i bekymring. Mens vi ennå i gjennomsnitt er ubekymret for egen helse og egen økonomi, så er vi altså svært bekymret for helsen til våre eldre slektninger.

Les ogs: Telefonstorm etter koronasvindel: – Folk må være ekstra skeptisk og mistenksom

På en skala fra 1 til 5, der 3 er nøytralt, er vi i gjennomsnitt 2,49 bekymret for egen helse og 2,45 bekymret for egen økonomi - altså er vi på den ubekymrede enden av skalaen. Her skal det sies at bekymringen har vært økende de siste dagene.

Når det gjelder våre eldre slektninger derimot, har vi bikket over til å være bekymret, med 3,89 på 1 til 5 skalaen. Også denne bekymringen har vært økende de siste dagene.

Mer bekymret enn de eldre selv

- Folk er langt mer bekymret for sine eldre slektninger helse, enn de eldre selv er for egen helse, sier Weberg.

I spørreundersøkelsen 12. mars svarte 57,2 prosent at de var ganske eller svært bekymret for eldre mennesker helse, samtidig som bare 21,2 prosent av gruppen 65 pluss svarte at de var ganske eller svært bekymret for egen helse.

Målingen viser også at kvinner er generelt mer bekymret enn menn, men kvinner har også mer tillit til myndigheter og politisk ledelse. Bare når det gjelder bekymring for egen økonomi, er kvinner litt mindre bekymret enn menn.

Mange eldre vet ikke hva de skal mene

Målingene viser også at jo eldre mann er, desto mer bekymret er mann for egen helse.

Samtidig viser tallene at mange i gruppen 65 pluss ikke har gjort seg opp en mening om situasjonen.

- De eldste er de som i minst grad har en mening om dette, mens gruppen 30 til 44 år er de som har en mest sikker mening, sier Weberg.

Les også: Korona-grep: Sjekk hva billettkontrollørene gjør nå

Blant gruppen 65 pluss, svarte 15 prosent at de ikke visste om de var bekymret eller ikke, da de ble spurt 16. mars. I den første målingen 12. mars, var andelen hele 18,5 prosent.

Til sammenligning er det bare 1,4 prosent i gruppen 30-44 år som ikke har gjort seg opp en mening om de er bekymret for egen helse eller ikke, per 16. mars.