*Nettavisen* Nyheter.

Friske meninger

Nettstengingen kostet Iran milliarder av sårt tiltrengte kroner

Bryteren til internett - diktaturenes nye verktøy:

Mehdi Azadmehr.

- I dagens moderne samfunn er elektronisk kommunikasjon blitt en uunngåelig del av hverdagen - selv i et lukket diktatur som i Iran. Faktisk bruker diktaturregimer internett som et verktøy for å klarlegge opposisjonen og kontrollere informasjonsflyten, skriver Mehdi Azadmehr i dette innlegget Foto: (Getty Images/Privat)

Å stenge internett i dagens moderne samfunn vil ha store negative økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser.

Av Mehdi Azadmehr, førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge, Horten

Universiteter og forskningsinstitusjoner mister tilgang til forskningsdatabaser og de nyeste forskningensresultatene.

Sykehus får ikke bestilt livsviktige medisiner på kort varsel som kan være nødvendig for å redde liv.

Beredskapen kan bli satt i fare ved at værmeldingen i landet blir mindre nøyaktig da data fra værsatellitter uteblir.

Eksport- og importnæringen blir hardt rammet på grunn av mangel på kontakt med det internasjonale handelsmarkedet.

Les også: Det iranske folket roper død over diktatoren

Klikk på bildet for å forstørre. Mennesker blokkerer vei i Teheran.

VEIBLOKKERINGER: Iranere har blant annet blokkert flere hovedveier som en del av protestene den siste tiden. Foto: Nazanin Tabatabaee (WANA (West Asia News Agency) via REUTERS)

Scenarioet beskrevet over skjedde i Iran de da regimet valgte å stenge hele internett som følge av opptøyer.

Ifølge netblocks.org, en nettside som kartlegger tilgjengelighet av internett, varte nedstengingen i hele syv dager.

Diktaturer trenger også internett

I dagens moderne samfunn er elektronisk kommunikasjon blitt en uunngåelig del av hverdagen - selv i et lukket diktatur som i Iran.

Faktisk bruker diktaturregimer internett som et verktøy for å klarlegge opposisjonen og kontrollere informasjonsflyten.

En kan da spørre seg hvorfor regimet går til det ekstreme skrittet å stenge internett over så lang tid. Grunnen til det er rett og slett at presteregimet er under et press uten sidestykke - både internt i landet og fra det internasjonale samfunnet. Og de skyr ingen midler for å tviholde på makten.

Å hindre informasjonsflyt har vist seg å være en effektiv måte å stoppe opptøyer.

Denne gangen var opptøyene enda større i omfang og landsdekkende. Flere banker, bensinstasjoner og statlige bygninger ble satt i brann.

Klikk på bildet for å forstørre. Nedbrent bensinstasjon i Teheran.

ØDELAGT: Dette bildet viser en bensinstasjon i Irans hovedstad, Teheran, som ble brent ned under bensinprotestene. Foto: Abdolvahed Mirzazadeh (ISNA via AP)

Les også: Bensin eller islam?\

Brutal regime-reaksjon

Motreaksjonen fra regimet var brutal. På flere videoer som er sendt ut av Iran i ettertid kan man se opprørspolitiet med revolusjonsgarden og Basij-militsen i spissen, skyte mot demonstrantene med skarpe skudd.

Amnesty International rapporterer om 143 drepte sivile, flere tusen skade og arresterte i de tre dagene opptøyene varte. Andre nettsider har publisert navnelister med over 300 drepte.

Regimet merker nå de økonomisk konsekvensene som følge av de strenge sanksjonene fra Trump-administrasjonen, og en kostbar feilslått Midtøsten-politikk hvor målet har vært å øke sin innflytelse.

Regimet finansierer i tillegg mange religiøse institusjoner, som i tillegg driver skattefritt næringsvirksomhet. Samtidig er oljeprisen på et historisk lavt nivå, og de få literne landet klarer å selge, delvis på det svarte markedet, dekker kun en brøkdel av landets behov med cirka 80 millioner innbyggere.

Stor fattigdom

Ifølge rapporter fra den iranske regjeringen lever nå to tredeler av Irans befolkning under fattigdomsgrensa.

Les også: Jeg er så glad for at du sier det, du som har utenlandsk bakgrunn

Det er mangel på det meste av det nødvendige som medisiner og mat. Regjeringen har tidligere innført en form for kontantstøtte til befolkningen i Iran for å bøte på de økonomiske utfordringene til innbyggerne. Imidlertid innrømmet President Rouhani i en av de siste taler like før opptøyene at de i realiteten ikke har råd til denne kontantstøtten lenger.

Klikk på bildet for å forstørre. Nedbrent bygning i Teheran.

Biler kjører forbi en bygning i Teheran som ble satt i brann under voldsomme demonstrasjoner mot iranske myndigheter. Foto: Ebrahim Noroozi (AP/NTB scanpix)

En snarlig løsning på de økonomiske utfordringene viste seg å være å tredoble de sterkt subsidierte bensinprisens over natta.

Bensin satte fyr på frustrasjonen

Spørsmålet er da hvorfor kunne ikke denne prisøkningen skje gradvis for å unngå opptøyer.

Flere eksperter peker på det faktum at regimet trengte snarlige penger inn i kassa, og valget falt på bensin - noe landet har et overforbruk av.

Les også: Om noen brenner Koranen, og ingen bryr seg, har det da skjedd?

Denne plutselige prisøkningen resulterte i sterk misnøye blant de fattigste med påfølgende opptøyer og store ødeleggelser og dermed nedstenging av internett.

Kostbar nett-struping

Tall fra netblocks.org viser at kostnaden av nedstengingen av internett for Iran var cirka fire milliarder kroner i de dagene nedstengingen varte.

Dette er et stort beløp for et land som allerede sliter økonomisk, men som regimet åpenbart anser som en akseptabel pris å betale for å beholde makten.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag