RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

NOAS mener flyktningene misforstår når de blir plassert midt ute i skogen

Ann-Magrit Austenå, generalsekretær NOAS, refstad transittmottak
Ann-Magrit Austenå, generalsekretær NOAS, refstad transittmottak Foto: Privat/NOAS
- Vår opplevelse er at flyktningene ikke er bortskjemte, men at mye bunner i misforståelser, sier Ann-Magrit Austenå i NOAS.

I tre døgn har asylsøkere nektet å forlate to busser utenfor et midlertidig asylmottak i Lima i svenske Dalarna. Bakgrunnen for dette er at de mener det er for langt til sykehus og butikker, og at de ikke vil bo i skogen.

- Vi har i dag bedt namsfogden om hjelp til å frigjøre de okkuperte bussene våre, sier Kenneth Johansson i busselskapet Westin buss til Nettavisen onsdag.

For et par uker siden skrev Nettavisen om syriske Mohamad og hans høygravide kone Dua som ikke orket å bli boende på Refstad transittmottak i Oslo på grunn av forholdene.

De bor nå hjemme hos Christina Kile på Nøtterøy etter at de først møtte henne på Lesvos i Hellas.

Artikkelen fortsetter under bildet.

HYTTE: Dette bildet viser hvordan hyttene som nå brukes til å huse flyktninger, ser ut inni.

- Ikke bortskjemte

I kommentarfeltet på denne saken og en rekke andre ble flyktningene og asylmottakerne beskyldt for å være bortskjemte og utakknemlige.

Generalsekretær Ann-Magrit Austenå i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), er ikke enig i den beskrivelsen av flyktningene.

- Vår opplevelse er at de ikke er bortskjemte. Det finnes like mange ulike personligheter og ulike måter å reagere på i uventede situasjoner blant flyktningene som alle andre mennesker. Jeg tror mye av dette handler om kommunikasjon. Mange flyktninger kommer fra helt andre samfunn og et annet klima. Og de har gjerne en annen måte å organisere by og bygdesamfunn på enn i Norge, sier Austenå til Nettavisen.

Forstår uroen for å bo i skogen

Hun mener at for de aller fleste asylsøkerne er det viktigst å få saken behandlet og avklart om de får opphold eller ikke i Norge.

- Det som er viktig over tid, er å bli kjent med dem og bidra til at de lærer norsk, sier generalsekretær Ann-Magrit Austenå i NOAS.

- De kan bli urolige om de blir henvist til skogen. Hva vil det bety å være der, langt unna myndighetene som behandler saken deres. Jeg tror vi også hadde blitt urolige om vi hadde søkt beskyttelse og ble kjørt ut i skogen, langt unna dem som påvirker vår sak.

Generalsekretæren mener mye er gjort om man styrker informasjonen og kommunikasjonen i ankomstfasen.

- Bunner ut i misforståelser

- De må forstå mer av asylsystemet. Jeg tror mye bunner ut i misforståelser. De må bli forklart at der du blir plassert midlertidig ikke har noe å si for å få behandlet asylsaken. Og så må de få informasjon om at nå kommer det mange til et system som ikke er beregnet for den mengden mennesker. Det betyr ikke at de ikke får saken sin behandlet, sier hun.

En del har også reagert på at flyktningene har smarttelefoner, fine klær og tar taxi på sin reise gjennom Europa.

- Det utfordrer det bildet en del har av at flyktninger er mennesker som kommer med ingenting. På den andre siden er det mange av de som reagerer på at de kommer med mobiler og at de har satset sparepengene på transport til Norge, også de samme som problematiserer flyktninger som kommer til Norge som analfabeter og trenger hjelp til det meste, sier Ann-Magrit Austenå til Nettavisen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Syriske Mohamad al Masalkhi og kona Duaa Mohamad flyttet hjem til Christina Kile på Nøtterøy på grunn av det de mente var for dårlige forhold på Refstad transittmottak. Det reagerte mange lesere på.

Må lære seg norsk

- Hva kan flyktningene gjøre for at nordmenn skal bli mer tolerante?

- Flyktningene og samfunnet må se muligheter og raskest mulig la flyktningene få ansvar for seg selv.  Det viktigste er at de er interessert i samfunnet de kommer til og forstår at de raskest mulig må lære seg norsk.

- Hvordan skal vi ta flyktningene bedre imot?

- Mange gir klær, sko og så videre. Det er viktig. Mange skal møte en norsk vinter for første gang. Det som er viktig over tid er å bli kjent med dem, og bidra til at de lærer norsk. Politikerne vil forhåpentligvis gjøre det lettere å søke om midlertidig arbeidstillatelse mens de venter på søknaden sin. Da må folk være åpne for å gi det man har av jobboppdrag og bruke asylsøkere og gi dem muligheten, sier generalsekretær Ann-Magrit Austenå i Norsk organisasjon for asylsøkere.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere