Av Christian Bjørnæs, kommunikasjonsdirektør, CICERO Senter for klimaforskning
Nettavisen har bedt CICERO om en kommentar til innlegget til Gjertrud Røyland, den tidligere meteorologen som har meldt seg inn i Folkeopprøret mot klimahysteriet.
Det innlegget har Meteorologisk institutt allerede besvart. Vi velger derfor å heve blikket og komme med noen betraktninger om debatten innlegget har sitt utgangspunkt i.
Les også: Derfor er jeg med i Folkeopprøret mot klimahysteriet
Diskusjoner om klimatiltak og klimaforskning går høylytt både i og utenfor Facebook-gruppene Folkeopprøret mot Klimahysteriet og Folkeopprøret mot folkeopprøret. Debatten på Facebook mellom de som er «for klima» og de som er mot, er til tider krass.
Merkelapper klistres mer eller mindre ufortjent på meningsmotstandere og folk stemples som klimafornektere, alarmister, elite og så videre. Hvordan skal et forskningsinstitutt som CICERO, hvis jobb er å levere kunnskap om klimaendringer, forholde seg til dette?
Les også: Været er kaotisk, men klimaet er forutsigbart
Det er viktig å diskutere klimapolitikk. Det er nettopp gjennom diskusjon at politikk og endring får legitimitet. I CICERO følger vi med på innleggene i Folkeopprøret mot klimahysteriet, og vi ser at engasjementet blir stort når klimapolitikken berører folks hverdag.
Klimapolitikk handler om hva slags samfunn vi skal ha, og noen kjenner seg kanskje ikke igjen i den retningen politikken går. Hvordan vi forholder oss til klimaendringer er verdispørsmål, siden valgene hver enkelt av oss tar har betydning for andre.
Ifølge klimapanelet er utfordringen at alle må gjøre endringer. Hvordan disse skal skje er et demokratisk spørsmål. Folk må selvsagt engasjeres i den diskusjonen.
Det kan bli nytteløst å kreve endringer fra folk uten at det tas hensyn for eksempel til fordelingseffekter. Tilsvarende kan det bli nytteløst å kreve endringer fra folk med mindre alle andre områder i samfunnet gjør endringer. Dermed berører klimaløsningene oss alle.
Erik Stephansen: Elitens selvtilfredse klima-forakt for vanlige folk
De aller fleste nordmenn er IKKE med i en Facebook-gruppe for eller mot «klima», og de høylytte diskusjonene på begge sider av det såkalte folkeopprøret går nok de fleste hus forbi. Vi har ikke gjort noen systematisk gjennomgang av meningene som framkommer i denne Facebook-gruppen. Derimot forsker vi på nordmenns syn på klimapolitikk og resultatene viser at nordmenn er ganske positive til klimapolitikken:
• Et stort flertall av befolkningen mener klimaendringer skjer, at de har negative konsekvenser, og at menneskelig aktivitet påvirker klimaet.
• Majoriteten mener at de selv har et ansvar for å kutte egne utslipp.
• Et stort flertall anser at alle sektorer og aktører har et ansvar for at utslipp reduseres, og at ikke andre land må kutte i større grad enn Norge.
• Generelt er støtten til prisøkninger lav, og støtten til vindkraftutbygging høy
CICERO jobber med å levere fakta og kunnskap som politikere og beslutningstakere trenger for å oppfylle klimamålene, men vår jobb er ikke å utforme, vedta eller forsvare klimapolitikken. Som forskningsinstitutt gjør vi vårt for at debatten om virkemidler skal være konstruktiv, nyansert og tilgjengelig.
Erik Stephansen: Sjelden har jeg til de grader blitt idiotforklart
CICERO har arrangert egne debattmøter for folk flest om kontroversielle temaer som vindkraft, kosthold, bompenger og fortetting. Vi gjennomfører en årlig spørreundersøkelse for å kartlegge hva folk synes om ulike klimatiltak.
Dersom vi skal nå de klimamålene vi har satt oss, vil vi det neste tiåret måtte iverksette en hel masse tiltak som vil påvirke nordmenns hverdag.
For at denne politikken skal ha legitimitet, er det viktig at folk deltar i debatten og føler seg hørt. Det hjelper ikke å klistre merkelapper på hverandre og idiotforklare meningsmotstandere.