Gå til sidens hovedinnhold

NHH-professor frykter at denne skatten vil øke: - Symbol på at man gjør noe

Professor Thore Johnsen advarer samtidig mot det som skjer i «Norges Monaco».

BERGEN (Nettavisen): For eller mot «formuesskatten» har blitt en gjenganger i en valgkamp hvor venstresiden har valgt «kampen mot de rike» som én vinnerstrategi.

Formuesskatten på 0,85 prosent belastes i dag dem som har netto formue over 1,5 millioner – hvor 0,7 prosent går til kommunen og 0,15 prosent til staten.

- Skatten som biter mest for de rikeste

- Det er lett å gripe fatt i formuesskatten fordi det er åpenbart at den biter mest for de rikeste, sier professor i finans ved NHH, Thore Johnsen, til Nettavisen.

- Da blir det et symbol på at man gjør noe. Altså - formuesskatten har en viss utjevningseffekt, det er det ingen tvil om – men spørsmålet er om verdien av utjevningen veier opp for tapet av manglende investeringer.

- Det tviler jeg på, legger han til.

Les også: Stordalen om formuesskatten: - Så jævla lite!

Johnsen sier videre at han frykter at vektleggingen av moral, utjevning og etikk, gjør at formuesskatten vil øke med en eventuell ny regjering.

- Men jeg håper de finner ut at vekst er viktig og at vekst forutsetter investeringer, som igjen forutsetter billig kapital. Derfor er det uheldig hvis man øker kapitalskatter.

Han peker på arve- og eiendomsskatt som bedre egnet for å skaffe nødvendig proveny.

«Norges Monaco»: - Ikke særlig fornuftig

- Hvorfor oppstår så mange misforståelser/myter eksisterer om formuesskatten, Thore Johnsen?

- Mye skyldes reell uenighet, ikke minst blant forskere selv, men også av politikere selvfølgelig, sier Johnsen.

Les også: NHH-professor med klart skatteråd til Støre

- Vi ser, som i «Norges Monaco», Bø i Vesterålen, at formuesskatten er satt kraftig ned, hvilke tanker gjør du deg om det?

- Jeg synes ikke det er særlig fornuftig at kommuner begynner å konkurrere på skatten, sier Johnsen.

- Fordi?

- For det første er uklart hvorvidt politikerne tar høyde for at de taper skatteinngang. Det er tross alt en ikke ubetydelig skatteinngang vi snakker om, proveny.

- Det andre er at det er ikke nødvendigvis de beste kommunene å bo i for en kapitalist som vil velge en lavest skatt, legger han til.

- KristianAdolfsen er en av dem som har valgt å flytte til Bø.

- Jeg går ut fra at dette er et forbigående fenomen, humrer Johnsen – og fortsetter:

- Men jeg synes også definisjonen på «arbeidende kapital» er snodig: Alt handler jo om å redusere – eventuelt unngå å øke formuesskatten. Der vil slike tiltak kunne være til hjelp i en overgangsperiode.

Ikke bare Adolfsen, men også skilegenden Bjørn Dæhlie har meldt seg som «skatteflyktning».

Les også: Milliardær Kristian Adolfsen vil flytte hjem - etter 38 år i Oslo

- Norges svar på Monaco

Bø-ordfører Sture Pedersen fikk hele 57,5 prosent av stemmene ved forrige valg, og kan dermed gjøre nesten som han vil.

- Kall det gjerne Norges svar på Monaco, så lenge det fører til private initiativ her. Vi kan ikke overleve på frisk luft og fin natur alene, sa han muntert til Nettavisen da vi besøkte Bø i fjor høst.

Pedersen har gjort det radikale skattegrepet å redusere den kommunale formuesskatten til 0,35 prosent - med virkning fra 1. januar 2021.

Intern uenighet

Også på NHH har formuesskatten fått temperaturen til å stige, etter at Skattesenteret konkluderte med at formuesskatten ikke påvirker investeringer og budrunder mellom aktører med ulik beskatning.

- Det som er den sentrale uenigheten er hvilken effekt formuesskatten har på investeringer og drift i selskaper, spesielt i ikke-børsnoterte selskap, sier Johnsen til Nettavisen.

Les Gunnar Stavrums blogg om formueskatt: Fri fantasi og politiske drømmerier at økt formueskatt skaper flere arbeidsplasser

Det er særlig tre grunner til å være varsomme med å trekke slike konklusjoner for ikke-børsnoterte foretak, påpeker Johnsen idenne kronikken i K7 Bulletin:

· For det første fordi det er så vanskelig å identifisere effektene av formuesskatt.

· For det andre fordi formuesskatten sannsynligvis gir høyere avkastningskrav for investeringer i slike bedrifter.

· Og for det tredje fordi vi ofte ikke kan skille eierskap fra ledelse og kompetanse.

Se videointervju med Kristian Adolfsen her: