Nettavisen tar i samarbeid med Infact og Amedia jevnlig temperaturen på hvordan nordmenn opplever koronakrisen.

3009 personer har deltatt i undersøkelsen.

Halvannen måned før noen av oss logger av og inn i feriemodus, har vi stilt følgende spørsmål:

«Har du endret sommerferieplaner som følge av koronaepidemien?»

50,7 prosent svarer ja, 37,9 prosent svarer nei, mens 11,3 prosent er i tenkeboksen.

- Over halvparten har endret planene sine, blant de eldre (65+) er det 25 prosent og blant de yngre (18-29) 66 prosent, sier fagsjef Knut Weberg hos Infact til Nettavisen.

- Dette synker lineært med alder. Over halvparten svarer altså at de hadde planer om å reise eller gjøre noe de ikke får gjort, bemerker han.

Les også: Frisøren åpner mens Barnevernet sitter på Teams

Torsdag denne uken venter vi en ytterligere oppmykning av tiltakene, som ble igangsatt 12. mars.

Derfor har vi også stilt følgende spørsmål:

«Synes du smitteverntiltakene akkurat nå er for strenge, passe eller for lite strenge?»

Nesten to av tre synes dagens tiltak er akkurat passe: 64,1 prosent. 10,2 prosent synes de er for strenge, 19,3 prosent skulle ønske seg enda mer innstramming - mens 6,5 prosent ikke vet.

- Dobbelt så mange menn som kvinner synes tiltakene er for strenge, sier Weberg.

- Blant de som synes det er for lite strengt, er det ingen forskjell på kjønnene. Tallene viser at mange ikke er klare for å slippe løs. Det er de i alderen 30-44 som mener det er for strengt, dobbelt så mange som i aldersgruppen 18-29.

Les også: Strenge korona-tiltak truer toppfotballen med milliardtap etter drama på overtid

Muligens uro, men ikke noe folkeopprør mot tiltakene

Weberg sier det er de yngste som er mest engstelige.

Det er i denne aldersgruppen flest som mener det er for lite strengt, så synker tendensen lineært med alder.

Les også: Erna Solberg: Målet er å åpne Norge før sommeren

Her ser vi også noen geografiske forskjeller:

- Det er færrest som mener det er for stengt i Buskerud. I Rogaland er det tre ganger så mange synes tiltakene er for strenge.

Og konklusjonen er klar:

- Det er ikke noe folkeopprør mot tiltakene, akkurat!

Professor Bernt Aardal har også sett på tallene og mener folk kan bli mer utålmodige som tiden går.

- I det aller siste har det begynt å bli mer diskusjon om åpningen, så fremover kan det bli mer uro om dette. Men så lenge mange forventer at koronakrisen vil vare en godt stund, slik tallene her viser, tar stadig flere innover seg alvoret i krisen, sier Aardal til Nettavisen.

Han sier imidlertid at det han ikke tror på noen «folkeprotest», ettersom folk er klar over at koronakrisen blir langvarig.

Vil vare lenge

Selv om hjemmekontor er blitt en del av «den nye hverdagen» for de fleste av oss, lurer mange på hvor lenge dette vil vare. Et av spørsmålene i undersøkelsen lyder: «Hvor lenge tror du koronaepidemien i Norge vil vare?»

Annenhver nordmann tror epidemien vil vare til jul, 49,7 prosent. En av fire nordmenn, 25,6 prosent, tror det vil ta flere år å få kontroll - mens 8,8 prosent er så optimistiske at de tror det er over til sommeren. 16 prosent vet ikke.

Les også: FHI tror dødeligheten for korona er lavere enn hva forskningen nå viser

- Menn er litt mer optimistiske med tanke på når det tar slutt, men ikke særlig stor forskjell på kjønnene, sier Weberg og legger til at:

- Her ser vi ikke noen systematiske forskjeller på alder. Det er klart flest Oslo-folk som tror vi er ferdige til sommeren, 13,5 prosent. I Trøndelag, Buskerud og Agder tror kun 5 prosent at det er over til sommeren.

Ett fylke skiller seg ut når det gjelder hvor lenge vi skal ha «pauseknappen» på:

- I Rogaland tror 12 prosent at dette vil vare i flere år, mens i alle andre fylker er det 25-30 prosent vil ta flere år.

Les også: Nettavisens korona-måling: Dette synes nordmenn om omfanget av tiltakene i Norge

Frykten faller

De ferske tallene viser at frykten i befolkningen er dalende. Nettavisens frykt-indeks består av spørsmål om bekymring for egen helse, bekymring for våre eldre slektninger og bekymring for egen økonomi.

Både bekymring for egen økonomi og for våre eldre slektninger er på det laveste nivået siden målingene begynte 12. mars.

På en skala fra 1 til 5, der 3 er nøytralt, er vi nå 2,12 bekymret for egen økonomi. Da målingene startet var vi 2,32 bekymret, og tallet var 2,16 sist måling 20. april.

Vi har alltid vært mest bekymret for våre eldre slektninger. Nå er vi imidlertid kun 3,60 bekymret, ned fra 3,78 sist uke. Tallet har vært så høyt som 3,90 i denne kategorien, noe som skjedde både 15. og 18. mars.

Vi er 2,38 bekymret for egen helse. Så lavt har ikke tallet vært siden 13. mars, og sist måling var tallet 2,54.

Tillit

Tilliten til styresmaktene har lenge vært høy, og tallene er fortsatt stabile. Tillit-indeksen består av folks tillit til helsemyndighetene, de politiske myndighetene og til statsminister Erna Solberg.

Tilliten til helsemyndighetene har lenge vært høyeste, og på skalaen fra 1 til 5 har vi nå 4,02 tillit til dem, noe som så godt som likt som sist måling (4,03).

Vi har i snitt 3,63 tillit til de politiske myndighetene (ned fra 3,67), og 3,74 tillit til Erna Solberg (ned fra 3,78). Tilliten er altså noe dalende, men fortsatt høy og relativt stabil.

Professor Bernt Aardal har sett nærmere på tallene.

- Den tendensen over tid er at tilliten både til helsemyndighetene og forsåvidt de politiske myndighetene ligger på et mye høyere nivå nå enn i begynnelsen. For det første har vi en grunntillit i befolkningen, både til hverandre og til våre politikere, sier Aardal til Nettavisen.

- Så tror jeg det spiller en rolle at vi ser at tiltakene virker. Smitte- og dødstallene faller. Det gir inntrykk av rimelig god kontroll, mener han.

- Det eneste som har vært fallende er frykten for egen økonomi og egen helse. Det tror jeg også er en form for positiv reaksjon på tiltakene. Sånn sett er dette er veldig godt utgangspunkt for de strenge tiltakene, mener professoren.

Likevel - det er stadig flere som mener at de bør prioriteres når tiltakene skal oppmykes.

Les også: Investere i bolig? Ekspertene er ikke i tvil om hvilke Oslo-områder du bør gå for (+)

- I det aller siste har det begynt å bli mer diskusjon om åpningen, så fremover kan det bli mer uro om dette. Men så lenge mange forventer at koronakrisen vil vare en godt stund, slik tallene her viser, tar stadig flere innover seg alvoret i krisen.

Det mener Aardal vil gjøre myndighetenes jobb enklere:

- Trass i uenigheten, som vi hørte senest i Politisk Kvarter om fotball i morges, gjør kriseforståelsen at det neppe blir noen «folkeprotest» fordi folk forstår at dette vil vare en stund, avslutter Aardal.

Denne grafen viser hvordan utviklingen har vært når det gjelder frykt blant befolkningen og vår tillit til styresmaktene.